Laks: Sjøørret:

Fisketiden

01.06.-31.08.

Fiskeguiden.no sin fiskeguide for elvene og ved sjøfiske i Aust-Agder og Vest-Agder:

Magne Storøy 

Spindanger, 4550 Farsund

Tel + 47 908 44 399

mail: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Ta direkte kontakt på mail med Magne for å guide deg til sine beste fiskeplasser etter forhåndsavtale om tid, sted og pris. 

Den største laksen tatt i Lygna i moderne tid

Jan Ole Ødegård fra Kristiansand fikk sitt livs opplevelse da han 22.august 2008 landet en rugg på 17,8 kilo nedenfor Rudjord i Lygna,meldte Farsunds Avis.
— Kan det finnes noe bedre for en fisker. En vakker dag, ei perfekt elv, skjønne omgivelser og mitt livs laks, sa Ødegård til Farsunds Avis etter opplevelsen. Laksen tatt på en Pot Belly Cascade-flue og landet for hånd uten klepp eller hov.
I gresset ved siden av oss ligger den største laksen han noen gang har tatt i Lygna, forteller avisen.
— Jeg trodde først flua hadde satt seg fast nedenfor steinen der, sa Ødegård og pekte ned i hølen hvor laksetrollet hogg til klokka 13 og ble landet 14,15

— Jeg har tatt storfisk før. Den gamle persen var på 12,1 kilo fra Mandalselva i 2004, sier han. Nå er det slik med laksefiskere og andre fiskere, at den fisken du mister har en tendens til å bli større med årene, men nå som det ikke er noen grunn for Ødegård å skryte lenger forteller han om den han mistet.

— Det var også i Lygna. For tre år siden fikk jeg en diger rugg på kroken nedenfor ungdomshuset i Kvås. Jeg kjempet med den to og en halv time før den forsvant, men den var også alvorlig diger, blunker han.

— Jeg fisker i tre elver og må si at å fiske her i Lygna er helt utrolig. Få fiskere, en vakker elv, og en og annen laks blir det også, gliser han.

Om ti dager er det slutt. Lygna stenger 31. august og det synes Ødegård er helt greit.
— Den ordningen de har her er bra for elva og bra for laksen, mener han.
— Med fredning mandag og tirsdag, kun to fisk per fisker i døgnet og noe kortere sesong tror jeg er bra for forvaltningen av elva. sier han.
— Det er jo tydelig at ikke all storlaksen har gått opp ennå og da kan de få gå fred i september og sikre tilveksten, sier Ødegård.
Ettermiddagen har så vidt begynt å komme når vi sier takk for praten. Ødegård tar med seg stanga og rusler mot elva.
— Jeg må jo prøve litt til før jeg gir meg for kvelden, vinker han til journalisten fra Farsunds Avis.

Laksefangsten i Lygna burde vært det femdoble!
Forskere mener at Johnny Aas (bildet) og de andre laksefiskerne i Lygna bør kunne få opptil fire, fem ganger mer laks enn de gjør i dag. Og det er ikke fordi fiskerne i Lyngdal ikke har lært seg laksefiskets kunster, skriver Emil Sødergren i Farsunds Avis. Fiskeguiden har fått tillatelse til å gjengi hele hans interessante artikkel med bilde, slik den sto i avisen 19.juni 2003.





Johnny Aas er blant de ivrigste laksefiskerne i Lygna selv om den registrerte fangsten i fjor totalt lå under ett tonn.

Johnny Aas er blant de ivrigste sportsfiskerne i Lyngdal og tilbringer dagevis langs elvebredden i løpet av en sesong. Han har noen gode fiskehistorier fra i fjor å fortelle, men hittil i år har han ikke fått så mye som et napp.
Nå har ikke vannstanden vært på laksefiskernes side denne sesongen, men fiskeforvalterne hos fylkesmannen har lenge undret seg over det faktum at laksebestanden i Lygna ligger langt under hva størrelsen på vassdraget og investeringene i kalking skulle tilsi.

Bare 803 kilo laks i fjor
I fjor ble det bare registert en fangst på 803 kilo laks og 938 kilo sjøørret i Lygna.
Det er bakgrunnen for at forskere fra NIVA Sørlandsavdelingen denne våren har gjennomført et forskningsprosjekt som skal gi svar på hvordan vannkvaliteten påvirker bestanden av ung laksefisk, eller smolt.

Frode Kroglund ved NIVA har vært prosjektansvarlig for feltarbeidet som har gått ut på å holde smolt innesperret i bur på forskjellige steder i elva og Lyngdalsfjorden. Ti smolt i hvert bur har stått en måneds tid i fjorden fra Farsund til utenfor utløpet av Lygna, i elva like over utløpet og ved Vegge.

– Lygna har nå vært kalket gjennom omtrent ti år, uten at fangstresultatene har tatt seg opp som forventet. Det burde være mulig å ta opptil fire tonn med laks i et vassdrag på denne størrelsen. Nå vil vi få et materiale som gir oss svar på om vannkvaliteten er god nok. Gapet mellom yngeltettheten i elva og laksebestanden som fangstresultatene tyder på er veldig stort i forhold til andre elver, slår Frode Kroglund fast.

