Laks: Sjøørret:

Fisketiden

Sjøørretfiske 01.06 – 30.09

Villaksen er fredet og må settes ut igjen.

Det er lov å fiske etter innlandsfisk i tiden 1.april til 31.mai, men laks og sjøørret som fanges i denne perioden, skal settes ut igjen, død eller levende.

Smålaksen kommer sent opp

Sandeelva har en fiskestrekning på fem kilometer med laks og sjøørret som renner ut i Sandebukta. I tillegg kommer den fire kilometer lange fiskestrekningen i Vesleelva.



Smålaksen kommer sent opp og det beste fisket foregår med mark på stor vannføring etter regnskyll.




Fiskeforskrifter:

Fiske med redskap (søkke, dupp og lignende) som kan fylles med vann er forbudt.




Munningsfredning ved utløpet av Sandevassdraget, Sande kommune:

Innenfor en rett linje, som følger grensen for det foreslåtte Sandebukta landskapsvernområde i sjøen, trukket over Sandebukta fra et merke/skilt nedsatt på vestre pynt av Sandodden (NGO-akse III:X= 174 082, Y=-26 396), til et tilsvarende skilt nedsatt på østre pynt ved Holmsåsen (NGO – akse III: X= 173 534, Y= -26 830) og til grense elv/sjø er det forbudt å fiske med trål, settegarn, kilenot, krokgarn, lakseverp, bunngarn, samt andre faststående redskaper til fangst av saltvannsfisk.




Forbudet gjelder ikke:

1. Fiske med stang og håndsnøre fra land.



2. For følgende redskaper, som under utøving av yrkesfiske er satt ut av fiskere oppført i fiskermanntallet:

- Kastenot med maskevidde større enn 58 millimeter eller mer i tiden fra mandag kl. 18.00 til fredag kl. 18.00.

- Fangst av makrell, sild, brisling med kastenøter som har en lengde på minst 150 meter og en dybde på 18 meter.



3. Fiske etter ål med ruser der ringar og ledegarn ikke er høgre enn 60 cm, ledegarnlengde maksimalt er 9 meter og maksimum maskevidde er 17,5 mm halvmaske (36 omfar).

Ingen del av redskapen må stå nærmere grense mellom elv og sjø (elvemunning) enn 100 meter.






Lakseparasitten funnet i Sandeelva!

Så har det skjedd, det man har fryktet. Veterinærinstituttet opplyste 6.mars 2004 at den fryktede lakseparasitten gyrodactylus salaris var påvist hos laksunger i Sandeelva i Vestfold.Kan det bety at den også finner veien til Åroselva og Nummedalslågen?




Mattilsynet tok straks skritt for å forebygge, begrense og utrydde lakseparasitten, og satte i gang epidemiologiske undersøkelser for å kartlegge årsaksforhold og smitteveier i samarbeid med Veterinærinstituttet.




For nøyaktig ett år siden hadde Fiskeguiden et nyhetsoppslag om at gyrodactylus salaris kan spre seg med smolt fra Drammenselva og Lierelva til nye elver.

< Det har nå tydeligvis skjedd, men spørsmålet er nå om risikoen for spredning videre til Numedalslågen fortsatt er så liten at man kan glemme det.

Bakgrunnen for vårt oppslag i 2003 var en rapport fra fagfolk om at risikoen for videre spredning øker med antall smolt som trekker ut i fjorden fra Drammensvassdraget.

For å redusere denne risikoen ville Statens dyrehelsetilsyn i samarbeid med Direktoratet for naturforvaltning vurdere eksisterende kultiveringspraksis og komme med forslag til egnede tiltak, het det i konklusjonen dengang.




- Risikoen er der, men den er teoretisk svært liten. Ved hjelp av en simuleringsmodell, kom Veterinærinstituttet fram til at det er høyst usannsynlig at smittet smolt skal vandre opp Åroselva eller Numedalslågen. Risikoen for at det skal svømme opp minst én smittet fisk er mindre enn 0,1 % med dagens kultiveringspraksis i Drammenselva, som antas å føre til utvandring av ca 130 000 smolt. Risikoen øker ikke selv om mengden utvandret smolt økes til 200 000 i simuleringsprogrammet.
Direktoratet for naturforvaltning foreslo å stoppe utsetting av yngel og smolt av laks og blokkere Hellefossen, for å redusere risikoen for spredning av lakseparasitten til andre vassdrag. Dette ble ikke noe av. Kultiveringsarbeidet og utsetting av yngel og smolt fortsetter som før. Seksjonsleder Tor Atle Mo ved Veterinærinstituttet har tidligere antydet en annen utvei overfor Fiskeguiden: Ved å stenge trappa og sette ut smolten ute i fjorden, vil smittepresset bli sterkt redusert og laksefisket nedenfor fossen kan fortsette som hittil.




