Laks: Sjøørret:

Fisketiden

Laks og sjøørret: 01.06 - 31.08

Døgnkvote: 2 laks og 2 sjøørret. Inkludert Litleåna. Ellers fiske kun i hovedvassdrag. Midtsesongsevaluering med forhåndsavtalte tiltak.

Hjemmesiden: http://www.kvina-laksefiske.com/

http://lakseregister.fylkesmannen.no/lakseregister/public/default.aspx

Fiskeguiden.no sin fiskeguide for elvene og ved sjøfiske i Aust-Agder og Vest-Agder:

Magne Storøy 

Spindanger, 4550 Farsund

Tel + 47 908 44 399

mail: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Ta direkte kontakt på mail med Magne for å guide deg til sine beste fiskeplasser etter forhåndsavtale om tid, sted og prisl tid og sted og pris. 

Laksebørsen

Best etter kraftige regnskyll


Den lakseførende strekningen fra munningen i Sedafjorden til Rafoss, er 13 kilometer. Dessuten går laksen 1,5 kilometer opp i sideelva Litleåna. En spesiell god fiskeplass er der elvene møtes.


Vassdraget har en minstevannføring på 3,7 kubikkmeter i fiskesesongen, men den er altfor lav til at fisken biter. Vannføringen bør være 8-10 kubikkmeter for å lokke ny fisk på elva, og det beste fisket skjer etter kraftige regnskyll og på den nederste strekningen opp til Trælandsfoss.




Var fiskedød

Ingen trodde for 20 år siden at Kvina med Litleåna noen gang ville bli noen god lakselv igjen. Elva virket fiskedød som følge av regulering og sur nedbør. Den lokale laksestammen var borte. Men kalkingen i naboelva Audna skapte optimisme blant fiskeinteresserte ildsjeler i Kvinesdal.


Kvina elveeierlag og Kvinesdal Jeger- og Fiskerforening sto i spissen for organiseringen av en vassdragsplan og ble enige om et handlingsprogram som styres av et faglig råd. Fra å være et så å si dødt vassdrag, ligger årsfangsten nå på over ett tonn med laks og sjøørret, og målet er 3 tonn i løpet av de neste fem år.




Det ser lysere ut for sjøørreten


De lave fangstmengdene de siste årene beror på at det er færre som fisker etter sjøørret etter at laksen gjorde sitt inntog i elva, rapporterer Oddbjørn Midtbø.


Flue og dupp er mest brukt for fiske etter sjøørret, også fluestanga er effektiv på de riktige plassene.


De beste fiskerne tar fra 20 til 45 laks i året. I 1998 ble det tatt i underkant av 1 tonn laks. Det statistikken ikke sier noe om, var at 6-7 fiskere sto for halvparten av fangstene, melder Midbø.





Flue og dupp


Mark og sluk er tradisjonell redskap, men laksen og sjøørreten i Kvina går minst like lett på en elegant presentert flue. Sportsfiskeren Randulf Øysæd bruker en Thunder & Ligthning i krok nr. 6, men i stor, brun elv tyr mange til tubefluene for å komme ned til fisken.


Siden elva er regulert, er det bygget flere terskler for å beholde mest mulig av det opprinnelig vannspeilet. I de stilleflytende terskelområdene benyttes i stor grad flue og dupp ved siden av mark og sluk.



Stamme av feilvandret fisk!

Det er ikke satt ut fisk. Den nye stammen består av feilvandret laks og oppdrettslaks som fort fant seg til rette etter at kalkingen startet i 1994. 95 prosent er naturlig produksjon. I 1999 ble det sett ungfisk helt oppe ved Rafoss, der laksen stopper. Kalkingen i vassdraget ble utvidet og fortsetter fra sommeren 2002. Samtidig startet man i 2006 også kalkingen av Arendalsvassdraget.



Framsynt miljøvernminister.


Da den tidligere miljøvernminister Thorbjørn Berntsen åpnet kalkdosererne i Kvina i 1994, sa han at dette var et prosjekt som måtte fortsette i 20 eller 40 år. Med de gode resultatene som er oppnådd og laksen som er kommet tilbake, ville det være utrolig dumt å stoppe kalkingen nå.Det koster staten årlig 2,7 millioner kroner å kalke elva Kvina og sidevassdraget Litleåna.



