Laks: 
Sjøørret: 
Fisketiden
Fredet
Laksestamme fra istiden!
Av Karl Emil Sødergren, Farsund Avis 28.09.04.
Mens sur nedbør tok livet av alle de store laksestammene på Sørlandet, regner forskere nå med at den samme stammen har vandret gjennom Nesheimvassdraget mot Omdal fra istiden og fram til i dag.
Bekken fra Klevdalsvannet til Prestvannet byr på mange utfordringer og gode gyteplasser for laks og sjøørret. Den vesle bekken renner fra Klevdalsvannet forbi Omdal, ut i Prestvannet og videre gjennom Vanse sentrum til Nesheimvannet før den støter på dønningene fra havet. Det er ikke akkurat Numedalslågen eller Altaelva det er snakk om, men den bruser litt freidig når det regner godt om høsten. Med regnværet som har vært de siste ukene, har både laks og sjøørret vann nok til å vandre fra sandbunnen på stranden til de grusdekte hølene mellom Prestvannet og Omdal. At det er laks her har fiskeforvalter Svein Haugland hos Fylkesmannen vært klar over i lang tid, selv om lokalbefolkningen sikkert har visst om det mye lenger enn han. – Da jeg begynte her i miljøvernavdelingen ble det snakket om at det fantes en laksestamme i Nesheimvassdraget. Vi har lenge spekulert på om det kan være en genetisk opprinnelig stamme som har overlevd den sure nedbøren, kommer det fra Svein Haugland.
I midten av august fisket miljørådgiver Harald Lura i Ambio AS i Rogaland med el-stenger og prøvegarn i Nesheimvassdraget på oppdrag for Fylkesmannen i Vest-Agder. Rapporten fra Ambio AS skal være ferdig innen utgangen av oktober og tar for seg flere emner enn laks. En av konklusjonene etter det tre dager lange feltarbeidet tyder på at laksestammen i Nesheimvassdraget er noe så unikt som en opprinnelig laksestamme.
– Vi el-fisket ved utløpet av Nesheimbekken uten å få verken lakseunger eller ørret. Omtrent én kilometer lenger oppe fikk vi to lakseunger på størrelsen med smolt. Det tyder på at de ikke er født der, men er på vei til å vandre ut i havet fra en lokalitet lenger oppe. Først oppstrøms fra Prestvannet i bekken fikk vi flere lakseunger, som var noe mindre enn smolt. Like nedenfor gårdene på Omdal fikk vi skikkelig mange lakseunger. Det er altså her gyteplassene er, slår miljørådgiver Harald Lura fast.
Prøvefisket avdekket lakseunger fra flere årsklasser, så gytingen er stabil. Laksen er som kjent programmert til å vende tilbake der den selv ble født når den blir mer opptatt av kjønnsdriften enn å fylle munnen med sjømat. Det forekommer allikevel ikke så rent lite «feilvandring», så stammen kan være av nyere dato. For å få bevist at laksestammen i Nesheimvassdraget er like gammel som Norge, altså fra etter isen trakk seg tilbake, må forskerne likevel ha skjellprøver fra langt tilbake i tid og sammenligne genetikken.
– Skjellprøver fra langt tilbake finnes det neppe. Det er uansett stor sjanse for at vi har med en stedegen stamme å gjøre. Laksen skal ha en del motivasjon for å finne fram helt opp til Omdal. Langs hele løpet er det store områder med tett siv som den må forsere. I tillegg må den finne veien gjennom Prestvannet og vente til det er nok vann i bekken før den kan klatre videre, forklarer Harald Lura.
Hva nå enn årsaken til at laksestammen kan ha overlevd må være, så smaker tanken på en egen Lista-laks slett ikke dårlig. For fiskeforvalter Svein Haugland er dette en aldri så liten sensasjon.
– Dette er spennende! Laksen i Nesheimvassdraget kan gjøre oss mer bevisste på den egenverdien en opprinnelig laksestamme har. Vi kjenner ikke til andre laksestammer som har overlevd de høye verdiene med sur nedbør i Vest-Agder de siste ti-årene. Alle de store laksestammene på Sørlandet er borte, mens elvene blir nå reetablert med laks fra andre steder. Det vi har snakket om her på miljøvernavdelingen kan nå vise seg å være riktig, selv om vi nok aldri får det endelig bevist, presiserer Haugland. I tillegg til å være et klenodium, som smaker godt også på middagsbordet, kan Lista-laksen spille en rolle i framtidige reetableringsprosjekter i Norge. – En stamme som har vært i ett vassdrag gjennom flere tusen år utvikler en genetikk som er litt forskjellig fra den i nabovassdraget. Hvis en skal reetablere et mindre vassdrag med dårlig vannkvalitet, kan man teste ut om denne stammen er mer motstandsdyktig mot surt vann. Det kan være derfor den i så fall har overlevd, smiler miljørådgiver Harald Lura.
Stengt for fiske
Fylkesmannen i Ves-Agder har ikke åpnet adgang til fiske etter sjøørret i Nesheimvassdraget.
Fiskeforvaltning:
Fiskeforvalter Edgar Vegge,
tel + 47 38 17 66 96 / + 47 98 84 94 16
Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.
Fylkesmannen i Vest-Agder
Fremmed karpefisk
Under prøvefiske i Nesheimvannet på oppdrag for Fylkesmannen i Vest-Agder oppdaget forskere nylig en fremmed karpefisk
– sandkryperen. Arten er trolig ulovlig satt ut av fiskere, melder Farsund Avis 28.september 2004.