Abbor: Ørret:

http://lakseregister.fylkesmannen.no/lakseregister/public/default.aspx

Fiske med stang og oter året rundt!

På hele strekningen av Otra fra fylkesgrensen til Vest-Agder og opp til Hovden i Aust-Agder, kan du fiske året rundt med oter og stang til en pris på 40 kroner døgnet, 100 kroner uka eller 200 kroner året, kan kjøpes på Hovden Fiskesenter (Hegni) ved Hartevann og på Turistkontoret som ligger i Hovden sentrum.
Spør du grunneier, får du som regel lov å fiske med garn i Byglandsfjorden også.



Her kan du ta tigerørreten!
Flott fisk! Åge Jakobsen kan såvisst være stolt av sin fargerike tigerørret som falt for en Black Gnat nr. 14 på fisketuren i Otra i 2003. Nå skal ha ta en som er enda større. Han så en i fjor sommer som måtte være 3 kilo, forteller han Fiskeguiden.

Denne hannfisken av en tigerørret veide 1,5 kilo, var 50 cm.lang og målte 28 cm rundt livet. Den falt som nevnt for en Black Gnat nr.14 på Åges fisketur i Otra kl. 22,30 den 6.juli 2003. Han brukte en Talon Elite #4/5-stang som var bygget av Odd Wolbakk på Fauske, snella var en Black Shadow Trout og snøret SA-#5. Som fortom brukte han Maxima 0,17 med m.m.

Åge Jakobsen er en utflyttet nordlending som måtte helt til Setesdal for å sette ny pers for ørret.

Skal du jakte på tigerørret, så ta en tur til Otra, ovenfor den lakseførende delen av vassdraget.Den største tigerørreten som er tatt her, var en rugg på 5,8 kilo som gikk på garn i Byglandsfjorden i 2002, og den ikke uvanlig å få den på kiloen, forteller Nils Kile til Fiskeguiden.

Vanlig oppfatning er at tigerørreten er en krysning mellom bekkerøye og ørret, men mange hevder denne type tigerørret er en egen ørretstamme som har utviklet seg i Byglandsfjorden på samme måte som den spesielle laksefisken blegen, som også finnes her.

Med de store fiskemengdene som finnes i den ikke-lakseførende delen av Otra, vil du alltid kunne fylle steikepanna. Mest interessant for sportsfiskeren er det å gå etter tigerørreten. Den kan du lettest finne i Syrtveitfossen og andre favorittplasser. Tigerørreten har striper i stedenfor prikker og det er ikke uvanlig å få den på kiloen, forteller Nils Kile til Fiskeguiden.

For å holde størrelsen på fisken oppe, er det i øvre Otra viktig å fiske opp så mye som mulig. I 2002 ble det under det under yrkes- og kultiveringsfiske fanget på garn 7 tonn ørret,2 tonn abbor og 1 tonn bleke, den spesielle laksefisken som finnes i Byglandsfjorden. Den største ørreten ,var en tigerørret på 5,8 kilo!

Otra har sitt utspring i høyfjellet!
Otra har sitt utspring fra Skyvatnet (1090 m.o.h), som ligger i Bykleheiene vest for Syne og nord for Meien. Elva er 238 km lang og riksvei 39 går langs det meste av vassdraget.
Otra renner gjennom Langevatn, Breivatnet sammen med Sessvatn og Lislevatn og danner Hartevatn ved Hovden. Gjennom Setesdalen får elva flere tilløp, i Valle kommune får den tilløp fra Vestheia fra bl.a Kåvåa ved Kavenes, Fåråa ved Faremo, Kvinnåa ved Rysstad og Bestelandselva. Fra Austheia tilløp fra Bjørgåa ved Bjørgum og Kvinnåa ved Straume.

Bestand av ørret, abbor, bekkerøye og bleke (dverglaks) i Byglandsfjord.


I 2003 fikk Åge Jakobsen ( bilde nr.2) 3 ørreter på 1,5-1,25-1,1 kilo, i 2004 tok han to på 1,2 og 1 kilo, alt på strekningen fra demningen ved Byglandsfjorden til Hornnes.

Fiskeregler og forvaltning:
Fylkesfiskeforvalter
Svein Haugland
Tel: 38 17 60.00
Tel: 38 17 60 19
EPOST

Fisk med spolorm må stekes ekstra godt!
Spolorm eller spolmark og bendelmark er vanlig å finne i fisk over hele landet, og spesielt er Sørlandet plaget av spolmark, sier parasittolog Erik Sterud ved Veterinærinstituttet i Oslo til Fiskeguiden.
-Vanligvis finnes spolormen og bendelmarken bare i fiskens innvoller, men i blant går den også inn i selve fiskekjøttet og kapsler seg inn der. Ved å fjerne infiserte innvoller, kan fisken spises trygt etter skikkelig varmebehandling, godt stekt eller godt kokt. Skjemmes fisken av spolorm eller bendelmark som knuter i selve fiskekjøttet, vil de fleste kaste fisken, men også den kan spises skikkelig kokt eller stekt. Du kan også legge fisken i frysere. Godt gjennomfrossen dør marken.
Spolemarken skal man ikke spøke med. Nyere kunnskap viser nemlig at enkelte mennesker kan reagere på kveis i saltvannsfisk, som også er en spolemark. Å få i seg levende innvollsmark kan skape problemer, sier Erik Sterud.

Spolorm en plage i Otra
Hele Otravassdraget er mer eller mindre infisert, skriver Fædrelandsvennen i dag. Fra tilsynelatende flott ørret, tatt i Otra ved Flåstrondi i Valle, velter det ut kuler med spolorm, sammen med innvollene. I noen tilfeller går den rett i kjøttet, skriver avisen.
For få år siden fantes det kanskje en eller tre markkuler i noen av ørretene her. Greie å fjerne og ingen fare for kvaliteten på måltidet bare fisken ble renset med en gang. Nå er det klumpevis i de fleste fiskene. Ørreten er så ufyselig at bygdefolk ikke vil spise fisken. Men turistene fisker her, om enn så lenge, heter det i avisoppslaget.

Hele vassdraget infisert

Formannen i Valle Fiskeadministrasjon (VaFa), Torjus Uppstad, er bekymret over den økende arkplagen. Fiskebiolog Arne Vethe i Bygland, som har fulgt utviklingen av innvollsmark i fisken i Otravassdraget i mange år, har intet faglig belegg for at det er blitt mer mark i fisken, Spolorm er imidlertid et stort problem i hele Otravassdraget. Særlig der det ikke blir fisket mye, sier han.Vethe nevner et område i Otra ved Evje sentrum som særlig ille hva gjelder spolorm. I hele Byglandsfjorden er mark i fisken et middels stort problem, mens det mellom Syrtveit og Moseid er blitt mye bedre kvalitet på fisken siden her blir fisket mye. Slik er det også blitt i det avgrensede Harstad-bassenget ved Valle sentrum.

Fugl er synderen?
Tidligere har folk trodd at måke er den store synderen når det gjelder å spre mark i fisken. Dette gjelder nok for bendelorm - som det også er en del av i Otravassdraget - men ikke den plagsomme spolormen, sier Vethe.
Etter hvert har fiskebiologene begynt å peke ut fiskeender som laksand og siland som hovedansvarlig. Også hegren, som øker i antall i Setesdal, kan være synderen, sier han.
Han mener det er få muligheter til å stoppe spredningen av parasitter, utenom å fiske hardt på overbefolkede fiskebestander. Det er når bestanden blir tett at den lettest angripes av parasitter, sier Vethe.
Hovedfagstudent i ferskvannsøkologi, Tom Arild Homme fra Valle, har vokst opp med fiskestanga lags Otra. Nå er han hyret inn av Valle Fiskeadministrasjon for å drive kultiveringsarbeid i så vel Otra som fjellvannene.

I ørekyte går marken rett i kjøttet!
Homme sier problemene med spolormen - eustrongylides - er store og vanskelige å løse. En kompliserende faktor er den store utbredelsen av ørekyt. Han har funnet ut at fra ørekyten går marken ikke bare i innvollene til ørreten, men rett i kjøttet. Det skjer fordi den krabber ut av en død vert - ørekyt. Hommes funn har vakt oppsikt i hele fagmiljøet innen ferskvannøkologi.

Kjønnsmodnes i fugler
Homme sier at utbredelsen av laksand, siland og hegre også er svært uheldig. Spolormen trenger disse fuglene som mellomvert for å bli kjønnsmoden. Deretter går eggene fra spolormen via fuglenes avføring ut i vannet og blir mat for fåbørstemark og ørekyt - for så å havne i ørreten.
- Som biolog er jeg opptatt av mangfoldet, men ut fra fiskeforvaltningens syn ville det vært fornuftig å jakte på disse fuglene. Uten dem hadde ikke ørekyt kunnet formere seg, sier Homme.
- Kombinasjonen tynning av ørekyt og ørretbestanden er det eneste virkemiddelet vi har, sier Tom Arild Homme. Han mener at det dessverre bare er et tidsspørsmål før ørekyt etablerer seg i Byglandsfjorden, sier han til Fædrelandsvennen i dag.

Fiskeguiden.no sin fiskeguide for elvene og ved sjøfiske i Aust-Agder og Vest-Agder:

Magne Storøy 

Spindanger, 4550 Farsund

Tel + 47 908 44 399

mail: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Ta direkte kontakt på mail med Magne for å guide deg til sine beste fiskeplasser etter forhåndsavtale om tid, sted og pris.