Kvinalaksen og fiskemetodene.


Gjennomsnittslaksen i Kvina i gammel tid var ca 5-6 kg, og det var dengang mye stor laks og sjøørret i elva. I 1947 i Englehølen tok Åsulv Aamodt en sjøørret på 10,7 kg. Det var den største som er fanget i Kvina. Den største laksen veide 20 kilo , men ble tatt i garn.

Tidligere kom laksen ved første vårflom etter snøsmeltingen, og hovedtyngden av fisken kom i slutten av juni.



Håv-fiske

Håvingsfisket i fossene tok mye laks i Kvina fram til ca 1960.Grunneierne hadde håv i Kolløyna,på Egenes og i Ramdalsfossen. I tillegg var fisket med laksekjer vanlig.

Dette var kasser eller ruser flettet av tre eller jern. Samme prinsipp ble brukt i mer naturgitte feller ved å mure opp steinrammer i elva og plassere en salgs ”teinekalv” i enden. Når laksen skulle opp fossen ved Killelsli på Egenes gikk den ofte rett i fjellveggen.

Her var det hengt opp en kurv som laksen gikk rett opp i.

Engelskmennene drev stort sett bare med fluefiske,men hadde også kilenot til fangst av stamfisk til klekkeriet de bygget. for å bevare laksestammen. Etter perioden med engelskmennene ble stangfiske også vanlig blant grunneierne.



Kraftproduksjon!

I 1963 fikk Sira-Kvina konsesjon for utbygging av vassdraget til kraftproduksjon, noe som førte til at Kvina fikk minstevannsføring fra Homstølmagasinet og nedover og ble som følge av dette sterkt preget av endret vannføring og kunstige terskelbassenger. Sur nedbør medførte at Kvina-laksen døde ut og at den stedegne sjøørretstammen ble sterkt truet. Vssdraget var frarøvet sine viktigste verdier og mistet etterhvert også oppmerksomheten fra bygdefolket.



Etter utbygging av Sira-Kvina og overføring av øvre Kvina til Sira hadde den lokale interessen for rest-Kvina sunket til et minimum mot slutten av 1970-årene og utover de første 80-årene. Kvina sin storhetstid som lakseelv var definitivt forbi. Landskapet var gjenskapt kunstig ved hjelp av terskler og minstevannsføringen preget vassdraget, spesielt i vinterhalvåret på lavest regulerte vannføring.


Litleåna var også sterkt preget av sur nedbør og interessen for fiske var i ferd med å forsvinne helt.




Kalking!

Med kalkingen av Audna våknet interessen og troen på at tilsvarende tiltak kunne iverksettes i Kvinavassdraget, og takket være lokale ildsjeler med stort pågangsmot og tro på et slikt prosjekt ble kommunen overtalt til å utarbeide kalkingsplan. Høsten 1994 ble kalkingen startet med en kalkdoserer i Kvina og en i Litleåna. Kalkingen utløste forslag til en rekke tiltak som kunne bidra til å «restaurere» vassdraget ytterligere. Behovet for å samordne planleggingen ble etterhvert tydelig. I forbindelse med planer om kalking av hovedvassdraget i slutten av 1980-årene og oppstart av en kalkdoserer i hver elv i 1994, blomstret fiskeinteressen opp på ny. Vassdraget gikk inn i en ny epoke. Etterhvert har grunneiere, rettighetshavere, frivillige organisasjoner og lokalbefolkningen oppdaget at elvene er en viktig del av kommunen med verdier langt ut over de som kan knyttes til kalking og fiske.



Kvina er lakseførende opp til Rafossen, en strekning på 15 kilometer: Dessuten går laksen og sjøørreten en kilometer oppover til Håfossen i sideelven Litleåna. Det totale nedbørsfeltet for Kvinas hovedvassdrag er 1150 km2, uregulert del er 340 km2. Litlånas nedbørsfelt er på 227 km2.





Sira tok altfor mye vann fra Kvina!

Overføringen av Kvinas øvre deler til Sira førte til at ca 2/3 av Kvinas opprinnelige nedbørsfelt er borte. Dette har resultert i redusert vårflom, reduserte flommer generelt og en høyere temperatur på elvevannet. Den reduserte vannføringen fører også til større fare for effektene av forurensing. Gyteområder er tørrlagt eller neddemmet som følge av terskelbassengene som er laget i vassdraget, med de konsekvenser dette medfører for bestand av fisk.





Pålagt minstevannføring


Etter regulering er middelvannføringen redusert fra ca 67 m3/s til ca 22 m3/s. Pålagt minstevannføring:

1 mai - 30 september: 3,7 m3/s 1 oktober -30 april: 1,3 m3/s
Nedbøren fordeler seg jevnt over året med relativt store mengder om høsten og første halvdel av vinteren. Årsnedbøren i området ligger på ca. 1800 m.m. (stasjon Fjotland). Kvina og Litlånas nedbørsfelt ligger i sin helhet i det store Sør-Norske grunnfjellsområde med gneis og granitt som dominerende bergarter. Kalkinnholdet er lavt, og motstandsevnen mot forsuring er lav. Vassdragene er betydelig forsuret som følge av langtransporterte forurensninger og nedbørsfeltets lave bufferkapasitet, en situasjon som vil vedvare i flere tiår fremover selv om utslippene av SO2 og NOx reduseres betydelig. Deler av vassdragene kalkes for å motvirke effekten av forsuringen.





Agder/Flekkefjords Tidende 15.mai 2006:

Radiomerking av Kvina-laks.

I en stor kilenot i munningen av Kvina ved sjømerket Laksemannen rett utenfor Øye Smelteverk skal seniorrådgiver Per Øyvind Grimsby i Sira-Kvina kraftselskap og røkter Geir Røynestad hanke inn laksen som inngår i det unike radiomerkings-prosjektet denne fiskesesongen.

Av: Stanley Kvinlaug.




Men de er overhodet ikke bekymret for at forsknings-fangsten etter anadrom fisk i den indre delen av Fedafjorden skal falle i fisk...

– Neida, den havner nok i nota etterhvert, smiler de. De ber båtførere og andre vise hensyn til den utsatte fangstredskapen.

Fisket har som formål å fange 25 laks for radiomerking som et ledd i å finne eventuelle oppvandringshindre for laksen i Kvina.



– Prosjektet vil gi et grunnlag for å vurdere biotop-forberedende tiltak, fremholder Per Øyvind Grimsby.




Stadion-terskel

I tråd med konsesjonsvilkårene er Sira-Kvina kraftselskap prosjektansvarlig og oppdragsgiver. Norsk institutt for naturforskning (NINA) har det faglige ansvaret i prosjektet. Radiomerkingen starter i slutten av mai eller begynnelsen av juni, og studenten Lars Jakob Gjemlestad og Kvinesdal Jeger- og fiskerforening skal delta i peilingen av den radiomerkede laksen.

Utvendige radiosendere vil bli satt på cirka 25 laks som så radiopeiles i sin videre vandring oppover Kvina. Dersom radiomerket laks kommer seg opp til Trælandsfos blir det satt i gang forsøk med oppgang i Ramndalen for å fastlegge vandringshindrer i minstevannføringsløpet.




Målene med merkings-prosjektet er disse:

• Undersøke og kartlegge oppvandring av voksen radiomerket laks forbi terskelen ved Kvinesdal Stadion i Kvina i forhold til vannføringsforhold med vekt på oppvandring på lave vannføringer.

• Avhengig av videre vandringsmønster kartlegges også vandringshindre lenger opp i vassdraget.




– Når fiskesesongen starter 1. juni er det viktig at laksefiskerne er klar over at radiomerkert fisk som fanges skal settes ut igjen.

Mange hindre

Bakgrunnen for prosjektet er at Kvina er sterkt berørt av reguleringsinngrep. Øvre deler av vassdraget er overført til Siravassdraget, og som en følge av dette er vannføringen i nedre deler av Kvina betydelig redusert.




Terskler og perioder med lav vannføring antas å representere hindre for oppvandrende laks. Nedenfor terskelen ved Kvinesdal Stadion er det foreslått tiltak som skal lette oppvandringen, men det er uenighet i hvor stor grad området forsinker laksens oppvandring og under hvilke vannføringsforhold de vandrer.



