Laks: Sjøørret:

Den svenske fiskaren Per Stadigh fanga denne  131 centimeter lange holaksen  på  23,1 kilo i Lærdalselva sommaren 2018. Laksen vart målt og vege og deretter sleppt fri igjen. Sommaren 2017 vart det teke ein laks på 128,5 centimeter i Tanaelva,  men  rekorden har Martin A.Hjelle med holaksen han tok i Eidselva 22.mai 1944. Den var 129 cm.lang og veide 27,6 kilo. Lærdalselvi blir ofte kalla dronninga av norske lakseelver, men det er uhyre sjeldan at så store laksedronningar blir fiska. Dersom det kjem opp laks på over 20 kilo, så er det stort sett hannlaks.

http://lakseregister.fylkesmannen.no/lakseregister/public/default.aspx

Fisketider

Laks 05.06 - 20.08

Sjøørret 18.06–31.08

Lakseregisteret
Fra og med Bruhølen (Seltun) til Sjurhaugfossen: 05.06–27.08. Ikke uttak av hunnlaks.
I øvre del av vassdraget,ovenfor Seltagjelet, kommer ikke laksen opp før i første halvdel av juli i et normalår.

Kart over munningssonen med spesielle fiskeregler


Aluminiumsbehandling av Lærdalselva høsten 2011

Lakseregisteret

Ny verdensrekord for laks tatt på enhånds fluestang 2014

Mark Brooks og sønnen William ( 4) har nettopp landet rekordlaksen.

Mark Brooks , hans sønn William på 4 år og Knut Olav på 11 år landet 20.august 2014 en laks på mellom 26,4 og 27,5 kilo i Lærdalselva. De tre som skiftes om å kjøre laksen i de to timene før den lå i håven, satte dermed ny verdensrekord for atlantisk laks tatt på flue med enhåndsstang. Og som riktige fluefisker bør gjøre, kjempelaksen ble gjenutsatt av den jublende guttegjengen. Foto: Ola Petter Bøe.


- Dette er ny rekord i Lærdal, og verdensrekord på enhåndsstang. Det var helt uvirkelig, sier Brooks.
Det skjedde 20.august. Mark Brooks tok med seg sønnen William for å fiske ørret. Med seg hadde han sin nye enhånds fluestang av typen Sage One 10ft 8 wt, kjøp uka før. Ved elva traff de Ola Petter Bøe og hans sønn Knut Olav (11). - Ved 21-tiden var det fast fisk. Og den var fryktelig tung. Mark ga stangen til Knut Olav, kjørte fisken en time, til han var helt utslitt i armene.
- Nå er det min tur, sa fireåringen. I hele to og en halv time byttet de på med å trette ut fisken før den lå i håven, sier Brooks.

- Da laksen kom sigende inn mot elvebredden var det nesten som å se en Nil-krokodille. Jeg hadde en liten ørrethåv. Jeg fikk den såvidt over hodet på fisken, og tok tak i halen. Da jeg fikk den opp på elvebredden holdt jeg på å få sjokk.
Fisken ble målt til 131 cm lengde og 82 cm rundt buken. Utfra målene er vekten beregnet til minst 26,4 kilo.


Rekordfisken havnet verken i fryseren eller på middagsbordet. Den ble satt ut igjen straks etter at fangsten var dokumentert.
Dronningen blant lakseelvene
- Lærdalselvi er dronningen av lakseelver i Norge, men har vært stengt i 17 år siden den ble infisert av lakseoparasitten gyrodactylus salaris.
Det ble lite søvn på ham senere på natten, sier Brooks.
- Jeg tok meg en whisky, og dretter ble jeg bare liggende i sengen og smile. Men sønnen min var veldig skuffet over at vi måtte slippe den ut igjen.


- Har han kommet over det nå?
- Ja, nå snakker han bare om å dra ut og fiske igjen. Henger rundt foten min konstant etter dette, sier Brooks

Over 900 laks med en snittvekt på 8 kilo ble fangsten i 2013, det første året etter at Lærdalselva ble åpnet for laksefiske igjen etter å ha vært stengt i 17 år

Thomas Karlsen Ski var en av de første som fikk kontakt med storlaksen i den nye Lærdalselva etter gjenåpningen.