Forskerne jobber ut fra flere hypoteser.
– Vassdraget kan ha soner hvor surheten i vannet er høyere enn andre steder på grunn av små sidebekker som ikke blir kalket. Selv om analyser fra hovedelva viser en god vannkvalitet kan det være deler av elva med en vannkjemi som skader lakseyngelen. Bekken Muska, som renner ut rett over utløpet, er ikke kalket, påpeker prosjektlederen.

Den sure nedbøren mobiliserer aluminium fra jordsmonnet og havner til slutt i vassdraget. Det er aluminiumet som setter seg på gjellene til fisken og kveler den.

– Aluminium blir ekstra farlig for fisken i brakkvann når saltinnholdet øker. Hvis aluminiumet ikke tar livet av fisken kan det skape uorden i stoffskiftet og gjøre den ute av stand til å overleve i sjøen, forklarer Kroglund.

Hva den noe skuffende laksebestanden i Lygna skyldes vil forskerne forhåpentligvis få et svar på når prøvene av de innesperrete lakseungene er ferdig analysert.

Bør kalkingsstrategien legges om?
– Et mulig resultat av undersøkelsen er at vi bør legge om kalkingsstrategien og skjerpe kravet for vannkvalitet når det gjelder laks. Underveis mens vi har reetablert laksestammer i elvene på Sørlandet har vi hele veien funnet ut at vi må skjerpe grensene for hva laksen tåler. Måten vi kalker et vassdrag har også endret seg, forteller Kroglund.

Forskerne har allerede lært en del gjennom forsøket i Lygna denne våren.
– Vi vet nå med sikkerhet at Lygna har en bra smoltproduksjon. Dette er en viktig obeservasjon i og med at det ikke blir satt ut fisk i vassdraget lenger. Det vi også har funnet ut er at smolten står lenger i elva enn vi trodde for et par år siden. Smolten går ikke ut i havet før langt ut i mai, som betyr at det er nødvendig å utvide sesongen for kalking, legger forskeren til.

Lygna kan bli blant landets beste lakselver
Frode Kroglund ser for seg at Lygna kan bli blant de beste lakseelvene i landet hvis forskningen finner de rette svarene. Dette kan gi store ringvirkninger på land.
– De vellykkete reetableringene av laksebestander på Sørlandet danker ut de tradisjonelt beste lakseelvene på Vestlandet. En potensiell fangst på fire tonn i Lynga vil kunne gi en samfunnsøkonomisk gevinst på minst fire millioner kroner i tillegg til verdien av sjøfangsten. Hvis kommunene langs den lakseførende delen av elva ser verdien av hva laksefisket bringer med seg av markedsføring og tilreisende ligger det store muligheter til at Lynga kan bli et lakseeldorado i framtiden, tror forskeren ved NIVA Sørlandsavdelingen, Frode Kroglund.

Farsunds Avis 29.august 2005:
Laksen biter som aldri før i Lygna!
Nå er det drømmeforhold, og da er det godt man er selvstendig næringsdrivende og kan jobbe fleksitid, gliser Svein Hovden, og viser fram dagens foreløpige fangst, en to kilos laks, eller svele som laksen kalles når den er under tre kilo.
Fisken ble fanget på Vegge i går formiddag, men akkurat nå står Hovden og diskuterer laksefisket med Rolf Ytterdahl og Asbjørn Vidringstad ved Grøvan-brua.

– Uff, kona har bestilt Tyrkia-tur. Vi drar en av de nærmeste dagene, sier Rolf Ytterdahl fortvilet, vel vitende om at han må ofre en uke med drømmefiske i Lygna for sol og sommer i sør.

– Du tuller. Men hun kan jo dra alene, ler Hovden i et forsøk på å løse problemet. Bortsett fra stakkars Ytterdahl som må unnvære fluestanga noen dager, er humøret på topp blant laksefiskerne for tiden. Etter at regnet begynte å strømme ned, og vannstanden i elva har økt betraktelig og sørget for drømmeforhold, står nå den ene laksefiskeren etter den andre langs elvekanten, fra Kvås i nord til Bringsjordneset i sør og drar i land laks etter laks. Selv om det var mandag, talte Farsunds Avis nesten tjue fiskere på strekningen i går formiddag.

På en avkjørsel ved Kvelland sitter Jan Ole Ødegård i bilen sin og tar seg en matbit. Han har dratt helt fra Kristiansand for å fiske i Lygna.

– Jeg trives med å ha det fredelig rundt meg, men nå begynner det å bli ganske folksomt også i her, sier Ødegård.

I den gode fiskeperioden i juni tok han åtte laks mellom fire og en halv og seks kilo i elva.
– Det er ikke blitt noen storfangst etter at vannstanden økte. Jeg er vel kanskje litt mett for i år, sier han.

