Laks: 
Sjøørret:
Fisketiden
Lærdalselva er stengt for alt fiske 2011
Kjempelaks på flue!
Svein Ingvald Opdal, Seimsfoss, tok sin drømmelaks i Lærdalselva sommeren 2003. Helt alene og uten hverken håv eller klepp, landet han storlaksen på 17,5 kilo på flue 17.august 2003.
Sammen med fire andre ivrige fluefiskere dumpet de midt oppe i et kjempefiske. Det hadde regnet og elva hadde steget. I løpet av uka fra 11. til 17.august landet de til sammen 30 laks og sjøørret. Den største laksen på 17,5 kilo tok Svein Ingvald Opdal. Den største sjøørreten veide 5,7 kilo og ble landet av Ramon Flodstrøm.
-Mens de andre hadde dratt i land flere fisk tidligere i uka, kom jeg til Lærdal på torsdagen, men fikk mine første fisker på lørdagen den 16.august, forteller Svein Ingvald Opdal til Fiskeguiden.
Det var en 2 kilos tert og en sjøørret på 1,3 kilo, begge på en Orange Bessom, bundet på en Loop metalltube. Senere fikk jeg en sjøørret til på 1,2 på en March Brown dobbeltkrok nr.6, forteller han.
Svart vinge av revehår og blått hackel
Med stor spenning så Svein frem til søndagen. Allerede klokka halv seks, grytidlig søndag morgen, var han på plass i elva. I enden på den 0.40 mm-fortommen var montert en selvbundet kumling, en metalltube med svart vinge av revehår og blått hackel på en owen-krok nr.6. I hendene hadde han en selvbygget loop blueline 14' med en loop hi.tec -snelle og et DT-snøre med en selvkomponert skyteklump.
En spord stor som en spade!
Han hadde fisket i nøyaktig to timer, og sto i Tuehøen, da storlaksen tok. En stor spord, stor som spade, brøt vannspeilet idet fisken dro ned flua.
Først trakk den ned mot brekket, men bråsnudde på kanten og kom i full fart opp igjen i hølen. Duellen var i gang. Egentlig virket den rolig, men du verden så tung og sterk den var. Dette var noe å måle krefter med!
Så skjer det. Laksen raser ut av hølen. Det blir et kappløp over stokk og stein. Først over en 30 meters vanngrav, så gjennom ei lita steinur og deretter nedover elveforbygningen i Hyttehølen.
Vi hadde samme fart, for da den stoppet, var vi på linje. Men den var ikke til å rikke. Den sto der som bom fast ute i stryket.
Måtte ta den inn mutters alene!
-Ved å trekke meg litt nedstrøms og sette press på stanga, måtte den vel komme meg i møte, tenkte jeg. Det ble en durabelig duell. Jeg ble søkkvåt av svette. Jeg feide av meg capsen, deretter kastet jeg fra meg vadejakka og så måtte jeg legge fra meg de duggvåte brillene, forteller Svein.
Etter en halvtime begynte laksen å bli minst like sliten som meg. Den veldige sporden viftet stadig oftere opp over vannflaten, utkjørt som fisken var. Så langt hadde alt gått bra, men hvordan skulle jeg lande den mutters alene? Jan sto på andre siden som tilskuer. Her måtte legges en smart strategi for å berge fangsten.
Tenk om jeg kunne få ledet den inn i den lille kanalen mellom elveforbygningen og rullesteinene!. Men dit ville ikke laksen. Den ble isteden liggende med hodet halvveis oppe på en av rullesteinene. Jeg tok ikke sjansen på å trekke den opp. Da ville trolig fortommen røket.
Moden som laksen var for landing ,og med hodet halvveis oppe på rullesteinen, lurte jeg meg ut nedstrøms. Med stanga i ene handa, grep jeg laksen om halerota med den andre og skjøv den inn på land.
Holdt kroken min fast med sin egen krok i underkjeven!
Kroken satt i hulrommet i overkjeven på hakelaksen, og for meg virket det som om laksen holdt kroken fast ved hjelp av sin egen krok i underkjeven!
Først da jeg klatret over elveforbygningen og fikk plassert laksen på et laken bak i bilen, forsto jeg virkelig hvor tung og grov den egentlig var. Vekta viste 17,5 kilo, men med en lengde på 125 cm hadde den nok vært over 20 kilo den startet sin vandring opp i Lærdalselva.
Ved klekkeriet i Lærdal mente man at fisken var klekket av rogn i 1997 og at den hadde vandret til havs i 2000. Det vil vi få bekreftet når skjellprøvene er analysert, sier Svein, og er spent på å få avslørt laksens livshistorie før den møtte sin overmann.
Sjøørreten biter best fra nymåne til fullmåne!
Med i guttegjengen var også fiskeribiologen Ramon Flodstrøm. Det var han som tok sjøørreten på 5,7 kilo på flue, midt på dagen!
-Vi var heldige. Da de ankom Lærdal, var elva liten, men regnflom og litt grumset vann satte fart i sjøørreten, sier Flodstrøm, som foretrekker å fiske etter sjøørret på dagtid dersom vannføringen ikke er altfor liten.
Det er en myte at sjøørreten bare tar flua om natta, mener han. Dessuten er han skråsikker på at månefasen er veldig avgjørende for å lykkes med sjøørretfiske. På minkende måne er en dårlig periode. Beste bitetiden for sjøørret er i perioden fra nymåne mot fullmåne. Får du ikke fisk da, kan du pakke sekken og dra hjem, fastholder Flodstrøm.
Informasjon
Her kan du følge utviklingen i Lærdalselva etter at lakseparasitten er fjernet