Spørsmålet er imidlertid om dagens smittepress er så lite at man kan akseptere det uten noen form for spesielle tiltak. Ja, det mente veterinærene. Den årlige utsetting av smolt kan økes fra 130 000 til 200 000 uten at smitterisikoen blir større, mente de. Sannynligheten for at gyroen skal smitte Numedalslågen anses for mikroskopisk liten, mener forskere.




Sandeelva har sin egen laksestamme.

Sandeelva har sin egen unike laksestamme, fastslår NINA etter analyser av laksungene i elva. Mange har ment at bestanden her kanskej besto av feilvandringer fra Drammenselva og andre nærliggende vassdrag.




Sandevassdraget aluminiumsbehandles!


Sandevassdraget bler i juni 2006 behandlet med aluminiumssulfatløsning i bekjempelsen av lakseparasitten Gyrodactylus salaris. I første omgang for å dempe smittepresset til nærliggende vassdrag, mens målet på lengre sikt er å utrydde den beryktede laksedreperen i Sandevassdraget, melder Sande Avis 15.juni 2006.





Sammen med skogbrukssjef i Sande kommune, Bjørn Elnan, Kristian Andersen og Runar Brekke ved kommunalteknisk avdeling i Sande kommune, Jan Harald Moen i Mattilsynet i Vestfold, fiskeforvalter Arne Christian Geving hos Fylkesmannen i Vestfold og fiskeforvalter Erik Garnås hos Fylkesmannen i Buskerud ble Sande Avis med på befaring da Veterinærinstituttet i Oslo startet behandlingen med aluminiumssulfatløsning i Sandevassdraget sist torsdag. Behandlingen vil i første omgang foregå i en periode på 14 dager. Tollerudelva og Vesleelva skal behandles, da begge er lakseførende og gyro-infisert. Det finnes også laks i Sandeelva (Bremsa), men det er foreløpig ikke funnet gyro på lakseyngel i denne elva. Forskerne Sigurd Hytterød og Ruben A. Pettersen fra Veterinærinstituttet i Oslo, som står for planlegging og gjennomføring av tiltaket i Sandevassdraget, ga Sande Avis og de øvrige frammøtte en svært interessant innføring i hvordan behandlingen utføres. Fra flere store beholdere på elvebredden tilsettes aluminiumsulfat (en blanding av aluminium, svovelsyre og vann) ut i elva. Med topp moderne utstyr blir aluminiumssulfatløsningen kontinuerlig tilpasset ulik vannkjemi og vannstand i ulike deler av vassdraget gjennom behandlingsperioden.





En aluminiumsbehandling krever at både fisk og parasitter blir utsatt for løsningen i løpet av 14 dager. Løsningen må ikke være for sterk - da vil fiske forsøke å «stikke av» opp i sidebekker eller i verste fall dø. Forsøk i laboratorium har vist at gyroen er borte etter 4-6 dagers behandling. Løsningen som tilsettes i elva er egentlig laget for å fjerne humus i drikkevann og medfører en svært mild forsuring av vannet (i Sande fra pH 7,0 til pH 6,0). Her i Sande tilsettes det ca. 120 mikrogram pr. liter vann (200 mikrogram pr. liter vann er godkjent i drikkevann). Man vet ikke eksakt hvorfor aluminiumssulfatløsningen har en så god effekt mot gyroen, men det forskes kontinuerlig for å finne svaret på dette. - På Sørlandet finnes det ikke gyro i det hele tatt, samtidig som vi vet at det er mye metaller i vannet der. At det foreløpig ikke er funnet gyro-infisert lakseyngel i Sandeelva (Bremsa) er også spennende, da vi vet at det også her er mye metaller i vannet - som passerer områder hvor det tidligere var gruvedrift, sier Hytterød og Pettersen til Sande Avis 15.juni 2006.





Fiskerapporter:

Det finnes ingen statistikk over hva som blir tatt av laks og sjøørret i vassdraget, men elveierlagets leder Gudmund Gran sier til Fiskeguiden at det antagelig blir tatt et par laks på opptil 4 kilo og et 20 talls sjøørret på flomelv opp mot fredningstiden om høsten.Vassdraget er en god gyteplass og oppvekstplass for sjøørret.

Informasjon

Vilt og fiskeforvalter Arne Christian Geving

Tel: + 47 33 37 23 51

Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Fiskekort

Sesingkort koster 100 kroner og kan kjøpes:

Sande Elveierlag

v/ Gudmund Gran

3070 Sande i Vestfold.

Tel: 33 77 70 40 / 959 39 527