Fiskeguiden.no

Nyheter, reportasjer og 2500 norske fiskeplasser

Sjoa 2015

Ørret:

Fisketiden

Stangfiske: 15.05 - 25.09

Isfiske alle vann hele vinteren.



Se også Russvatnet, Russåa, Sjodalsvatne Øvre, Sjodalsvatnet Nedre.


Kart


Sensommernatt ved Sjoa


I myke sensommernetter finner du meg på de gode fiskeplassene i Sjoa, fra utosen i Gjende og ned til Hindvangen. Når gjendeflua klekkes fra midten av august eller fra begynnelsen av september. Stuttsjoa er best. Gjendeoset er et eventyr i rett tid.




Vi er ikke de første som oppsøker Gjendeosen med flua.

Engelske sportsfiskere lekte seg med ørreten her allerede for 150 år siden, som gjester i bua til Jo Gjende. Steinhellene han bar opp fra elva, står der fremdeles lent mot veggen.


Alle har vi hørt om Gjendeflua, det navngjetne insektet som ikke er noe annet enn en vaskekte knott.


De millioner av knottlarver dekker steinene ute i elva som et modseteppe før de klekkes i august og september.


Som en levende masse strømmer de klekkende småkryp opp mot det høstblanke vannspeilet. I myriader svirrer de omkring. Gjør ørreten fullstendig gal. Selv om det er nok av snadder som steinfluer, vårfluer og marflo, går ørreten fullstendig fra konseptene når knotten klekker.





Strategisk plassert i osen kan jeg presentere mine egne små knott-imitasjoner lekkert og dunlett blant de levende insektene. I ekstase som ørreten er, kan den like gjerne snappe mitt lille kunstige vesen blant de knøttsmå dansende små silhuetter mot sensommerhimmelen.



Gjendeflue biter ikke og spiser ikke kjøttstykker av huden din, som knott flest.Men biter, det gjør ørreten en slik kveld. I natten vandrer du sliten, men godtrøtt hjem til fiskebua.





Adkomst

Du kommer ned til Sjoa Valdresflya-veien, som går langs elva fra Maurvangen til ovenfor Ridderspranget. Nedenfor Ridderspranget kommer du ned til elva på skogsbilveier. Bru over til Sjoli. Vei også på sørsiden opp til Sallia. Avstikker fra riksveien og ned til Sallia på nordsiden av elva. Avstikker ned til Eldbuhølein ved Steinhullet. Bru over Stuttgongfossen, like nedfor Hindsseter Fjellstue.


Sjoa er 10 mil lang. Fisken fra Gjendeosen slipper seg ned i i elva. Gode sjanser til stor fisk i Kråkåhølen og på elvestubben mellom Øvre og Nedre Sjodalsvatnet.


Fra Nedre Sjodalen renner Sjoa i strie fosser ned til Russtangen, der den får tilløp fra Russåa og Russvatnet ( s. d.)og videre nedover mot Hindseter.


Mellom Russliseter og Hindseter Fjellstue, får Sjoa tilløp fra Vesle-Hindi og Store-Hindi, som kommer fra Hindtjern ( 1714 m.o.h.).




Fra sørsiden kommer Birisjøbekken fra Birisjøtjern og Birisjøen (s.d.)


Nedenfor Stuttgongfossen renner elva stille igjen, der den danner Ormehølen, så Eldbuhølein. Fra sør kommer her Vesle-Sala fra fra Tjøinnosen (1226 m.o.h.). Lenger nede kommer Stor-Sakla fra Sjugursjøen. Like før Sallivangene, kommer Skogbekken inn fra nord. Noe lenger nede tilløp fra Veo (overført til Smådalen), deretter Grotå.


Oddmund Raudberget ved Sjoa. Foto: Eivind Fossheim



Fra sørsiden nedenfor Riddersprange, kommer Seterbekken ned fra Sjolisetrene. På grensen mot Sel kommer så Storskriubekken. Sjoa renner så videre ned mot Tråsåfossen, etter å ha tatt opp Meringsdalsvassdraget.



Sjoa har fin ørret av meget god kvalitet. Sjoa tilhører Langmorkje statsalmenning. Beste fisketid er august og første halvdel av september.





Den fiskerike elvestubben!


Nede ved elvestubben mellom Øvre og Nedre Sjodalsvatn, tar jeg meg forsiktig ut mot midtstrømmen mens det fremdeles er lyst nok i skumringen til at jeg fremdeles har kontroll over bunnforholdene. Å vasse i vann til livet i en ukjent elv, kan være farlig. Et overraskende hull i svarte natta kan gi deg et skikkelig kick.


Men jeg skal ikke ut til midtstrømmen. Bare så langt ut at jeg såvidt rekker djupålen med flua. Ellers skremmer vi storfisken, som står klar til å forlate sine dagskjulesteder for å søke inn mot nattbeiteplassen.


Jeg finner meg et trygt ståsted der jeg med enhåndsstanga har full kontroll over dypålen, moldbakken og grunnene dit storørreten vil la seg lokke innpå i ekstase av de millioner av klekkende småkryp over seg.




Og mens nattmørket senker seg over septemberelva, kommer de første forsiktige vakringene til syne ute i strykkanten. Snart regner det av vak rundt meg. Av ringene er det umulig å se hva som er storfisk. Men foran steinen der ute er det et dypt parti. Og ganske riktig. Ikke før har knotteflua landet, snappes den begjærlig. Jeg hører smellet av kjeften som lukker seg rundt godbiten.