Han forteller Fiskeguiden.no at han brukte en 14 fot Loomis fluestang og et flyt sinktip-snøre da kjempelaksen på 20,2 kilo satte tennene i den lysegrønne flua hans på Lysne vald 26.juli. Den spennede duellen endte i Kralsens favør, og og trofe-laksen blir nå stoppet ut og skal pryde stua, forteller han

Brødrene Anders (25) og Bjørnar (23) Neteland, på internett kjent som Neteland productions, lager fiskefilmer fra Vestlandet, hovedsaklig fra elver i Sunnfjord, Vosso, Bolstadelven og Lærdalselven. Denne laksen tok Anders på flue i Lærdalselva 2013

Etter to fullskale behandlinger med aluminiumsoppløsning i hovedelva og bruk av rotenon i sidebekkene i 2011 og 2012 krysser vi fingrene og håper elva nå er fri for lakseparasitten gyrodactylus salaris, sa Lasse Sælthun i Lærdalselva Elveeigarlag til Fiskeguiden.no foran den historiske gjenåpning av laksefisket i Lærdalselva natt til 15.juni 2013.
Kampen mot lakseparasitten i Lærdalselva har kostet 45 millioner kroner. Og åpningen ble en suksess. Mer enn 900 laks med en snittvekt på 8 kilo ble fangsten i 2013!

Lasse Sælthun forteller Fuiskeguiden at de ikke fant noen antydning til lakseparasitt i prøvene fra august og oktober 2015.


Det er de enkelte elveeiere som ( se vår oversikt) som står for utleie av fiskerettene sine, og du må maile eller ringe dem direkte eller sende en forspørsel om ledige fiskedøgn på mail til elveeierlaget.

NRK sin gode skikldring av Lærdalselva 2018:
https://tv.nrk.no/serie/glimt-av-norge

Lærdalselva

Her kan du leie laksfiske i Lærdalselva:

Stødnum: Per S. Hjermann tel + 47 57 66 61 28. Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.


Øye: Reidar Brosvik tel + 47 57 66 64 29


Hunderi: Johannes Hunderi, tel +47 975 86 003, Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.


Hauge: Rein Arne Golf + 47 57 66 63 53, Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.


Eri Magne Eri + 47 57 66 62 78 / + 47 920 99 822, a href="mailto:Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.">Epost

Molde: Ivar Molde + 47 57 66 67 32


Tønjum: Hans A. Tønjum + 47 57 66 92 13


Eri-Voll: Kari Voll + 47 57 66 91 93,


Voll: Knut Kjerstein Eltun + 47 57 66 91 82 / + 47 91 38 53 30 , Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.


Ødegård: Hans Rasmus Astrup,


Grøthe: Ivar Petter Grøtte tel + 47 57 66 91 92


Bøe: Rolf Steinar Bøe tel + 47 57 66 93 01, Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.


Nedre Lysne: Mons Frydenlund + 47 57 66 91 69 / + 47 482 70 000


Midt Lysne: Jonas Lysne tel + 47 57 66 93 80. Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Øvre Lysne Astrup: Olav Wendelbo tel + 47 57 66 91 11, Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Rikheim: Jan Fredrik Rumohr tel + 47 57 66 91 94


Mo: Jan Mo tel + 47 57 66 91 54. Epost


Hønjum: Agnar Berge tel + 47 57 66 91 18, Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.


Nordre Bjørkum: Lasse Bjørkum tel + 47 57 66 92 26


Søndre Bjørkum: Olav Ingemann Bø Bjørkum tel + 47 57 66 92 93, Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.


Seltun gård:

Gården ligger 19 kilometer fra sjøen og omfatter en fiskestrekning på en kilometer med 8 høler godt egnet for fluefiske. Fem av hølene disponeres fra begge sider, mens det ved de tre andre hølene kan være andre fiskere på motsatt side.

Lasse Sælthun tel + 47 57 66 93 28/ + 47 911 81 665, Epost


Nedrehegg: Bjarne Nedrehegg tel + 47 57 66 65 39, Epodst


Nedre Kvamme: Ragnhild Marie Kvamme Tokvam tel + 47 57 66 81 69



Lærdal elveeigarlag

Leder: Lasse Sælthun, tel + 47 911 81 665, Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Gyro-krigerne gjorde en kjempejobb!

Gyrobekjemperne har gjort en glitrende jobb! De er blitt skuffet flere ganger, men har ikke gitt opp. Etter 17 års forskning, forsøk og praktiske inngrep. Forhåpentlig er elva atter gyrofri, men friskmeldt blir den først i 2017

Dramatisk start på krigen mot gyroen

-Jeg er blitt rotenonbehandlet, ropte en vakende Kurt Oddekalv i froskemannsdrakt fra en av laksehølene i Lærdalselva. Sammen med et 20 tall andre aktivister fra Norges Miljøvernforbund kom de stupende med helikopter ned mellom fjellene i ren James Bond-stil for å hindre rotenonbehandlingen av Lærdalselva grytidlig om morgenen 9.april 1997.



-Rotenonbehandlingen gikk som planlagt og var vellykket, fastslo seksjonsleder Gøsta Hagenlund ved Fylkesmannens miljøvernavdeling i Sogn og Fjordane. Senere på sommeren ble det foretatt en ny rotenonbehandling av elva, for å rense elva helt for den dødelige lakseparasitten. Men det skulle vise seg at gyroen var mer seiglivet enn antatt.

Galmanns verk

For en sportsfisker føltes rotenonbehandlingen av Lærdalselven denne aprildagen som galmannsverk. Det meste av vinterstøingene av laks, var trolig allerede feid på sjøen under påskeflommen uka før. Det var nemlig lite å se av den. Derimot var det grusomt å oppleve hvilke mengder av sjøørret som ble drept, eller faktisk kvalt under aksjonen. Over 4000 stor og livskraftig sjøørret gikk dukken bare ved første giftutslippet. Den største må ha veid minst ni kilo før den hadde gytt.


Var dette nødvendig? Folk med økologisk innsikt gjorde seg mange tanker. Var det riktig å utrydde hele den tidligere så verdenskjente sjøørret-stammen bare for å redde en laksestamme som vi tjente enda mer penger på, og som ikke lenger var tilpasningsdyktig til miljøet i vassdraget?

Hverken bunn – og strømforhold eller vanntemperatur er lenger slik de var under laksens storhetstid. Med sine terskler og sitt endrede miljø er Lærdalselva blitt en fantastisk sjøørretelv som vi burde pleie og markedsføre og ha større inntekter av enn vi noen gang får av laksen her i fremtiden, mente Fiskeguiden dengang.

Var det nødvendig å massakrere elva på denne måten?

Bonden Per Hjermann jr., med en av landets fineste laksefiskestrekninger, var ikke i tvil. Selv om han mistet sin hovedinntekt i årevis fremover, var han overbevist om at det var riktig å rotenonbehandle elva.


Det var med tungt hjerte han i spissen for elveeierne trakk på land halvdød sjøørret i massevis fra høler der så mang en sportsfisker i over hundre år har opplevd sine beste lykkestunder i livet. Det var en vond dag for laksebøndene i Lærdal.


Hjermann trøstet seg med at de i genbankene har en livskraftig reserve av sjøørret og laks som de kan fylle opp elva med når gyroen en gang blir fullstendig utryddet.Lakselordene ville komme tilbake. De ville ikke svikte Lærdalselva, trodde Hjermann.

Tok selvkritikk

Myndighetene tok selvkritikk på rotenonbehandlingen av Lærdalselva. Avgjørelsen var forhastet. Før man foretok en så dramatisk behandling av et vassdrag, burde det vært gjennomført et mer omfattende arbeid for å finne mulige smittekilder og for å sikre at de opprinnelige artene kunne etablere seg igjen etter at virkningen av stoffet var over, het det i en uttalelse fra Direktoratet for naturforvaltning.