– Det er vandringshindre også lenger oppe i vassdraget som ønskes kartlagt, og mulighetene for å kartlegge disse vil være avhengig av hvor mange av de merkede fiskene som er hjemmehørende lenger oppe i vassdraget, påpeker seniorrådgiver Per Øyvind Grimsby hos Sira-Kvina.
Fisk som fanges, merkes med et enkelt finneklipp eller med hulltang, og transporteres ut til oppbevaringsnota i sjøen.

Stråltråd i ryggen

– På den måten kan vi under radiomerkingen anmerke hvilke fisk som er fanget i elv og i sjø. 25 laks skal merkes med radiosendere som har forskjellige frekvenser, slik at individer kan kjennes igjen. Laksen overføres til et merkerør med vann og bedøvelse under merkingen.
Senderen festes eksternt ved ryggfinnen med ståltråd gjennom ryggmuskulaturen. Fiskens lengdemåles, og kjønnet bestemmes. Tre-fem skjell nappes fra fisken for senere å kunne analysere alder, og om det var en villaks eller oppdrettslaks. Åpenbare oppdrettslaks ut fra utseende merkes ikke, anmerker Grimsby.
Merking av 25 laks anses som et minimum for å kartlegge vandringen forbi Kvinesdal Stadion og eventuelle vandringshindre videre oppover i Kvina.



Fiskeregler i Vest-Agder.




Fangstrapporter


1997: 125 kg laks (1,9) og 206 kg sjøørret (0,8)


1995: 42 kg laks (2,8) og 185 kg sjøørret (0,9)


1996: 179 kg laks (2,5) og 353 kg sjøørret (0,7)


1998: 943 kg laks (2) og 332 kg sjøørret (1)


1999: 889 kg laks (2,7) og 409 kg sjøørret (1)


2000: 193 smålaks,78 mellomlaks og 8 storlaks, som tilsammen blir 279 laks på 740 kilo. I tillegg ble det tatt 403 sjøaure på 285 kilo.


2001: 995 kilo laks (2,9) og 264 kilo sjoorret (1)


2002: 1035 kilo laks (2,3) 0t 228 kilo sjøørret (1,1)


2003: 1774 kilo laks og 302 kilo sjøørret.


2004: 471 laks på 1339 kilo og 239 sjøørret på 276 kilo.

2005: 1980 kilo laks og 138 kilo sjøørret.

2006: 2492 kilo laks og 113 kilo sjøørret.

2007: 1452 kilo laks og 161 kilo sjøørret.

2008: 422 laks på 1473 kilo og 422 sjøørret på 54 kilo.

2009: 327 laks på 1227 kilo og 86 sjøørret på 118 kilo

2013: 281 laks på 1015 kilo og 82 sjøørret på 82 kilo

2016: 269 laks på 843 kilo og 178 sjøørret på 215 kilo, hvorav 14 laks på 43 kilo og 34 sjøørret på 25 kilo ble gjenutsatt.



Laksefangstene i Vest Agder-elvene siden 1993

Fiskeforvaltning:

Fiskeforvalter Edgar Vegge,

tel + 47 38 17 66 96 / + 47 98 84 94 16

Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Fylkesmannen i Vest-Agder

Informasjon

Kvina Elveeierlag,Postboks 124, 4490 Kvinesdal.

Kvina Elveeierlag

Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.


Sverre Meyer-Knutsen

Gullestadveien 53

4480 Kvinesdal

Tel: 38 35 16 08

Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.



Jan Rob

Rob

4480 Kvinesdal

Tlf: 38 35 58 66 /38 35 11 53

Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Kvina Elveeierlag v/ Georg Andreas Svindland, Brøvigkollen 15, 4632 Kristiansand, 38 08 64 12 / fax 38 08 55 12 / 928 19 198



Randulf Øysæd

Tel: 38 35 01 89

Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Kvina

Fiskekort

100,-/døgn, 350,- /uke og 700,-/sesong.


Fiskekort kan kjøpes:

MX Sport Kvinesdal, Liknes,4480 Kvinesdal, tel + 47 38 35 05 05..


Liknes Kiosk, Nesgt.22B, 4480 Kvinesal, tel + 47 38 35 14 03.


Statoil Service, 4480 Kvinesdal, tel + 47 38 35 70 40.

Overnatting:

Rafoss Hotell, Liknes, 4480 Kvinesdal, tel + 47 38 35 03 88.