De fleste av oss kjenner de vanlige standplassene og fisketakene til ørreten i elvene våre, alt etter vann- og temperaturforhold, insektklekking og lysforhold. Som guttunge med rognetroa og en snøretamp på fire-fem meter sendte jeg ofte misunnelige blikk mot sportsfiskeren som med sine kasteevner saumfarte det meste av elva med den lekre Hardystanga og sitt overdådige utvalg av veldresserte fluer. Men heldigvis hadde jeg lært meg egne knep for å lure storfisken på kroken. Lærte meg fort å tenke som en ørret, hvor jeg helst ville vært som en sulten fisk under de skiftende forhold i livsmiljøet som vanntemperatur, vannføring og tilgangen på mat.