Laks: 
0
Skriver bok om lakselordene i Lågendalen
Endelig skal historien om lakselordene i Lågendalen skrives. Journalist og sportsfisker Morten Harangen fra Vestfold har siden 2000 samlet fotografier og dokumentasjon om de britiske laksefiskerne som boltret seg i Numedalslågen på 1800- og tidlig på 1900-tallet.
Offentlige arkiver, nye og gamle bøker, aviser og andre publikasjoner, og ikke minst privatpersoner er viktige kilder i jakten på opplysninger. I tillegg har Harangen tilbrakt to uker i England og Skottland, der han oppsøkte alt fra bibliotek og kirkegårder, til etterkommere av sportsfiske-pionerene i Lågen.
Det nederste bildet viser britiske laksefiskere på "Stubben" i Lardal (nedenfor Vestfossen og Kjærrafossen), trolig tidlig på 1900-tallet. Øverst har Morten Harangen fast fisk i Driffield West Beck i Yorkshire - Englands nordligste kalkelv.
- Arbeidet er langt mer omfattende enn jeg drømte om. For hvert svar jeg finner, dukker det opp to nye spørsmål. Men det er fryktelig spennende å jobbe med dette, og både her og ellers i verden har jeg blitt møtt med stor velvilje fra menneskene jeg har kontaktet, forteller Harangen.
Mye research
Foruten Norge og Storbritannia, er informasjonen han har samlet så langt hentet inn fra ulike kilder i USA, Canada, Sverige og Danmark. Men selv om mange brikker har falt på plass, gjenstår fortsatt mye research. Nå ber Harangen alle som måtte ha informasjon om lakselordene i Lågendalen, om å ta kontakt.
- Jeg er interessert i alt! Enten det handler om gamle historier bestefar fortalte, fiskestenger og andre etterlatenskaper som ligger på loft eller i kjellere, dokumenter og selvsagt fotografier fra Lågen. Særlig gamle bilder har det så langt vært vanskelig å finne, sier Harangen.
Hvem var lakselordene?
I likhet med andre norske lakseelver, fant britiske laksefiskere også veien til Numedalslågen på 1800-tallet. Både i Lardal og Larvik kommuner lot engelske, skotske og irske offiserer, aristokrater og eventyrere seg utfordre av salmo salar. I nesten 100 år satte de sitt preg på lokalsamfunnet. Herrer som Sir Hyde Parker, Charles Henry Maynard, Robert Meason Laing, Frank Keene Hawkins og James Elphinstone Erskine fant sitt fiskeparadis i Vestfold. I Lardal ble det bygget et ”lakseslott” ved elvebredden, og i Larvik var eiendommen Stubberød nedre i britisk eie i flere tiår. Som i elvene ellers i landet, ble lokale gutter hyret som roere og kleppere, mens grunneierne tjente en slant på de ivrige sportsfiskerne.
I boka om lakselordene i Lågendalen ønsker Harangen å belyse hvem de langveisfarende var, hvor de kom fra, hvorfor de kom, og hvordan de opplevde møtet med folk og fisk i Vestfold. Når boka kommer ut tør han ikke spå, men målet er en utgivelse i 2005.
- Jeg er forundret over at ingen har gjort dette tidligere. Det er en utrolig fascinerende historie, og det er på tide at den britiske æraen i Numedalslågen også dokumenteres, avslutter Morten Harangen.
Han jobber til daglig som fjernsynsjournalist ved NRKs distriktskontor i Tønsberg. Han kommer fra Lardal, og er selv en lidenskapelig fluefisker. Det er imidlertid først og fremst ørretfiske Harangen er opptatt av. Når han ikke skriver eller holder foredrag, reiser han innenlands og utenlands på jakt etter fisk og opplevelser.
Har du spørsmål om, eller kan du bidra til boka? Harangen kan treffes på telefon 33 47 96 59 og 95 78 96 16, eller på mail-adressene Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den. eller Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den..
Med diplomaten Edward Briggs Kennedy på fisketur i Lågen i 1872.
De britiske laksefiskerne skrev mange bøker om sine opplevelser i norske elver, og Morten Harangen presenterer her et utdrag fra en av bøkene etter å ha prøv lykken i Norge:
Diplomaten Edward Briggs Kennedy fisket på ”Stubben” i Lardal sommeren 1872, sammen med sin gode venn Archibald Archer, som hadde vokst opp i Larvik. Vel framme, ble de to herrene oppvartet av den lokale mølleren.
Kennedy var den gang en nybegynner i laksefiske og i boken ”Thirty seasons in Scandiavia” forteller han at han under oppholdet i Vestfold lærte et triks, som han også senere praktiserte med relativt stort hell:
Hvis laksen ikke vil ta de vanlige fluene som presenteres dem, gi dem noe oppsiktsvekkende. Rett og slett et skikkelig sjokk. Det vil noen ganger, men ikke alltid, lokke dem opp.
Min venn utstyrte meg med en gråbrun flue i passende størrelse, før han bandt en tilsvarende flue på sin fortom. Vi ”pisket” elva fra mølla til fossen, en etter en, uten resultat. Deretter krysset vi elva og fisket på den andre siden, alt i alt to timers intensiv kasting. Stengene var tyngre i de dager, så til slutt gikk vi utslitte tilbake til mølla og drakk en kopp kaffe.
Automatisk åpnet jeg min splitter nye mappe med et utvalg glorete, ubrukte, irske fluer. Det var ikke vanlig at slike som jeg, nylig ankommet og fullstendig uerfaren når det gjaldt laksefiske, kom med forslag. Likevel plukket jeg og satte på en av de mest briljante kopiene av et insekt som aldri hadde eksistert. De andre betraktet meg med medfølende blikk, og idet jeg reiste meg, kunne jeg lese tankene deres: ”Den greia der duger ikke”.
Til min overraskelse hadde jeg ikke en gang gjort et halvt dusin kast, da jeg fikk kontakt med laks. Jeg hylte av glede, og ut av mølla stormet to menn.
I løpet av noen minutter kleppet min ledsager en femkilos laks. De to satte seg ned og snakket opphisset på norsk. I min uvitenhet hadde jeg brutt alle hellige regler i elva, hvilket selvsagt var uhørt.
Mølleren løp tilbake og hentet brillene sine, før de to undersøkte flua grundig. Hver bit av kroppen, vingen og hacklet ble nøye inspisert, den ble lagt på siden, luktet på, holdt opp mot lyset, og deretter ble jeg spurt hvem som hadde laget den.
- Pat Hearns, sa jeg.
Til slutt, etter litt nøling, lot min venn seg lokke til å plukke ut en annen farverik irsk flue. Mølleren og jeg satte oss ned for å se på. Det tok ikke lange tiden før en stor laks var kroket og landet.
