Laks: 
Sjøørret: Røye: 
Fisketiden
Nye fiskeregler 2015
Tilreisende fiskere kan bare fiske fra og med 1.juni til og med 20.august, bortsett fra de helt norske sideelvene , der det er tillatt å fiske etter 10.august.
I nedre norske del av Tana kan det nedenfor linja mellom Rustefjelbma og Harrelv fiskes etter sjøørret til og med 31.august. I perioden 20.-31.august er det ikke tillatt å bruke klepp. Dersom man fanger villaks, må den slippes skånsomt ut igjen.
Barn under 16 år kan fiske fra land med flue og dupp.
Vannføringen i Tanaelva
Garn og stengsler tar knekken på Tana-laksen!
Hele laksebestanden i Tanavassdraget kan kollapse dersom det ikke straks innføres strengere restriksjoner på fangsten av stor hunnlaks, sier den finske forskeren Eero Niemela til Fiskeguiden. Alt garnfiske bør forbys 1.august. Ellers i sesongen bør stengsel- og garnfiske skje bare to dager i uken, mens drivgansfisket bør kuttes ned til en dag i uken. Sportsfiske bør stoppes 15.august og all hunnfisk som landes etter 1.august, bør settes ut igjen. Les tre nye interessante fagrapporter om Tana-laksen. Foto: Eero Niemelä.
Selv om det i 2009 har vært litt mer smålaks enn året før, og det i starten ble tatt en del storlaks, er den finske forskeren likevel sterkt bekymret over situasjonen i Tanavassdraget når man ser på sesongen under ett.
Han poengterer at 90 prosent av smålaksen var hannfisk. Skal det bli noen effektiv gyting, må man sikre at tilstrekkelig antall hunnfisk av mellomlaks og storlaks overlever gyteperioden. Fra vassdragets viktigste gyteplasser i Karasjohka, Iesjohka og Anarjohka meldes det om svært lite laks. Det er et dårlig signal vi må ta veldig alvorlig, sier han. De tre øvre sideelvene skal ikke bare være tanalaksens tryggeoppvekstplasser. Her skal også være nok laks å fiske på.
Mer mellomlaks i 2010
Med en brukbar oppgang av smålaks fra 2003-gytingen i sommer, kan vi håpe på at det neste år blir en litt bedre oppgang av mellomlaks. Kan vi da sørge for at mesteparten av denne hunnfisken overlever gytingen neste høst, kan vi kanskje få dempet den dramatiske nedgangen i fangstene og bestanden av gytefisk og hindre en fullstendig kollaps av denne berømte laksestammen.
Hele laksens leveområde må skjermes
Sterk reduksjon av fiskeplassene i sjøen. Foto: Eero Niemelä
Men det er ikke nok å innføre strengere bestemmelser i selve vassdraget. Den finske forskeren understreker at Tana-laksen trenger et bedre vern i hele sitt leveområde mellom beiteplassene ute i havet og i kyst- og fjordområdene inn til gyteplassene i elva den vokste opp i.
Ferske fagrapporter om Tanalaksen
Her kan du lesere tre fagrapporter om Tanalaksen, om klima, fangst og vandringsmønster som forskeren Eero Niemelä nå har lagt ut på nett
Den Atlantiske laksen (Salmo salar, L.) i Tanavassdraget I; Miljøforholdene i det subarktiske Tanavassdraget og virkningen av dem på laksefisket og laksen
Den Atlantiske laksen (Salmo salar, L.) i Tanavassdraget II; Svingninger i fangstmengder i kilo og antall etter fangstmetode samt faktorer som påvirker fangsten
Den Atlantiske laksen (Salmo salar, L.) i Tanavassdraget III; Variasjoner i sammensetning av laksefangst innen fiskesesong og mellom år samt tidspunkt for når fangster blir tatt på ulike redskaper
Mer info: Bente Christiansen, miljøvernsjef, 78 95 03 73, mobil 97 18 52 80, Morten Johansen, forsker, 77 64 61 96, mobil 91 73 54 88, Eero Niemelä, forsker, 78 95 03 60
Kutter ut sjøfiske
Aldri har det vært færre lakseplasser i bruk på Finnmarkskysten enn i 2009. Mens man tidligere har hatt oppunder 3000 laksaeplasser i fjordene her, var det i 2009 bare 962 plasser i bruk. Fortsetter nedgangen i samme tempo, vil fylket være uten lakseplasser i bruk i 2025.
