Laks: 
Sjøørret: 
Fisketiden:
Hjemmesiden: https://lakseelver.no/nb/elver/bolstadelva
http://lakseregister.fylkesmannen.no/lakseregister/public/default.aspx
Informativ video over Bolstadelva
Kart over Hordaland fylke
Gjenutsetting av merket storlaks. Foto: Atler Skjelde
Kart over Vosso fra Bulken til Evangervatnet
Fangstresultater:
2006: 1 laks på 3 kilo og 35 sjøørret på 42 kilo.
2007: Ingen laks. 204 sjøørret på 220 kilo.
2008: 2 oppdrettslaks på 16 kilo og 127 sjøørret på 181 kilo.
2010: 93 sjøørret på 127 kilo. Villaksen fredet.
2011: 2 oppdrettslaks på 8 kilo og 3 sjøørret på 3 kilo. I tillegg ble det gjenutsatt 115 villaks på 522 kilo og 18 sjøørret på 29 kilo.
2012: Bolstadelva stengt.
2013: 1 laks på 10 kilo og 92 sjøørret på 123 kilo
Christoffer Eckhoff (12) fikk sin første laks i Bolstadelva sommeren 2014
Ved å klikke deg inn på:
www.vosso.no, finner du detaljkart over de enkelte elvestrekninger, hvem som er elveeiere, hvor du kan få kjøpt kort og annen matnyttig info for sportsfiskere.
Bulken-Evanger Elveigarlag er et frittstående elveeierlag som arbeider for å utvikle Vosso til den gode lakselva som den en gang var.
Vosso har vært stengt for fiske i 12 år, men har de siste årene vært åpnet for fiske etter ørret, sjøørret og oppdrettslaks. All villaks skal settes ut igjen.
Fiskepleie: Grusing i Lilandsosen
Informasjon
Laksebestanden bygges opp igjen
En tredjegangsgyter på bortimot 20 kilo fra 1960-årene.Foto: Eivind Fossheim
Bestanden av vill Vossolaks var på det nærmeste utryddet da aktører fra oppdrettsnæringen sammen med villfiskinteresser og forskere i 2007 innledet et samarbeid om et storskala kultiveringsprogram for å berge Vossolaksbestanden. Dette samarbeidsprosjektet har gått over all forventning og ble kronet på AquaNor med Fiskeridirektoratets miljøpris for 2011.
Under overrekkelsen av prisen forklarte Forskningsleder Bjørn Barlaup fra Uni Research, at de hadde telt rundt 2000 laks i Vossolaksens innvandringsrute, men at dette bare var en del av det totale antallet som vandrer inn fjordsystemet.
Man kunne derfor vente at flere tusen gytelaks ville være på plass høsten 2011, sa han.
Forløperen til prosjektet startet i 2001 da man i forsøksskala begynte å slepe Vossosmolt ut til kysten der den ble sluppet. Smolten stammet fra rogn produsert av genuin Vossolaks som var oppbevart i den nasjonale levende genbanken i Eidfjord.
10.000-30.000 smolt ble på denne måten slept ut årlig i perioden 2001-2007 og var den eneste metoden som ga målbare mengder Vossolaks tilbake til vassdraget, mens smolt produsert i, eller sluppet i elva, syntes å forsvinne/gå tapt på veien ut fjordsystemet.
Basert på resultatene fra slepeforsøkene tok oppdrettsnæringen gjennom “Vossolauget”, i samarbeid med forskerne, initiativ til kultiveringsprogrammet som skulle gi prosjektet en større dimensjon gjennom kunnskap, midler og andre ressurser. Elveeierne sluttet seg umiddelbart til initiativet.
Dette bidro til at smoltproduksjonen raskt økte til 86.000 i 2009, og 96.000 i 2010, noe som har vært avgjørende for denne eventyrlige suksessen. Fra 2011 økte smoltproduksjonen til 160.000.
Forskningsfondet FHF har sammen med mange andre aktører investert tungt i den videre utvikling av dette miljøprosjektet. Prosjektleder for Vossolauget, Tor Solberg fra Uni Research, forklarte at det er vesentlig å dokumentere effekten av tiltaket ved å registrere hvor mye laks som kommer tilbake til vassdraget. Dette ble gjort ved å fange den returnerende laksen i tre kilnøter og to sittenøter som ble plassert innover i fjordsystemet.
Fettfinneklippet
All smolten er blitt fettfinneklippet før den sluppet ut slik at den senere kan kjennes igjen, samt at undergrupper er individmerket med snutemerker (coded wire tag). Undergruppene slippes på forskjellige steder i fjordsystemet for å avklare overlevelse til smolten i ulike deler av fjordsystemet. Undergruppene er igjen delt i to med smolt som er behandlet og ubehandlet med lusemiddel (Slice) for å avklare om lakselus påvirker overlevelsesevnen til smolten. Mesteparten av laksen som registreres i forskningsnøtene slippes ut igjen. Utvalgte individer tas vare på levende for å benyttes som stamfisk i det videre kultiveringsarbeidet, mens den snutemerkete fisken må avlives for å hente ut snutemerket. Snutemerkingen har vært helt avgjørende for å avklare smoltoverlevelse og trusselbildet i fjordsystemet.
Vosso-laksen utryddet
Den opprinnelige Vossolaksen betegnes som utryddet. Det som går igjen av laks i vassdraget, er en blanding av den opprinnelige stammen og rømt oppdrettslaks.
Vosso-laksen var en av 6 elver hvor man for første gang fikk vitenskapelig bevis for genetisk påvirkning fra rømt oppdrettslaks.
Redningsaksjonens ressurspersoner
Oddvar Drevsjø regner med at noen av disse laksungene kommer tilbake til Vosso. Foto: Eivind Fossheim
Geir Ove Henden er leder av Voss Klekkeriog har vært sentral i redningsaksjonen for den ville vossolaksen.
Fiskekort
Meir info her
Kontakt:
Bolstadelva Grunneigarlag
Knut Horvei
tel + 47 99 51 06 83