Gjedde: Abbor:

Fisketiden

<2h>Turkart

Skrubben i Vansjø!

Kjempeabboren studerer et øyeblikk den dansende blanke pilken og den fargerike lyskroken. I dens øyne er dette en fisk som jager sitt bytte. Jaktinstinktet tennes. Med grådig apetitt kaster den seg over pilken og flua og hele greia.

- Er du kjapp å få den opp, kan du ta kameraten også, sier Alf Bjørn Abrahamsen. En abbor går aldri alene. Heller ikke skrubben, som mange av oss kaller storabboren.




Jan avslører gjerne sine favorittplasser. Han deler med glede sine erfaringer med fiskebrødre. Ikke bare forteller han om utstyret sitt og fiskemåten. Han blinker også ut de beste fiskeplassene sine. Også der skrubben går og jakter på småfisken.




- Selv om du kjenner plassene mine og fiskemåten, er det vrient nok å lure den på kroken, sier han. Som dreven konkurransefisker er ikke Alf Bjørn alltid så åpenhjertig med å fortelle om sine fiskeplasser og metoder. Under en isfiskekonkurranse er ikke han den som hopper i været og vifter med armene når han har funnet fiskestimen. Nei. Da trekker han opp fisken, nesten usynlig, og smetter den inn i kassen han sitter på. Alle må jo se at han bare skifter lyskrok eller setter på en ny maggot.




Ute på isen vil han sitte i fred. Sammen med familie og kamerater kan man bore hullene i 4 meters avstand fra hverandre, for å kunne ha det hyggelig og snakke sammen. Men regelen er klar. En riktig isfisker kommer aldri nærmere konkurrenten enn 10 meter!


Det er en drømmedag i mars. Bare en og annen jetjager bryter stillheten over Vansjø. Vi har hele den fiskerike innsjøen nesten for oss selv. Vi parkerer bilen ved Vansjø Bruk, utenfor huset til Råde Jeger- og fiskerforening. Derfra går vi rett ut på fiskeplassene.





Sjekk isen!

- Nei, nei, advarer Alf Bjørn, - vi må sjekke isen. Det aller første han gjør, er å bore et hull to - tre meter fra land. Han er fornøyd. Isen er 25 cm tjukk og ganske klar. Den holder. Er den grå og porøs, kan den være råtten og usikker. To ganger har Alf Bjørn trått gjennom. Den ene gangen trakk han seg opp etter isboret som ble liggende på tvers av hullet. Den andre gangen kom han seg inn igjen på trygg is ved hjelp av isdobbene.




- Isdobbene har jeg alltid hengende i et snøre rundt halsen. På blankisen bruker jeg isbrodder. Dessuten har jeg ofte et oppkveilet tau hengende i beltet. Mange isfiskere kjøper seg flytedress. Den er en god livsforsikring. Dessuten er det lurt å bruke ullundertøy, en varm genser, vindtøy, god skinnlue, varme votter og romslige støvler med god plass til tykke ullsokker.




- Du lærer deg pilkefiske på en -to -tre, sier han bråkjekt, og setter det knivskarpe skjæret i isen bare 3 - 4 meter rett ut fra land. - Sleng aldri fra deg isboret. Mange har snublet og skåret seg opp på den måten. Isteden skrur han et par omdreininger , så det blir stående i sen med skjæret skjult.
- Med isøsen fjerner vi all sørpe fra hullet, demonstrerer han, og påstår at enkelte er så nøye at de i tillegg bruker en tesil for å være helt sikker på å fjerne alt. Det er viktig av hensyn til kontakten med fisken. Med det ultralette utstyret skal du kunne føle fiskens minste berøring med agnet.

Dermed setter du deg riktig til rette på isfiskekassen eller på ryggsekkens klappstol. Finner deg en stilling som virker avslappende for ryggen.




Fiskemåten er grei. Hold stikketuppen så nær hullet som mulig uten å hemme din sittestilling.





Kald fisk

Alf Bjørn slipper pilken ned i hullet, helt til bunns. Hever den så 10 cm opp og tar et par større vipp med stikka for å lokke til seg fisk i nærheten. Deretter lar han pilken henge i tre sekunder før han igjen fortsetter med nye, men mindre vipp. -Tre sekunder mellom hvert slag, mener Alf Bjørn er en grei oppskrift. Han røsker ikke i stikka, men vipper lett og bestemt. Nok til at kroken huker seg fast i den seige abborkjeften. Fra nå av følger han senen med øynene hele tiden. Storabboren er forsiktig av seg. Jo større, jo mer mistenksom. -I blant merker du bare et lite løft på senen når den snapper kroken, sier han lavmælt, som om skrubben skulle høre ham. Da gjelder det å være snar med et kontant tilslag.