Nå merker Tana resultatet av svak gytebestand
Geir Are Andersen med kjempelaks fra Saidastryket 2009. Foto: Ketil Balto
- Vi er bekymret for Tana-laksen, sier den finske forskeren Eero Niemela til Fiskeguiden. Selv om det i første halvdel av juni 2009 ble tatt gode fangster, med mange laks på 17-22 kilo,mener vi at vassdraget har for lite gytefisk av stor hunnlaks til å kunne sikre en fremtidig levedyktig bestand i Tana og sideelvene. -Vi kan i år oppleve resultatet av den svake gytebestanden i 2002, 2003 og 2004, uttalte han til Fiskegiden ved fiskestart.
Som et hastetiltak mener han at all store og brun hunnlaks som fanges i august, bør settes tilbake i elva. Forvalterne håper at den omfattende lakseundersøkelsen GENMIX, som nå er i gang på kysten fra Sørøy i Troms til Grense Jakobselv, og i Tanavassdraget, vil fortelle mer om hvilke reguleringer som er nødvendige for å sikre laksestammene på lengre sikt.
Tor-Ørjan Larsen i Tana Fiske- og Jaktopplevelser, som driver guiding med båt i Saidastryket, forteller Fiskeguiden om jevnt bra fangster, med laks som den på 17,5 kilo, som Geir Are Andersen tok her 20.juni. Samme helg ble det tatt to til av samme storleik, en av Rolf Inge Bjørkås og en av Thor Inge Helander.
Tor-Ørjan Larsen sier at det daglig blir tatt storfisk i Tana, men det synes å være spesielt mye smålaks denne sommeren.
Forskeren Eero Niemela forteller at først på sesongen kommer laksen som har gått 3 år i sjøen, så de som har stått i sjøen i 2 år , og til sist storlaks som har vært 4 år i sjøen. De kommer gjerne sammen med smålaksen.
Niemela håper at flest mulige fiskere slipper ut igjen den store og brune hunlaksen som kommer i august. Den er altfor verdifull som gytefisk til å kakke i hodet. Dessuten er den løs i kjøttet og lite egnet som mat, mener han.
En god del laks i Tanavassdraget kommer tilbake for å gyte både en og to ganger. Fangstinnslaget av fleregangsgytere var i 2008 15 prosent, mot normalt 4 prosent. Det kan komme av at den på vei ut i havet etter gyting , har gode matforhold og kommer seg raskt etter gyteprosessen, sier Niemela til Fiskeguiden.
Bare 12,3 tonn av laksefangsten i Tana blir tatt på stang!
Sportsfiskerne tok i 2007 bare 12,3 tonn laks av totalfangsten på 44,3 tonn i Tanaelva. Resten av laksen ble tatt på stågarn, drivgarn og i stengsler. For sportsfiskerne er derfor de rene stangfiske-elvene Gaula, Orkla, Namsen og Altaelva nå mer attraktive reisemål enn Tanavassdraget. De kan alle vise til bedre stangfiske-fangsten enn Tana. Med stadig mer alvorlige konfrontasjoner mellom tilreisende sportsfisakere og lokale båtfiskere (bildet), er det heller ikke lenger så hyggelig å fiske her, skriver Fiskeguiden.no i sine norske, tyske og engelske nettmagasiner.
Nesten 17 tonn laks tatt i munningen!