Dømt til å mislykkes!

Myndighetene vil aldri makte å fjerne lakseparasitten fra Lærdalselva, hevdet Fiskeguiden. Laksedreperen lar seg ikke fjerne, slik den har satt seg fast i det kompliserte vannsystemet i den vakre vestlandsbygda, mente vi.


De vide jordbruksflatene med sine lukkede, vannfylte dreneringsgrøfter på kryss og tvers, ville være umulig å rense. Bønder hadde jo funnet laksyngel i brønner hundre meter fra elva! Hvordan skulle man her kunne ta livet av parasitten der?


Nei, la elva leve sitt eget liv og la laksen og sjøørreten tilpasse seg i balansen med resten av sitt miljø. La fiskegjestene komme tilbake for å oppleve nye lykkestunder med sjøørreten, mens laksestammen bygger seg opp igjen i pakt med resten av vannmiljøet under streng kontroll, skrev Fiskeguiden dengang. Måtte vi ta feil. Og det gjorde vi, heldigvis.

Aluminium tilsatt elvevannet kan erstatte rotenonbehandlingen

- Ved alle laboratorieforsøk har vi tatt knekken på lakseparasitten uten å drepe en eneste laks ved å tilsette elvevannet aluminium og zink, fastslo prosjektleder Espen Lydersen i Norsk institutt for vannforskning.

Høsten 2002 gikk forskerne ut i elvene Nivla og Kuvella, de to sideelvene til Lærdalselva, for å utprøve metoden i praksis. Fra 2005 skulle elva metallbehandles i full skala. Fornuften hadde seiret, skrev vi da. Det har gått fem år og fremdeles var parasitten der. Men lederen av elveeigarlaget Lasse Sælthun sa til Fiskeguiden våren 2011 at de med en ny al-behandling sensommeren 2011 og 2012 skulle man lykkes å fjerne gyroen for godt.

Endelig åpnet igjen for laksefiske etter 17 års kamp mot gyroen

Elveeier og klepper Rolf Bjørum kommuniserer både med laksen og sine fiskere.

For første gang på 17 år ble Lærdalselva åpnet for laksefiske 15.juni 2013, men friskmeldt blir den ikke før i 2017.


Ialt 389 laks, hvorav 10 på over 12,7 kilo og den største på 14,8 kilo, var landet i Lærdalselva den første fiskemåneden i 2013. Av fangsten var minst hver sjette laks, eller 63 prosent, gjenutsatt, fortalte elveeier og klepper Rolf Bjørum (bildet) i Lærdal Elveeigarlag til Fiskeguiden.no.

Laks med flere enn 40 lus

Rolf Bjørum frykter flere farer enn lakseparasitten. På flere av storlaksene som gikk opp i elva 2013, ble det påvist mer enn 40 lakselus. Han er fornøyd med fangsten den første fiskemåneden med 389 laks, selv om det under sjøørretfiske i 2012 ble tatt og gjenutsatt 440 laks. Av oppgangslaks 2013 var det mye fisk 6 til 9 kilo. Den største til da ble tatt av Lars Erik Berntsen og veide 14, 8 kilo.

Vil ikke heise flagget ennå

Lasse Sælthun er glad over å svinge med fluestanga igjen. Han håper elva nå er rein for gyro, men venter med å heise flagget. Foto: Eivind Fossheim

Det har sjedd mye siden gyroen ble oppdaget høsten 1996. Elva som ga grunneierne årlige leieinntekter på 4-5 millioner kroner, og en totalinntekt for lokalsamfunnet på 12-15 millioner kroner i året, var plutselig verdiløs.