På Lyngdal Jakt og Fiskesenter har daglig leder Espen Haugeland mistet helt oversikten over fangsttallene. Vanligvis skriver fiskerne opp det de får, men nå er det praktisk talt helt umulig å ha kontrollen. – Folk har en kvote på fem fisk per dag, og det er mange som fyller den. Det virker som om de fleste som slenger ut en krok i elva får laks nå. Mange av fiskene som tas er fem-seks kilo, sier Haugeland.

Den største fisken som er registrert i år er en laks på 9,2 kilo. Den ble tatt av en tysker for et par uker siden, faktisk før vannstanden i elva økte.

Ifølge ryktene er det også blitt tatt en sværing på 12 kilo, også den av en tysker. Laksefiskerne har i sommer med unntak av noen uker i begynnelsen av juni, vært oppgitt over finværet. Det førte nemlig til lav vannstand og håpløse fiskeforhold helt fram til for noen dager siden da værgudene åpnet slusene. PS! Laksefisket i Lygna og andre elver varer helt fram til 15. september.


Farsunds Avis 10.11.2004:

Utreder laksetunnel
Av Karl Emil Sødergren.

Miljørådgiver Harald Lura fra Ambio AS gjennomfører en biologisk konsekvensanalyse av den planlagte laksetunnelen med laksetrapp inne i fjellet forbi Kvåsfossen. Det vil kunne fordoble det lakseførende strekket av Lyngdalsvassdraget.

Miljørådgiveren gjorde ferdig feltarbeidet til konsekvensanalysen i forrige uke og skal levere den endelige rapporten innen en måneds tid.

Rapporten vil være et viktig underlag for Fylkesmannens miljøvernavdeling, som skal avgjøre om Hægebostad kommune for lov til å bygge en laksetunnel forbi Kvåsfossen. Fra før har en av landets mest erfarne «laksetrapp-konstruktører», Reidar Grande, tegnet en løsning som viser at det er teknisk mulig å bygge en 220 meter lang tunnel i fjellet ved siden av løpet til Kvåsfossen.

Målet med analysen til Harald Lura i Ambio AS er å vurdere positive og negative biologiske konsekvenser av en laksetunnel. – Utifra de opplysningene jeg har skal jeg regne ut nokså nøyaktig hvor mye smolt en kan regne med at det vil vandre ut fra det nåværende utilgjengelige elveløpet.
Vannkvaliteten på oppsiden av Kvåsfossen er også viktig å se på før man avgjøre om en skal bygge en trapp eller ikke, kommenterer miljørådgiveren. Befaringen langs elva på oppsiden av fossen ga miljørådgiveren et veldig positivt inntrykk.

– Dette strekket er en kanon lakseelv, hvis laksetrappen fungerer. Her er det mange gode gyteplasser for laksen. Produksjonen av smolt ser ut til å kunne bli veldig bra. Gode fiskeplasser med høler er det litt dårligere med, kommer det fra Lura. Hvis det blir åpnet opp forbi Kvåsfossen kan det lakseførende strekket av Lygna bli dobbelt så langt som i dag.

– Laksen vil kunne vandre gjennom Lygne og noen kilometer opp dalen forbi Eiken. Det betyr et lakseførende vassdrag på rundt fem mil. Det finnes mange gode lakeelver i Norge som ikke er mer enn et par mil, så her er det et godt potensiale, mener Harald Lura. En foss på størrelsen med Kvåsfossen kan være en effektiv naturlig smittebarriere mellom ulike bestander i elva.

– Derfor er det viktig å se på om det er store forskjeller mellom bestandene ovenfor fossen og nedenfor og hvordan de eventuelt kan bli påvirket. Bestandene er som regel nokså like, i og med at det vil være nedvandring fra det øverste strekket, framholder Harald Lura.

Et vesentlig poeng er å påvise om det er ål på begge sider av fossen.
– Det er litt uklart for meg ennå. Ålen vandrer jo som kjent over våte steiner og kan ta med seg smitte oppover. Hvis det ikke er ål på oppsiden av Kvåsfossen kan Mattilsynet stille seg negative til å gjennomføre prosjektet, peker Lura på. Etter Fylkesmannen har mottatt rapporten fra Ambio AS vil miljøvernavdelingen avgjøre om planene om en laksetunnel skal ut på høring. Ennå er det altså en lang vei før laksetunnelen kan bli realisert og det største hinderet – finansieringen – gjenstår.

– Det vil koste fem, seks millioner kroner å gjennomføre planene fullt ut med studio i fjellet hvor besøkende kan se laksen under vandring. Her må vi se hva slags midler vi kan få tak i fra Fylkesmannen, kommunene og eventuelle private investorer, tenker natur- og næringssjef i Hægebostad, Odd Arve Kvinnesland, høyt.

Når det gjelder ålen i elva er Kvinnesland mer på sikker grunn.
– Vi har fått servert ål fisket på oppsiden av Kvåsfossen i kantina her på kommunehuset, så den er det ingen tvil om, smiler Kvinnesland.

Informasjon

Lygna

Fiskeforvaltning

Fiskeforvalter Edgar Vegge,

tel + 47 38 17 66 96 / + 47 98 84 94 16

Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Fylkesmannen i Vest-Agder