Av årsfangsten i Tanavssdraget, ble 16,8 tonn tatt i munningen opp til Tana bru, 10,9 tonn fra Tana bru til riksgrensen, 7,4 tonn fra riksgrensen til Leavvajohka og 2 tonn i Tana ovenfor Leavvajohka.
237 kilo laks ble tatt i Anarjohka, 5 kilo i Bavtajohka, 125 kilo i Gozzjohka. I Iesjohka var fangsten 1,9 tonn laks, i Karasjohka nedenfor Skaidigeacci ble det tatt 1,6 tonn, i Karasjohka ovenfor Skaidigeacci var fangsten 1,4 tonn laks. I Valljohka ble det tatt 97 kilo laks, i Leavvajohka 13 kilo, i Laksjohka 439 kilo, i Maskejohka 1,3 tonn og i Plamakelva og Polmakvatn var fangsten 1 kilo.
Upålitelige tall
Fiskeguiden vil presisere at rapportene fra disse sideelvene til Tana er lite å stole på. De fleste som fisker med stang i Tanavassdraget opplever en helt annen virkelighet enn disse rapportene viser.
Fiskeguiden-nyheter 4.juli 2007:
Finske-samer trakk kniv mot fluefiskere i Tana!
Konforntasjon. Foto: Jan Gunnar Furuly
Et kjempeinnsig av storlaks mot Tanaelva de siste dagene utløste i går et dramatisk sjøslag mellom finske båtfiskere og norske og utenlandske fluefiskere i lakserenna på norsk side nedenfor Storfossen Camping. Situasjonen ble så tilspisset at en av de finske samene trakk kniven og planta den i tofta for å markere sin vrede, mens en svensk fisker ble kjørt ned av en elvebåt og havnet på ryggen i elva, forteller Aftenpostren-journalisten Jan Gunnar Furuly til Fiskeguiden. Han var selv infiltrert i tumultene og tok dette bildet av de flirende finske båtfiskerne etter sin konfrontasjon med fluefiskerne.
Samene hevder forkjørsrett!
Jan Gunnar Furuly med sin Neiden-laks 2007
Gunnar Furuly (nederste bildet), som selv er same, er ikke nådig i sin karakteristikk av mentaliteten hos mange norske og finske samer som fisker med båt i Tana.
Som samer og dorgefiskere hevder de forkjørsrett i Tana, og betrakter og hater fluefiskere som rovdyr på lik linje med bjørn,ulv,jerv og gaupe. Når en fluefisker fra norsk side kommer ned til elva for å fiske, kjører båtfiskerne demonstrativt inn mot elvebredden for å hindre fluefiskeren å legge ut snøret. Båtfiskerne gjør som de vil. De fisker ulovlig med motoren i gang og jeg har sett båter fiske med opptil 9 rigga stenger samtidig, sier Furuly til Fiskeguiden.
Vi samer har fiskeretten!
Det har vært små provokasjoner fra finske roere før. Første gang for tre år siden og noe i fjor. En av dem sa til meg «I am sami, we have the rights.» En som snakket svensk, sa at jeg kunne reise hjem til Sverige. Slikt er lite hyggelig, sier Bertil Eliasson (62) til avisen Finnmarken.
Svensken fisket i Storfossen i Tanaelva forrige uke. Selv om han sto på land, ble han påkjørt av en elvebåt fra finsk side. Han slo hendene til blods da han forsøkte å ta seg for.
Sjøslag
Som nevnt var Jan Gunnar Furuly selv involvert i sjøslaget i går.
-Det var kul umulig å fiske, sier han. Opptil tre båter sto bakkende med motoren i gang midt i lakserenna i lang tid. De dro så oppover, øverst oppe i renna, for så å snu og ro sakte nedover kloss i land der vi sto og fisket med flue.
Furuly ble til slutt så irritert at han kastet flua over snørene deres i håp om at de skulle skjønne at nok var nok. Det var da en av roerne trakk kniven og kjørte den demonstrativt fast i tofta.
Påkjørt og gikk på rygg i elva!
De ble rasende og kjørte rett mot oss der vi sto inne ved land. Svensken Bertil ble truffet og gikk på rygg i vannet. Tre nye båter fra finsk side dukket opp. I alt hadde jeg 7-8 truende finner rundt meg, sier Furuly. Samtidig strømmet det til norske og utenlandske fluefiskere.
- Jeg forsøkte å snakke finlenderne til fornuft på engelsk, men det skjønte de lite av. Først da jeg snakket samisk til dem, ble de tydelig overrasket og roet seg ned etter hvert, forteller Furuly til Fiskeguiden.
Det var flere tilspissede situasjoner i stryket rett ned av Storfossen Camping i slutten av forrige uke. Avisen Finnmarken snakket med både norske, svenske, franske og tyske sportsfiskere lørdag kveld. De kunne fortelle at en håndfull finske roerne regelrett hadde forsøkt å presse dem bort ved å legge seg i veien med elvebåtene sine.
Meningsløst!
-Når vi som turistfiskere bare kan fiske 12 timer i døgnet, fra kl.18 om kveldsen til 6 neste morgen, blir alt dette bråket bare så meningsløst, sier Furuly. Med en bredde på opptil 500 meter bør Tanaelva er stor nok til alle, både båtfiskere og sportsfiskere på land.– Det er ikke noe problem for oss å vente ett minutt mens båten glir forbi, slik vi har gjort i alle år, sier fiskekompisen til Furuly, Geir Vasbotten (46) fra Drøbak.
I natt blusset urolighetene opp igjen. Elveoppsynet i Tana tilkalte politi, men sammen med de finske elvevaktene klarte de å selv å roe ned situasjonen.
NRK sami radio, 5.juli 2007:
Kortsalget stuper!
- Situasjonen er dramatisk, sier fiskeforvalter for Tanavassdraget Morten Johansen.
I 1980 ble det solgt omlag 2000 fiskedøgn til tilreisende fiskere. Fram til år 2002 økte salget jevnt og toppet med over 9000 solgte fiskedøgn på norsk side.
Salget i fjor var nede på 4800 fiskedøgn.
Også på finsk side kommer færre tilreisende fiskere. I 2002 ble det solgt 37000 fiskedøgn. I fjor var salget på 33000.
Færre lokale fiskere
Vi som ønsker en levende elv, synes dette er en uheldig utvikling. Det må lages et system som tiltrekker folk, sier fiskeforvalter Morten Johansen til NRK Sámi Radio.
Heller ikke folket som bor langs vassdraget, er like ivrige som tidligere. Det skjer en forgubbing.
I 1977 løste mer enn 50 prosent av innbyggerne over 16 år i Tana og Karasjok sesongkort. I fjor gjorde 20 prosent av lokalbefolkningen det samme.
Antallet laksebreveiere; det vil si folk som også har rett til å fiske med garn, er halvert fra 500 til 250 innehavere.
Fylkesmannen i Finnmark forvalter fisket i Tanavassdraget.
Mister gjester og inntekt
Innehaveren av Storfossen Camping, Hans Erik Varsi synes konfliktene mellom fiskerne på land og de som fisker med båt, ikke er med på å tiltrekke flere fiskere til Tana.
- Vi har allerede mistet hver femte fisker, og for oss som skal leve av dette, er det beklagelig, sier Varsi til NRK Sámi Radio.
For Storfossen Camping og andre som får inntekter fordi tanalaksen er populær, er det viktig at tilreisende kommer i perioden på fem til sju uker fisket varer.
Konflikt og lite laks
Fiskeforvalter Morten Johansen frykter konfliktene kan forsterke den synkende interessen for Tanaelva.
- De siste årene har det vært lite laks, og kombinert med bråket er ikke produktet så gunstig. Fiskerne som opplevde dramatikken i forrige uke, var nok redde. Dette taper hele Tana-samfunnet på, sier han.
Campingplass-innehaveren i Storfossen mener de særegne reglene som ble innført i 1996 i strykene, ikke fungerer.