Dronningen blant norske laks- og sjøørretelver er fri for gyro, eller er den der fremdeles? Foto: Eivind Fossheim

-Etter 17 år med håp og skuffelser, er vi veldig spent på om laksedreperen virkelig er borte, eller om det kan finnes rester av den på plasser der vi ikke har nådd frem med våre kjemiske kampmidler, sier lederen Lasse Sælthun i Lærdal elveeigarlag til Fiskeguiden.no. Han våger ikke å heise flagget enda. Elva blir ikke formelt friskmeldt før i 2017.

Velkommen tilbake, kong Harald!

Og kong Harald. Han må føle seg som en virkelig fiskekonge når han atter kan stå der å svinge fluestanga over glassklare høler i den naturvakre elva der han hadde sine største fiskeopplevelser for mer enn 17 år siden.

Sunray Shadow ble skapt i Lærdal

Før Ray Brooks komponerte og bandt sin første Sunray Shadow i 1970-årene, var det de klassiske laksefluene som dominerte Lærdalselva. Siden er Sunray Shadow blitt favorittflua til tusenvis av sportsfiskere både i Lærdal og andre elver i landet.


Det var en Sunray Shadow som Torkel Rønning brukte da han 15.mai landet Norges første laks i det nye årtusen i Stordalselva i Åfjord.


Sunray Shadow er lysegrønn i grunnfargen, som de vårgrønne liene mellom de høye vestlandsfjella, men endrer sin farge fra blendende hvitt i de viltre strykene til mørk smaragdgrønt i de dype hølene.



Ray Brooks er borte, men hans navn vil leve videre med tubeflua han utviklet ved Lærdalselva , og som har gitt så mang en sportsfisker så mye glede.

Kong Harald tok 6,5 kilos sjøørret på tørrflue!

Lærdalselva var internasjonalt kjent og blant landets aller beste lakselver. Det var her den legendariske fluebinderen og kongehusets klepper Olaf Olsen tok sin største laks på reke, en rugg på 24,5 kilo. Lærdalselva er også berømt for sin store sjøørret. Den største som er tatt, veide 23,5 kilo, og det var ikke uvanlig å sjørret på over 10 kilo. Det går fremdeles gjetord om sjøørreten på 6,5 kilo som kong Harald tok på tørrflue.

Villakssenteret må oppleves!

Enten du er i Lærdalselva for å fiske, eller bare er på gjennomreise, bør du besøke Norsk Villakssenter. Det er fortsatt en gullkantet opplevelse både for deg som sportsfisker og resten av familien din. Se laksefilmen i kinosalen. Den gir deg innblikk i laksen eventyrlige liv og et skikkelig kikk til å komme deg ut med fiskestanga.

Kongene i Lærdalselva

Mange laksefiskere foretrekker gode, gamle klassikere som Thunder & Lightning, Green Highlander og Blue Charm. Da kong Harald fisket her i sine kronprinsdager, var favorittflua hans Green Highlander, mens den andre laksekongen, legendariske Olaf Olsen, foretrakk VI MENN-flua som Eivind Fossheim var med ham å konstruere.

De siste fangstene

1995: 4105 kg laks (5,4) og 1626 kg sjøørret (1,6)

1996: 2478 kg laks (7,2) og 1441 kg sjøørret (1,7)

2001: 646 kilo laks (5,7) og 299 kilo sjoorret (2,4)

2002: 703 kilo laks (109 stk) og 637 kilo sjøørret (324 stk)

2003: 344 laks på 1052 kilo og 556 sjøørret på 1090 kilo.

2004: 388 laks på tilsammen 2250 kilo og 613 sjøørret på 1279 kilo.I tillegg ble det fisket opp 158 laks etter ordinær fisketid.

2005: 111 smålaks på 225,7 kilo, 126 mellomlaks på 648,9 kilo og 344 storlaks på 3267 kilo, tilsammen 581 laks på tilsammen 4141,6 kilo. 396 sjøørret på tilsammen 878,4 kilo.

2006: 6 smålaks på 11 kilo, 155 mellomlaks på 831 kilo og 72 storlaks på 695 kilo. Tilsammen 233 laks på 1536 kilo og 299 sjøørret på 658 kilo.