Om vinteren går abboren på sparebluss. Da holder seg mest mulig i ro og snapper bare litt mat i ny og ne for å holde seg i live. For det meste tærer den på fettlaget.




Når vanntemperaturen trekker ned mot 0, er det nesten umulig å lure den på kroken. Først i månedskiftet februar - mars våkner den til live igjen, og litt ut i mars øker aktiviteten for alvor i abborstimene under isen. Fra soloppgang og utover er den mest aktiv. Men lyset er ikke alene avgjørende om den biter eller ikke. Faller barometertrykket, blir den gående og sture. Øker lufttrykket, kommer aktiviteten og matlysten tilbake!




Alf Bjørn Abrahamsen har saumfart det meste av Vansjø. Om vinteren jakter han på abborstimene med ispilken. Om sommeren farter han rundt med båten og spinneren. Ingen har tatt større abbor på lettspinnstang enn Alf Bjørn i denne innsjøen. - Nøyaktig 2375 gram veide rekord-abboren han dro i land på en Rapala-wobbler mens vassføyka sto om gutten.


Vi trekker inn til land og setter oss på den lune plassen under bergskrenten. En glovarm kaffekopp gir oss ny energi.





Tusenbrødre


Vi synes begge at abboren er en snodig fyr. I mange vann blir den aldri større enn 13 cm. Slik kan den leve som tusenbror i 30 år før den dør av alderdomssvakhet. Det fortalte min svenske fiskervenn, fiskebokforfatteren Curt Lindhe, mens vi en sommernatt satt og filosoferte over denne merkelige skapningen der ute ved det mørke svenske skogstjernet. Curt studerte abbor og gjedde i store akvarier ute på hytta si og jaget etter den i innsjøen utenfor. - Når de alderdomssvekkede tusenbrødre dør, går mesteparten av stimene dukken. Dermed skjer et generasjonsskifte i abborvannet. Abboryngelen, som aldri har fått mulighetene til å bli lenger enn fingertuppen vår før de er havnet i tusenbror-kjeften, får nå plutselig litt bedre livsvilkår og muligheter til legge på seg litt og bli større. Og dette dette utnytter de få gjenlevende tusenbrødre på 60 gram. Mens de til nå har holdt vekten sin vedlike på yngel, kan de plutselig forsyne seg grovt av sine halvstore avkom og bli kilofisk i en fei.




Hvordan kan så vi sportsfiskere utnytte dette? Jo, vi har eksempler på at den beste måte å kultivere et tusenbror-vann på, er å sette ut abbor på 200 gram. Med litt utspekulert hjelp fra sportsfiskere som ferdes blant abbor-vann, burde det være en fin utfordring å få litt mer liv under de mørke skogsvannspeil i Øst-Norge.




Mens gjedda er en kald fisk, som best jager i 16-17 graders vann, har abboren egentlig en høyere trivseltemperatur. Ja, aller best liker den seg i 20 graders vann, som oss.


Vi minnes de lyse sommerdagene når abboren trekker inn på grunt vann. Hvem av oss har ikke sittet der og speidet etter en grov grønnstripet rygg der nede i mørke dypet.




Men abboren er følsom overfor raske temperaturendringer. Faller eller øker temperaturen med 10 grader over kort tid, kan den rett og slett dø om den ikke kommer seg ut på dypere vann og mer stabile forhold.




Abboren biter når det snør


Hele sommeren finner vi abboren langs lovart-strendene. Om høsten går den ut på dypet. Og når isen legger seg, står den apatisk som i dvale og spiser ingen verdens ting.

Men som alle isfiskere vet. Den kommer fort til hektene igjen. Når isen har lagt seg og jordvarmen etter hvert begynner å påvirke bunnvannet, våkner atter jaktinstinktet etter et par-tre uker.
Vi som har ligget på skinnfellen og frosset av kulde og glede i vår jakt på skrubben under isen, vi vet at abboren ofte biter bra i januar. Etter hvert som det kommer mer snø over isen, og den blir tykkere, blir det mørkere for vår venn der nede. Storabboren tar en pause. Bare de små fortsetter å spise på de små bunndyrene og biter fortsatt villig på lyskroken.




