Laks: Sjøørret: Harr: Ørret: Røye:

Fisketiden

15.06 - 30.08

---

Barduelva svikter meg aldri!

Reportasje: Harald Larsen,Fiskeguiden.no

Dagen var kommet for avreise til god-elva mi i Troms og den sviktet ikke i år heller!

Etter kaos på flyplassen var det godt å sette beina på nord-norsk jord.Været her nordpå var bare helmaks. Hjemme i sør regnet det mye,fikk jeg høre.

Vangen-stengene mine og resten av utstyret var godt pakka i sekken. Med tredelte stenger slipper man å sende de som spesialbagasje.

Jeg ankom Bardu flyplass rundt midnatt og kjørte oppover langs elva. Jaggu var det vaking gitt. Mon tro det var klekking på gang?


Insekter var det nok av på vannflaten, både små og litt større,som døgnflua Alternatus.Mygg var det nok av, vårfluer og mudderfluer var også å se i elva.

Kjempefin start!

Vannstanden gikk litt opp og ned, men fisket var bra. Ved høy vannstand brukte jeg en Vangen Pro III i klasse 7,10 fot med et Cortland SL Clear fluesnøre og lang fortom.

Jeg satte på en streamer og kasta ut i den strie strømmen der polakken sist sommer fikk en sin storørret på 3,9 kilo. Jeg mendet og strammet forsiktig opp snøret. Bang! En skikkelig rugg tok flua og satte nedover. Så skjer det igjen. På slakk-snøre er den borte.

Ja ja, jeg må ikke gi opp. Kaster på nytt mens fiskekompisen min Tom filmer med sitt nye dyre videokamera i solsteika.

-Kastet går, roper jeg. Med flua godt nede mot bunnen, strammer jeg snøret.Jaggu var det fisk igjen.En ørret på halvkiloen, men sprek som bare det. En skikkelig villfisk.

Etter at hele greia var tatt var videofilmet, fikk den friheten tilbake. Jeg var happy og det var sikkert ørreten også...

For en herlig start på fiskeferieen min, og det var mange dager igjen. Kanskje det ville bli en ny pers i år?

Mye fisk på rundt kiloen!

Dagene fløy. Det ble mange røyer og ørreter på rundt kiloen, noen litt under, andre litt over.Jeg begynte å bli kravstor. Vi så nemlig større fisk i elva som jeg ville ha på kroken!

Mitt beste sommerminne

Jeg vil minnes spesielt en kveld på årets fisketur i Barduelva. Kvelden var lys og vakker. Fisket hadde vært dårlig, men de mange ørsmå vak viste at fisken var der. Jeg prøvde nesten alt jeg hadde i flueboksen, men ørreten ville neglisjerte alt.Den var skikkelig selektiv.


Plutselig blir jeg oppmerksom på et vak ved siden av meg. På fortommen har jeg en svømmende vårflue-puppe av Foam i krokstørrelse 14.

Med min Vangen Pro III i klasse 5 legger jeg flua pent mot vaket og ørreten tar øyeblikkelig. Alt skjer så fort at jeg ble helt skjelven i kroppen. Fisken raser ut. Shimano Ultegra-snella skriker. Fluesnøret forsvinner på sekunder og deretter backingen. Herregud, hva gjør jeg nå?




Sveiva på snella slår kraftig den venstre pekefingeren min. Det gjør vondt, men smertene er snart glemt. Ørreten er 50 meter ute, og mens 20 meter backing bare renner ut av snella, tar jeg beina fatt og følge etter. Med mye mudderbunn blir det et dramatisk løp.


Jeg føler det nesten som en storlaks har tatt flua, men denne fisken er da også stor. Jeg kjører den hardt for å få sveivet inn backingen, og med glede ser jeg snella fyølles igjen! Jeg skjelver fremdeles som et aspeløv. Fisken er på langt nær kjørt. Minuttene går. Etter nye utras, ser jeg den i vannskorpa. Det må da være 3-4 kilo, antok jeg da duellen var på sitt sterkeste. Neida, råtassen viste seg å veie "bare" 1,5 kilo da den lå i håven min. Likevel var jeg veldig fornøyd. Forsøket på å lure meg med sitt utrolige utras,lykkes ikke. Denne gang var det jeg som var den smarteste...

En opplevelse for livet

Da ble det ingen ny rekord i Barduelva, med mye stor og fin fisk likevel. Jeg hadde noen herlige fiskedager i fint sommervær som jeg aldri vil glemme. I sør hadde det jo bare regnet og regnet.

Ville foretrukket fint og kleggen og knotten!

Jeg prøvde meg med å klage over kleggen og knotten da jeg kom hjem til kona, men fikk som svar at hun heller hadde foretrukket det fine været og de plagsomme insektene enn alt regnværet...

Selvfølgelig måtte jeg få med meg fisk hjem til familien, men med sekken full av fiskesaker og fotoutstyr, ble det liten plass.

Alle var fornøyd!

Jeg åpnet sekken igjen, og klarte sannelig å presse en frossen røye på 1,7 kg og ørreten på 1,5 kg på høykant ned i blant alt utstyret uten at jeg måtte betale overvekt på flyet hjem.

Herlig å komme hjem og servere fiskelykken min for familien. Det ble en kjempefin gjensynsmiddag med røye og ørret. Ikke for bikkja, som ikke liker fisk. Men også han gledet seg da vi sammen tok oss en tur i skogen.

Informasjon

Fiskekort