2007: 147 laks på 1264 kilo. Av dette var 5 smålaks, 28 mellomlaks og 114 storlaks. 339 sjøørret på 769 kilo.

2010 og 2011: Stengt for alt fiske.


2012: 47 lasks på 307 kilo og 107 sjøørret på 266 kilo. I tillegg ble det gjenutsatt 395 laks på 2706 kilo og 171 sjøørret på 321 kilo


2013: 958 laks på 6658 kilo, hvorav 613 laks ble gjenutsatt.


2014: 978 laks på 6942 kilo, hvorav 713 laks ble gjenutsatt.


2016: 1126 laks på 8421 kilo og 315 sjøørret på 984 kilo på 984 kilo. Av dette ble gjenutsatt 870 laks på 6620 kilo og 265 sjøørret på 864 kilo.

2017: 938 laks og sjøørret på 5651 kilo, hvorav 711 fisk på 4120 kilo ble gjenutsatt.

Fangst og skjellprøver av laks og sjøørret i Lærdalselva 1986-2006


Fylkesmannens egen side om kampen mot laksedreperen i Lærdalselva

Når elvene fredes, dør interessen for laksen
Fiskeguiden har til stadighet påpekt at med fredning av ei fiskeelv så dør interessen for fisken, for kultiveringsarbeidet og omsorgen for fiske og miljøet.


Typisk er situasjonen ved kafeen Laksen og Villakssenteret i Lærdal. Her stupte besøkstallet til 12 000 i 2012 som følge av at elva er syk og fredet.


Etter at verksemda Villakssenteret Reiseliv AS i realiteten var konkurs i 2010, gjekk kommunen inn og kjøpte attende den bygningsmessige delen av Villakssenteret. Dette var etter avtale med Indre Sogn Sparebank, som hadde pant i bygget. Kommunen eig difor no heile bygningsmassen ved senteret, som kan delast i 4 hovuddelar: kulturhuset, lydstudioet, kunstsenteret og villakssenteret. Drifta ved senteret har dei 2 siste sesongane vore organisert under næringsavdelingen i kommunen, skriver Arne Sanden i lokalavisa PORTERN.


Informasjonssenter for norsk villaks:

NORSK VILLAKSSENTER

Pb.6

6886 Lærdal

Tlf: + 47 57 66 67 71



www.fjordinfo.no




Overnatting/mat:

Offerdal Hotell

Øyraplassen 9

6887 Lærdal

Tel: 57 66 61 01

Faks:57 66 62 25

Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Mobil: 944 12 588



Vindedal Camping, Vindedal,
N-6887 Lærdal,

tel + 47 57 66 65 28.


Lærdal Hotell,

N-6887 Lærdal,

tel + 47 57 66 65 07.


Bjøraker Camping,

N-6888 Steinklepp,

tel + 47 57 66 87 20.


Borgund Hyttesenter og Camping,

N-6888 Steinklepp,

tel + 47 57 66 81 71.


Bjørkum Gard


Camping/hytter

Lærdal Ferie og Fritidspark ANS

Grandavegen 3

Postboks 7

6886 Lærdal

Tel: 57 66 66 95

Faks:57 66 87 81



Fiskeutstyr:

Sportsbui

Øyragata 14

6887 Lærdal

Tel: 57 66 68 30

Faks:57 66 68 30

Informasjon

Lærdalselva-Lærdal elveeigarlag

Styreleder; Lasse Sælthun

N-6887 Lærdal

tel + 47 911 81 665



Rolf Bjørum

Sjøaureutvalget i elveeierlaget

tel + 47 93 43 73 82

KART

Lærdal Jeger- og Fiskeforening

v/Torkjell Grimelid

tel + 47 91 34 94 27



Alf Olsen

tel + 47 97 53 92 92.

Fiskekort

Glade lakser i Lærdal


I øvre delen av vassdraget, ovenfor Seltagjelet, kommer laksen ikke opp før i første halvdel av juli i et normalår.