Først når snøen på isen smelter og lyset kommer tilbake i mars, er skrubben på hugget igjen.


Med sitt lukkede svømmeblæresystem uten sikkerhetsventil, er abboren mer enn noen annen fisk spesielt var for trykkendringer. Den må regulere gasstrykket i svømmeblæren ved hjelp av blodet. Om sommeren er dette intet problem. Verre er det i kaldt vann. Da fungerer regulatoren uhyre langsomt, og spesielt ille er det når barometertrykket faller vinterstid. Gasstrykket i blæren kan da lett kvele den stakkars skapningen. Med nyfallen snø over isen, letner trykket. Derfor biter abboren bra når når det snør kraftig.





Fiskerik innsjø


Alf Bjørn har fiskedilla. Har river oss tilbake til sitt fiskeparadis. Mens vi har pratet om abborens levesett, må vi se å få utforsket Alf Bjørns spennende innsjø bedre. Har du lyst, så vent ikke med å ta kontakt med Alf Bjørn og gjør en avtale. Du treffer ham på telefon 69 25 77 60 eller 94 32 32 45 og adressen hans er: Postboks 19, 1570 Dilling. Her får du mer enn massevis av tips om isfiske. Alf Bjørn er også ekspert på spinnfiske.


Han har skrevet bok om det. Deler raust dele sine erfaringer med andre fiskegale mennesker. Han lager sine pilker og lyskroker selv. Spinnere også. Og han lærer gjerne bort kunsten og deler villig vekk sine hemmeligheter med sine fiskebrødre. Sammen med Alf Bjørn kan du oppleve de merkeligste ting. Med de 15 fiskeartene som finnes i Vansjø, kan du kroke fisk du aldri har sett før. Sammen med ham kan du med en selvlaget wobbler eller stor spinner forføre det største gjeddebeistet i Vansjø.




Har du foresten fått gjørs noen gang? Den er en av de typiske Vansjø-fiskene, men finnes også i Femsjøen, Isesjøen og i nedre deler av Glomma. Gjørsen gyter i vann med temperatur på 12 grader og biter best i juni og juli, sier Alf Bjørn, og prater i vei.




Gjørsen jager på krøkle, laue og mort i åpent vann, men Alf Bjørn lurer den på egne wobblere, spinnere eller blanke sluker. Gjørs er snadder. Og den kan bli stor. I en alder av 10 år kan den veie opp mot fem kilo.




En rask propell


Suteren er en annen ukjent fisk for de fleste. Den finnes bare i Noretjernet, som en liten bekkforbindelse med Vansjø. -Sist sommer fikk jeg en på to kilo, forteller Alf Bjørn, og innrømmer at det er noe av det aller sprekeste han har fått på stang.


- Den rev ut snøre og raste avsted som Fanden selv var i hælene på den, sier den oppglødde storfiskeren.




Og mens mars-solen stryker ned bak fururabbene, smyger nattefrosten seg atter inn over Vansjø og gjør vårisen et lite hakk sterkere for morgendagens nye, ivrige abbor-jegere.




Grov abbor

Vansjø har abbor på over kiloen!





Fiskeplasser i Vansjø:

Vansjø Gjeddeklubb

Kart over fiskeområder i Østfold







Dillingøy og Kvernøyene i Vansjø

Ta av til Svinndal, til den største øya i Vansjø, Dillingøy, øst for Moss. Her har du utsikt mot lille og store Kvernøy.


Øya er omringet av siv og vann, her er korn og markblomster. Her bor fire familier. En bortgjemt naturperle.




Siviltjenesten har holdt til på nordre del av Dillingøy.Her har vært industri og landbruk, men bare ruinene står igjen av den gamle torvstrøfabrikken.


Du kan kjøre til Dillingøy, må man bruke båt for å komme videre innover i Vansjø.
Noen hundre meter utenfor Dillingøy ligger de søsterøyene. Omringet av fastlandet i Rygge og Våler, samt Dillingøy og Tømmerøy, må du besøke dem. Kvernøyene og Dillingøy tilhører Moss kommune, som har bygget to enkle brygger på hver av dem.




Her finnes også gode bade- og fiskemuligheter, men fjellet er bratt og ofte glatt og her finne s flere brådype partier langs land. Det liker fisken og fiskeren.




Mellom de to øyene er det en tilsynelatende god passasje for båter, men vær oppmerksom på en rygg av skjær mellom de to øyene. De er lette å kjøre på.


Kvernøyspissen på den lille Kvernøya, og Eklundskjæret mellom de tre øyene, er begge godt egnet til fiske.




Utfisking av stor rovfisk starter i Vansjø våren 2005

En kunnskapsbasert forvaltning av fiskebestandene i Vansjø er nå utredet. Målet er mer effektive rovfiskbestander. Dette skal oppnås ved å fiske ut den største og eldste rovfisken, i det vesentlige gjedde.




I 2002 innledet Vansjø grunneierlag, Fylkesmannen i Østfold og Morsa-prosjektet et samarbeid om fiskeribiologiske undersøkelser i Vansjø. Hensikten var å få et faglig grunnlag for en langsiktig forvaltning av fiskebestandene, herunder videre beskatning og eventuelt utfisking med sikte på å bedre vannkvaliteten.




På bakgrunn av anbefalinger fra en internasjonal workshop om Vanemfjorden vil Vannområdeutvalget Morsa i samarbeid med Vansjø grunneierlag og Fylkesmannen i Østfold gjennomføre et program for hard utfisking av stor rovfisk, hovedsakelig gjedde, i vestre Vansjø. Programmet er finansiert av Miljøverndepartement v/SFT. Det overordnede målet med programmet er å få til en kunnskapsbasert og langsiktig forvaltning av fiskebestandene i innsjøen for derved også å bidra til å bedre vannkvaliteten.




Etter mange tiårs overbelastning av næringssalter og jordpartikler og liten eller ingen beskatning av fiskesamfunnene samt sterkt redusert ålebestand, er hele økosystemet i Vansjø i ubalanse. Dette gir mye alger, tette bestander av karpefisk og en gjeddebestand med mange gamle og store individer. I slike gjeddebestander er det betydelig kannibalisme, der gamle og store individer reduserer framvekst av nye unge årsklasser. Et viktig forvaltningsprinsipp i slike innsjøer er å stimulere rovfiskbestandene, der uttak av stor og gammel rovfisk vil gi foryngelse av bestandene. Andelen av ung rovfisk i rask vekst vil øke. Dette vil igjen øke predasjonen på krøkle, hork og årsunger / ungfisk av karpefisk. Økt utnyttelse av årsunger og unge stadier av karpefisk som byttefisk for rovfisk gjør det mulig å regulere bestanden av karpefisk.




Forekomst av krøkle og hork og krepsdyret Mysis relicta, og fare for sterk rekruttering av karpefisk er årsaken til at stimulering av rovfiskbestandene er prioritert framfor et ensidig uttak av karpefisk.




Praktisk gjennomføring

Fiske vil bli konsentrert til den vestre delen av Vansjø og vil i hovedsak foregå i april-juni 2005. Fisket blir utført med garn og skal gjennomføres av profesjonelle fiskelag. Det er en målsetning om et uttak av 10 tonn gjedde på over 65 cm i 2005. Fangsten tas i land på Dillingøya og fisk som ikke går til konsum leveres til Oslo og Follo miljøfôr i Våler. Etter koking sendes fisken videre fra Kambo havn til Danmark hvor det produseres miljøgass av avfallet.




Framvekst av nye sterke årsklasser vil føre til at bestanden bør beskattes jevnlig. Derfor tas det sikte på en årlig beskatning av permanent karakter framfor en større innsats i en kort periode. Det er et mål at fisket skal utføres lokalt og bli selvfinansierende. Det skal føres fangststatistikk og gjennomføres bestandsovervåkning.




Omsetning av fangsten


Gjedde et en god og viktig matfisk. Stor gjedde har imidlertid høyt kvikksølvinnhold. Gjedde som er mellom 65 og 85 cm kan benyttes til produksjon av farse. Gjedde som er større enn 85 cm bør leveres til destruksjon. En foryngelse av rovfiskbestandene forventes å gi økt vekstrate og på sikt lavere kvikksølvnivåer, heter det i en melding fra fylkesfiskeforvalteren i Østfold 12.april 2005.




Kontaktpersoner:

Helga Gunnarsdottir

Tel: 69247524




Leif-Roger Karlsen

Tel: 69247121




Utfisking av gjedde og abbor.

Det var frem til 20.juni 2005 fisket opp seks tonn gjedde for å bedre vannkvaliteten og fiskemulighetene i Vansjø. All fisk over 85 centimeter ble destruert på grunn av kvikksølvinnholdet.





Krigen mot algene fortsetter!

Moss Avis

Informasjon

Guiding og båt- og kanoutleie:

Fiskekort