Tilslaget kommer kontant. I lyset fra en fullmåne som smetter frem over Blessomfjellet bak meg, kan jeg se storfisken velte seg i vannskorpa.


Snøret ruser ut av snella, langt inn på den gule backingen. Det er bare å følge med.


Plutselig bråstopper den og pløyer dypålen motstrøms. Jeg må snelle som gal for å hente inn løstømmen. Med stanga presses den inn mot grunt vann. Vekk fra strømmen. Duellen er over.





Storfisk på begge fluene!


Det smeller til med tordenvær. Regnet høljer ned, men slutter like brått som det begynte. Jeg setter på en Mach Brown som endeflue, en Heggeli som opphenger. Snella hyler. Hjertet stopper. To storinger slår seg på samtidig. Trekker i hver sin retning. Dette kan umulig gå bra! Det gjør det heller ikke. Den ene stikker med opphengeren. Den andre er min. En skikkelig kubbe.




Det gryr av dag. Mens en kjølig morgenbris sletter ut restene av de tusen vakringene fra nattens eventyr oppe i Sjoa, vasser jeg i land. Støl i ryggen. Høyrearmen verker. Hendene er valne. Men fiskeveska er deilig blytung. Jeg må smugkikke en gang til i skimret fra morgenrøden i øst. Tre kilosfisker ligger og breier seg i haugen av kvartkilosørret.


Leken er fremdeles en viktig del av livet mitt. Sportsfiske er noe langt mer enn duellen med ørreten.




Det er som om kropp og sjel fylles med energi fra naturkreftene rundt meg, som om du lader opp batteriene gjennom en usynlig ledning fra omgivelsene her ute i sportsfiskernes fantastiske lekegrind.


Sverre lever av fiskefangstene sine og har liten sans for nymotens sportsfiskere som slipper ut igjen fisken etter å ha lekt seg med den.
Han forstår bedre min innstilling. Fisketuren er ikke slutt før fangsten er tilberedt og spist sammen med gode venner.




-Stek fisken på gloa i avispapir uten å sløye den. Da trenger du hverken å salte eller krydre den, sier storfiskeren fra Sjodalen, der vi skilles i hjertet av Jotunheimen.


Klikk her, og du finner vannføringen i Sjodalsvatnet akkurat nå:




Vannføring

Leirungsåa

Leirungsåa er også verdt å prøve. De fleste av oss elsker denne fine tilløpselva til Gjende, både osen og hølene litt lenger oppe i åa. Både her og i den grunne bregrønne innsjøen Øvre Leirungen, kan du treffe på grov ørret.


Vi tar også noen kast i Nedre Leirungen og i bekken som renner ut i de fine hølene i Sjoa ved Maurvangen.


Krabber du opp til Bessvann, nesten 1400 meter over havet, kan du oppleve litt av et eventyr om du treffer storfisken i bettet.

Her er neppe naturlige gytemuligheter, men her settes årlig ut fisk.


Øvre del av Sjoa er ei knottelv. Derfor setter jeg på en tørr Black Gnat om natta, en lysere 14 krok Cocky Bondhu om dagen.


Greenwells Glory er ei fin vårflue. En liten dobbelkrok vårflue-imitasjon er effektiv også på sensommeren. Og med muligheter til kilofisk, våger jeg aldri å bruke tynnere fortomspiss enn 0.15 mm.





Visst finnes knallsterke tynnere sener, men i fjellelver, med kjøring av storfisk over stokk og stein, er det godt å ha en line som tåler litt juling i tillegg til strekkstyrken.





103 storørret satt ut i Sjoa mellom Hindsæter og Kråkåhølen i 2008!




Vågå fjellstyre tek opp att konkurransen om «Sjoaruggen» og har sommeren 2008 satt ut 153 storørret av Gjende-stammen på strekningen mellom Hindsæter og Kråkåhølen fra eget klekkeri i Randsverk.


Tre av fiskene var 16-åringer på mellom 3 og 4 kilo, resten veide mellom halvkiloen og 1,3 kilo, forteller fjellppsyn Knut Øyjordet.


Vågå fjellstyre gjennomføre på 1980-tallet et vellykket pokalfiske. Med nytt klekkeri tok fjellstyret opp igjen konkurransen om den største «Sjoaruggen» i 1997. Da ble det sett ut 400 fisk rundt 200 gram. Sommeren 2000 ble det satt ut 200 fisk på opptil halvkiloen. 65 ble fisket opp igjen.


På grunn av for lite fisk i klekkeriet har det ikke vært satt ut «Sjoarugg» de tre siste som 2008 er det full fart igjen.


Fiskefangst kan registreres og veies i Randsverk, på Heimsand og på Maurvangen. Det heldigste fiskerne får fine premier, melder gd.no

Informasjon

Fiskeforvalter Ola Hegge

Storgt.

2615 Lillehammer

Tel: 61 26 60 61

Fax: 61 26 61 67

Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Besseggen Fjellpark
Maurvangen,

2680 VÅGÅ

tel + 47 61 23 89 22

Mail




Fiskekort

Fiskeregler for Langmorkje statsallmenning og for Vågå kommunes vann og elver

Kategori: