Det er vår. Det er april. Tiden er inne til å lure kjemperøyene i Skogseidvatnet på kroken! Den smellfeite fisken er drittlei den kjedelige maten av spillfor fra oppdrettsmerdene. Nå jager den etter.

Røyeblinken virker som en magnet. Maggoten på den lille kroken er uimotståelig. Suger gotteriet ukritisk i seg, mens forventningsfulle fiskere i båten over den, er i ferd med å ramle over bord av begeistring.

Jakt- og fiskereporter Atle Skjelde ( nederste bildet) , fast medarbeider i Norges Jeger- og Fiskerforbunds tidsskrift Jakt og Fiske, er Fiskeguidens gjesteskribent denne uka. Sammen med røye-ekspertene Trond og Geir Johansen har han opplevd eventyrfiske i Skogseidvatnet, og spiller her ut alle sine tips han fanget opp på fisketuren sammen med gutta fra Voss:

Litt av en dagsfangst!




Trond Johansen fra Voss ( bildet til høyre) er på tråden:

-65 kilo røye på én dag, synger telefonstemmen. - På to mann. Trond legger ut om rekordturen på Skogseidvatnet siste helga i mars, sammen med broder Geir.

Største røye var enorme 6,2 kilo. Så langt har de fisket 40 røyer over kiloen - røyekongene fra Skogseidvatnet.


- Om jeg vil slå følge neste helg ? spør han.

Fredag ettermiddag seks dager senere er vi på plass i utleiehuset i Hålandsdalen. Bak nærmeste haug blinker Skogseidvatnet.

Fire timers dagslys har vi til rådighet. Mer enn nok til å lure noen storrøyer, mener fiskegjengen. Denne første kvelden består fiskeflåten av åtte mann fordelt på fire båter.

Første gang vossingene slapp røyeblinka gjennom isen på Skogseidvatnet var i 1996. Allerede da hadde de usedvanlig godt drag på røya. Siden har imidlertid isen vært en sjelden gjest.


Pilkefiske fra båt ble redningen.




Sammenliknet med isfiske vil båtfiske gi et mer bevegelig fiske. Et større område blir avfisket, og med litt bris er det svært effektivt å drive over grunnene. Hele tiden med blinken slepende langs bunnen. Riktignok kan røya bevege seg høyere i vannlaget, men erfaringene til vossingene tilsier at storfisken står kloss ved bunnen på denne årstiden.

Snart er vi på vei mot røyebankene. Tre båter legger bi ved Storeholmen og Svidneholmen, mens vi slår følge med Trond Johansen til Klubben på vestsida av vannet.

- Storrøya kan fiskes hvor som helst i Skogseidvatnet, fra 15 til ned mot 30 meters dyp, informerer skipper Trond mens røyegrunna kommer stadig nærmere.



Ombygde fluestenger



Utstyret til vossingene består av ombygde fluestenger på fire til fem fot, røyeblink og maggot. Fiskesena er 0,25. Omtrent 20 centimeter over blinken frister en opphenger i krokstørrelse 10 eller 12 og ei skikkelig klyse med fersk maggot. 20 centimeter under blinken spreller klyse nummer to.

Trond har lagt sin elsk på multifilamentsnøret. Med det får han den beste kontakten med blinken, spesielt hvis avdriften er stor. Broder Geir, som er skipper på en annen båt, er av annen oppfatning: Det skal være moro å fiske, med snøre som gir etter, mener han.

Mars er storrøyemåneden. Sen vår med kjølig vann innbyr til godt fiske helt frem mot mai, og det skal helst være overskyet med bris. Da er storfangsten aldri langt unna.

Fiskeplassen kommer stadig nærmere baugen. Trond kveler suzukien. Det gjelder å utvise forsiktighet. De siste meterne tar jeg årene fatt. Kveldsbrisen er ideell, avdriften akkurat passe.




Røye på hvert eneste driv!



Like under kraftlinja, der den henger ned som en stor bue over vannet, legges årene inn. Båten manøvreres i posisjon 30 meter fra land. To røyeblinker svinges over ripa. Sakte skjener de brede skjeene ned gjennom i vannmassene.

Før blinkene når bunnen, hører jeg et jubelskrik fra nærmeste båt borte ved holmene. Kveldens første storrøye løftes ombord av Svein Stalheim.

Jeg kjenner blinken tar bunnen. Det er viktig med bunnkontakt titt og ofte. Ofte tar røya agnet nettopp når blinken ligger i ro der.

Røya kan være uhyre forsiktig når den tar maggoten. Ofte kan du så vidt merke nappet.

Da gjelder det å ha is i magen før tilslaget. Andre ganger kan fisken være mer hissig på grauten.
Det tar et kvarters tid å drive de drøye 100 meterne over røyegrunna. Så er det å ta årene fatt, tilbake til utgangspunktet under kraftlinja. Seks ganger tar vi turen, på hvert eneste driv er vi borti storrøye.

Trond hanker elegant en storfisk over ripa. Selv har jeg gleden av å kroke tre storrøyer i løpet av helga. Men båtliv har fisken ingen sans for. Når kjølen dukker opp, sier røyene takk for følget.

Syv røyer på over kiloen!




Røyekonge Trond gander fisken på kroken: 15 timer i båten denne helga har gitt syv fisker over kiloen. Jeg benytter samme fisketeknikken ; vipper blinken med ørsmå bevegelser kloss ved bunnen, eller lar den gli fristende langsmed bunnen. Røyekongen har utvilsomt best håndlag med Skogseidvatnets giganter.
Selvsagt eksisterer det en vennskapelig konkurranse båtene imellom: Hvor mange har dere fått? er spørsmålet som går igjen hver gang båtene møtes. Etter tre kveldstimer har vi fem fisker på til sammen 15 kilo. Godkjent.


Fredagskveld samles hoffet til bankett - røyebankett. Det kommer for en dag at røyekongene har utpreget lakenskrekk, men samtlige er innforstått med at sistemann ut av dynetrekket lørdagsmorran blir dagens hoffnarr.

Intet problem: Bare to timer etter at Vikingarna tar kvelden på stereoen, er det frokost for et fulltallig hoff.

På ny følger vi Trond Johansen til Klubben. Et løvtynt isdekke ligger langs land. To stokkender padler sakte i råkene i det vi nærmer oss storfiskeplassen.

En tom buss summer forbi på veien. Så råder stillheten. Blinkene senkes i vårkaldt vann. - Kankje litt for stille i dag ? undrer Trond døsig.

Trond retter ryggen. Holder stanga intenst i ro. Små bevegelser i stangtuppen indikerer at røya gjør seg kjent med maggotklysa. Litt til nå, så…

Et bestemt tilslag og den stutte stanga er i ferd med å slå krøll. Denne krabaten er stor ! Vannet er kaldt og fisken treg. Røya er seig og tung – på den 20 meter lange sena nede i dypet.




Moby Dick?



- Kanskje vi har havnet i nærkontakt med Skogseidvannets Moby Dick? spør vi kjekt. Røyekonge Trond, alias kaptein Akab, beroliger. Han har kjent tyngre fisk enn dette på maggotkroken. Langt tyngre.
Sakte vinner Trond sene, meter for meter. Pumper fisken mot overflata. Det digre røyehodet bryter vannspeilet. En skikkelig hakafisk. Kjeften slår sammen med et smakk.. Det går i en eneste runddans før vi makter å buksere monsterrøya over båtripa.




Ingen kulinarisk opplevelse!



Slike store spillfôrspisende røyer er ingen kulinarisk opplevelse. Fisken får friheten tilbake. - Skal vi prøve ved holmene ? spør Trond Johansen. Røyekongen. Og enda flere storrøyer skulle det bli.



Hva vi fikk av fisk i Skogseidvatnet den første helga i april? Jo, 25 røyer over et kilo, med samlet vekt 55 kilo. Den største tok Bjørn Erik Johansen. Den veide 4,8 kilo.





Eventyrlig vekst!




Røyebestanden i Skogseidvatnet er av god kvalitet og har en høyere snittvekt i dag enn på begynnelsen av 70- tallet. Mye tyder også på at røyebestanden også har økt. Rundt 8 % av røyene i Skogseidvatnet er spillfôrspisende, og får som storauren, en eventyrlig vekst når den går over fra å spise dyreplankton, overflateinsekter og bunndyr til å fråtse i spillfor.


Om sommeren vandrer en stor del av røyene ut til de frie vannmasser. Mesteparten av røyene ute i de frie vannmassene veier omkring 300 gram i snitt, og oppholder seg på større dyp enn de feite, spillfôrspisende røyene som ofte finnes på noe grunnere vann.



-Under merdene ved oppdrettsanlegg vil det oppstå konkurranse om matfatet. Og som ventet, vinner de største røyene, sier biolog Kees O. Ekeli.


Han forteller at de spillfôrspisende fiskene i Skogseidvatnet etter hvert lærer seg fôringsrutinene i de respektive anlegg og svømmer fra det ene anlegget til det andre for å få med seg mest mulig!
Oppdrettsvirksomhetene har ført til en økning næringssalter i vannet og dermed en økt fiskeproduksjon. Miljømessig er de spillfôrspisende røyene et gunstig innslag i miljøet. De tar seg av spillforet og omdanner det til fiskekjøtt: Ellers ville det sirkulere rundt omkring og overgjødsle vannmiljøet.
Ekeli mener at spillfôrspisende røye under 1,5 kilo er finfin matfisk, men at den flotteste røya finnes i de fri vannmasser om sommeren.


Å sammenlikne spillfôrspisende røye med k- faktor på 1,5 fra Skogseidvatnet med røye fra f.eks. Finnmarksvidda, er urimelig, sier Ekeli, og forsøker dermed å sette kjempefangsten vår i det rette perspektiv…




Fiskeguiden viser for øvrig til vår side om Skogseidvatnet. Klikk deg inn der for å lese mer om denne helst spesielle fiskeplassen vestpå.

Atle Skjelde har også tatt bildene.

atleskjelde.jpg

Dette er Atle Skjelde, vår gjesteskribent denne uka, som avslører sitt favorittvann for Fiskeguidens lesere nå i april.