- Håpet var at de som fisker med båt, skulle gjøre det mellom klokken 6 og klokken 18. Fra klokken 18 og til klokken 6 neste dag, skulle stangfiskerne fiske i strykene. Dette har ikke fungert ettersom båtene også fisker om natta. Derfor oppstår det konflikter, forteller Varsi til NRK Sámi Radio 5.juli 2007.
NRK Sami Radio 4.juli 2007:
Holder fiskeoppsynet under oppsikt!
Båtfiskerne på Tanaelva gjør nesten som de vil. De har også et varslingssystem.
- Straks fiskeoppsynet viser seg, går det sms-beskjeder mellom båtfiskerne, forteller Morten Johansen.
Han er fiskeforvalter hos fylkesmannen i Finnmark. De siste dagene har Johansen vært i Storfossen for å observere striden mellom fiskerne som står på land og båtfiskerne.
Tirsdag kveld var Morten Johansen vitne til at en som fisket med båt, gjorde noe som er ulovlig. Fiskeren lot påhengsmotoren være i gang mens han slapp ut fiskeredskapen.
- Han skal være glad for at fiskeoppsynet nettopp dro. De hadde nok slått ned på dette.
Fiskeforvalteren vet at fiskerne følger nøye med på oppsynets bevegelser.
- Straks myndighetene kommer hit løser det seg opp. Et av tiltakene nå er at oppsynet er mer tilstede både på norsk og finsk side.
- Tirsdag blokkerte båtene fra finsk side mulighetene for de tilreisende fiskerne på norsk side, forteller Morten Johansen.
Halvor Stendal sto like ovenfor hvor svensken Bertil Eliasson (62) ble påkjørt av en elvebåt fra finsk side i forrige uke.
- To båter kom skliende inn og krysset snørene til fluefiskerne. Mange av fluefiskerne tok opp steiner og kastet ut i elva for å markere en avsky overfor båtfiskerne. Det ble ikke kastet steiner for å treffe båtene. Båtene var såpass nære og det hadde ikke vært noen problemer å treffe dem, men steinkastingen var en markering mot en dårlig opptreden, forteller han.
Fiskeforvalter Morten Johansen sier fylkesmannen har oppfordret den svenske fiskeren til å anmelde episoden i forrige uke.
Stendal forteller at de som fisker med båt, har flere ganger gitt uttrykk for at fiskerne på land ikke har noe der å gjøre.
- De vil ha oss vekk fra elva. "Det er vår elv"; sier de til oss. Jeg føler dette er en dustede konflikt. Foreløpig har jeg ikke mistet lysten på å fiske, men kanskje finner jeg andre elver å fiske i hvis dette fortsetter.
Dette er sjette året Stendal har vært i Tana, men dersom konfliktene fortsetter, vurderer han andre elver.
- Jeg skjønner ikke tankegangen til de som ønsker å ha elva for seg selv.
Foreslår nye regler
Fiskefiskeforvalter Morten Johansen forteller at hendelsene de siste dagene kan ende med nye regler for fisket. Ettersom Tana er et grensevassdrag, må det forhandles med Finland om nye regler.
- Det er komplisert å gjøre endringer fordi det er to land som må bli enige. Vi samler nå dokumentasjon og forbereder saken. Forhandlinger er mulig å starte opp til høsten. I tillegg skal vi ha uformelle møter med de finske myndighetene.
Fangstrapporter:
1995: Tana med bielver på de norske elvestrekningene: 57886 kg laks (4,2) og 2441 kg sjøørret/sjørøye (0,8). På den finske strekningen ble det tatt 46580 kg laks!
1996: Tana med bielver på den norske elvestrekningen: 47452 kg laks (3,4) og 2264 kg sjøørret/sjørøye (0,8).
På den finske strekningen ble det tatt 42514 kg laks. Den største laksen tatt i Norge i 1996, veide 29,4 kg og ble tatt i slutten av juli i Tana, der Karasjohka og Iesjohka renner sammen. Rekordlaksen ble tatt på en spesialflue (med enkeltkrok) med navnet Ahgo-Kanda, bundet av Jan Somby.
1997: Tana (norsk del): 9792 laks (18478 kg) av laks på under 3 kg, 3242 laks ( 13902 kg) på 3-7 kg, 2020 laks (18701 kg) på over 7 kilo. Totalt 15054 kg laks på 51081 kg. 3330 sjøørret på 2729 kg.
1998: Tana (norsk del): 56962 kg laks (3,3) og 2019 kg sjøørret (0,9)
I tillegg 45666 kg laks tatt på finske side (Teno)
1999: Tana (norsk del): 83071 kg laks (3,1) og 2489 kg sjøørret (0,8)
Av dette er 38154 kg laks og 332 kg sjøørret tatt med garn.
Norgesrekorden er en laks på 32,5 kilo, tatt av Nils Valle i Tana 7/7/1951
2000: Norsk side:33331 laks på tilsammen 119322 kilo og 3485 kilo sjøørret. Av dette ble 59 tonn tatt på stang, 60 tonn på stengsler,drivgarn, kastenot og settegarn. Tilreisende fiskere tok 13 tonn laks og 631 kilo sjøørret.
33,9 tonn ble tatt i stengler, 15,5 tonn på drivgarn.Trolig ble 80 tonn tatt på finsk side i Teno, som elva heter på finsk. Samlet på finsk og norsk side blir dette 55867 laks på 200 tonn!
I Tana ble det i 2000 solgt 6193 fiskedøgn til sportsfiskere, 293 fikk fiskekort for bunden redskap.
Tana var i 2001 fortsatt landets suverent beste lakselv med en beregnet aarsfangst i den norske delen paa 29767 laks paa tilsammen 125,9 tonn og 4797 sjoorret paa tilsammen 3266 kilo. 58 tonn av laksen og 270 kilo av sjoorreten ble tatt paa garn.
2002: Tana med sideelver, norsk del:
99546 kilo laks (4,5) og 4426 kilo tatt sjøørret (0,9). Av dette er 5,4 tonn laks og 460 kilo sjøørret tatt på garn.
2003:( norsk del): 15684 laks på 81423 kilo og 2985 sjøørret på 4708 kilo.
Av dette var 52858 kilo laks og 708 kilo sjøørret tatt på garn.
2004:
Stangfiske:
2719 laks på 11695 kilo. Av dette tok laksebreveiere 215 laks på 1134 kilo, fastboende uten laksebrev 1970 laks på 8742 kilo og tilreisende fiskere 534 laks på 1816 kilo.
Garnredskaper: 4570 laks på 21489 kilo
Totalfangst norsk side
2004:
7289 laks på 33184 kilo
Av dette var 3501 smålaks på 6437 kilo, 2130 mellomlaks på 9740 kilo og 1692 storlaks på 17009 kilo. I tillegg ble det tatt 2152 sjøørret på 2627 kilo.
Totalfangst finsk side 2004:36813 kilo.
Ser vi på Tanaelva, verdens mest produktive elv for atlantisk laks, ble sesongen 2004 en direkte katastrofe. Bare 11,7 tonn laks ble tatt på stang, mens garnfiskerne sopte inn det dobbelte. Til tross for at dette er et vassdrag med fantastiske sideelver, havnet den helt nede på 5.plass på listen over de beste norske sportsfiskeplassene.
2005: 32016 laks (3,7)og 1800 sjøørret (0,9), hvorav 21553 kilo laks og 468 kilo sjøørret er tatt med garn. Fangsten på finsk side er ikke med.
2006: 46039 kilo laks og 3609 sjøørret.Av dette ble 21070 kg laks og 282 kg sjøørret tatt på garn. Fangsten er beregnet.Fangst på finsk side er ikke regnet med.
2007: 10110 laks på 44315 kilo. Av dette var 4238 smålaks,4160 mellomlaks og 1712 storlaks. I tillegg ble det tatt 3563 sjøørret på 3736 kilo og 4 sjørøyer på 3 kilo.
Et nytt svakt år. For fjerde år på rad var det et historisk lavmål for stor laks. Lite smålaks bærer bud om dårlige angster av mellomlaks og storlaks de neste årene.
Stengslene tok 31,3 %, drivgarna 25 %, stågarna 15 %, fastboende stangfiskere 19,6 % og tilreisende stangfiskere 6,8 %.
2008: 10329 laks på 52638 kilo og 2692 sjøørret på 2738 kilo.
2009: 26959 kilo laks og 1844 kilo sjøørret
2010: 11207 laks på 43533 kilo og 1723 sjøørret på 2073 kilo.
Informasjon
Fiskeforvaltningen i Finnmark:
Finnmarkseiendommen- Finnmárkkuopmodat,
Postboks 133,
N 9811 Vadsø,
tel + 47 09975,
Finnmarkseiendommen,
Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.
Finnmarkseiendommens fiskeforvalter for alle elvene bortsett fra Alta,Tana og grenseelvene, som er fylkesmannens ansvar:
Fiskeforvalter Steinar Christensen,
tel + 47 09975 / + 47 90 50 33 29,
Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.
Fylkesmannens fiskeforvaltning:
Fagsjef Harald Muladal,
tel + 47 78 95 03 63 / + 47 97 52 67 04,
Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.
Fiskeforvalter Morten Johansen
( spes.Tanavassdraget),
tel + 47 789 50360 ,
Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.
Hætta's opplevelser på Finnmarksvidda
Svanhild Camilla Utsi,
Girostealli 14
N-9520 Kautokeino
tel + 47 95 17 68 27 / + 47 90 59 96 45
EPOST
Tana fiske og jaktopplevelser
Tor-Ørjan Larsen,
Søndre Luftjok
N-9845 Tana.
tel + 47 46 40 03 01
EPOST
Fiskekort
Fiskekort og priser:
!.Ved fiske fra båt og fra land i Anarjohka ovenfor Matinkongas og i Skiehccanjohka Kr. 80,-( 10E)pr. døgn.
2.Ved fiske fra båt og fra land på strekningen fra munningen av tanaelva til langnes Kr. 80,- pr. døgn.
3.Ellers i Tanavassdraget ved fiske bare fra strand kr. 200,- ( 25 Euro)pr. døgn.
4.Ellers i Tanavassdraget ved fiske fra båt Kr. 320,- ( 40 Euro)pr. døgn. Dette fiskekortet er også gyldig ved fiske fra stransa, men ikke fra stranda på strekningen Boratbokca - Jalve fra 20.juni til 20.juli.
5.For ektefelle/samboer ifølge med person som samtidig løser fiskekort som nevnt i pinktene 1-4 ovenfor, er prisen kr.40,- ( 5 euro)pr. døgn. Kortet gjelder for fiske fra båt og strand, men ikke fra stranda på strekningen Boratbokca-Jalve fra 20.juni til 20.juli.
6.For barn inntil 18 år, er prisen kr.40,- ( 5 euro) pr. uke. Dette kortet er ikke gyldig på strekningen Boratbokca- Jalve fra 20.juni til 20.juli.
Begrensning av fiskekort ved fiske fra stranda på strekningen Boratbokca-Jalve:
På den oppmerkede strekningen fra nedenfor Boratbokca til Jalve, gjelder følgende begrensninger ved fiske fra stranda fra og med 20.juni til og med 20.juli:
her selges det maksimalt 35 kort pr. døgn fra ett salgssted på finsk side og 35 kort fra ett salgssted på finsk side.
Fra stranda her er det bare tillatt å fiske fra og med kl.0600 til kl 1800. Utenfor oppmerket område gjelder dette fiskekort også ved fiske fra strand hele fiskedøgnet på riksgrensestrekningen fra Nuorgam og opp til utløpet av Leavvajohka.