Harr:

0

---

Med Torill, fluenes dronning, på fisketur etter harren i Glomma

Reportasje i tekst og bilder: Eivind Fossheim.


Det er midtsommers. En tidlig julikveld. Et par mil nord for Elverum tar vi av skogsbilveien ned til Borregårdsvelta. Vi parkerer på den fine sletta foran Glomma, nøyaktig på grensen mellom Åmot og Elverum. Det er vindstille. Overskyet. Glomma hviler ut etter kjempeflommen. Vennlig og blank. For vel fjorten dager siden sto elva fire meter høyere. Oppe på gressbakken ligger fremdeles sandsporene. Ellers virker alt som før. Knotten biter. Ute i blankstrømmen vaker storfisken.




Det er hit Torill Kolbu drar for å lure harren på flua i julikvelden. Fra St.Hans går storharren inn på grunna og fråtser i vårfluer. Etter en liten dødperiode i august, er det full fart igjen i september og oktober, med nytt knallfiske og spennende dueller med kilosfisk ute i strykene.




I kveld vil hun avsløre favorittplassen og fiskemåten sin. Hun trekker frem sin smekre enhånds 9 fot Loomis-stang og har ingen betenkeligheter med å bruke et fluoriserende gul WF6 Guide Line flytesnøre. Hun mener fisken ikke reagerer på fargen, og slett ikke når hun bruker en fortom to ganger lengden av stangen. Til snøret knytter hun en meter lang flettet tapered kunstfiber-fortom, så en meter med 0.20-sene og til sist en spiss med to meter lang 0.15-sene. Er fisken spesielt va’r, kan hun gå helt ned i 0.10 mm. Den nye hårtynne australske powderflex- senen har nemlig en bruddstyrke på 1 kilo! Vanligvis monterer hun fortommen ved hjelp av en tredobbel kjerringknute, eller kirurgknuten som noen kaller den. Når hun bruker opphenger, tyr hun til blodknuten, for å få opphengerflua til å stå ut fra fortommen. Den sammenleggbare håven får plass i vesten.





Superpuppe


Hun skyver capsen fram i pannen for å skjerme seg mot den plagsomme knotten og monterer godbiten. Det er en superpuppe som imiterer en av de 185 vårflue-artene som omvandles fra puppestadiet til flyvende insekt. I tusenvis flyter de opp mot overflaten, kryper ut av skallene sine og folder ut vingene. Mens mange av vårfluene springer på overflaten for å kvitte seg med puppehuden, bretter andre bare ut vingene og tar av fra vannflaten etter å ha tørket dem bare et par sekunder. Å studere insektlivet er et eventyr i seg selv og en viktig del av det spennende sportsfisket, understreker Torill. I sine fluefiskekurser er insektlære ett av de viktigste tema. Å kjenne insektene, er helt avgjørende for å lykkes fullt ut som fluefisker. Torills imitasjon av en sv›mmende våfluepuppe er bundet på krok nr.12. Når fjærmyggen klekker i september, og det er vindstille, må hun ofte helt ned i krok nr. 18 for å lure den smarteste storharren. I vind, øker hun krokstørrelsen og lar være å impregnere flua for å få den til å flyte like under overflatefilmen.





Jentene kommer!

Torill er stilig der hun står i neopren-drakten, vesten fylt av fluer og sin fargerike caps og kaster etter plaskende harr ute i strømmen. Hun leder den nye voksende hær av fluefiskende jenter som okkuperer de tidligere så mannsdominerte fiskeplasser langs elv og innsjø. Med sitt fargerike, elegante utstyr og myke kasteteknikk er jentene i ferd med innføre en ny stil i fiske-Norge. En stakkars mann i sin losslitte fiskehabitt, med sin grove bambusstang og markboks, føler seg plutselig så gammeldags i selskap med elvens nye nymfe-sverm. Våren 1995 holdt Torill to fluefiskekurs for jenter ved Femunden, og stadig flere samler seg om henne. Her får man innføring i insektlivet, her lærer man seg å binde sine egne fluer, gjøre i stand sitt eget utstyr, bevege seg i elva med vadebukser og presentere en flue for drømmefisken. Å rense og steke fisken sin er også en viktig del av samværet. Mens mest av alt legger hun vekt på det sosiale fellesskapet som mannfolka til nå har hatt monopol på. Torill var tidligere legesekretær. Men fisket og fluene lokket. Hun ble ansatt hos fiskekrokprodusenten O. Mustad & Søn. Hun ble deres nye stjerneskudd med ansvar for det meste av utviklingen av fluer og kroker ved de fem fabrikkene og åtte salgskontorene spredt over hele verden. Nå skal hun bli journalist. Og velkommen skal hun være blant oss. Det er ikkje mange profesjonelle fiskeskribenter. Hun er fortsatt ettertraktet vilt overalt hvor sportsfiskere treffes. -Hun trekker sportsfiskere som fluepapir, sier Runar Warhuus.





Ingen primadonna-nykker!


Det fine med Torill er at hun er fri for primadonnanykker og upåvirket av all viraken og suksessen i yrkeslivet og i det internasjonale fluefiske-miljøet. Hun er seg selv fullt og helt. Med begge beina på jorda - eller rettere sagt i vannet. -Hun prater jo fiske som en kar, bemerket en hedmarking forundret etter å ha truffet henne på en fisketur i Rena.





Fikk sin første stor-harr som 8-åring

Åtte år gammel fikk Torill sin første gørrstore harr nede i Omanghølen i Engedal. Overrasket og redd løp hun til faren sin med bambusstanga og kjempefisken dansende etter seg mellom lyng og gresstuster i enden av marksnøret. Men i armene til far gikk angsten over i stolhet. 1,3 kilo veide harren. En ny sportsfisker var født. På 12 års dagen, kvelden før St. Hansaften i 1975, fikk hun sin første fluestang av far, kjøpt på Samvirkelaget i Engerdal for 79 kroner. Ole Kolbu skjønte tidlig hvor viktig det var for datteren å bli med på fisketur og lære seg knepene og oppleve nærheten med naturen fra barnsben av.





Vårfluer!

-Det er vårfluer i ulike stadier ørret og harr spiser mest av, sier Torill, der vi står side ved side ute i Glomma. Av de mange vårflueartene, lager noen seg hus av sand, grus ellet planterester som de beskytter seg i. De mer frittlevende artene forlater sine kanallignende hus under steiner hver gang de skal spise, eller de spinner nett mellom steiner som gir beskyttelse og fanger mat. Torill legger ut i det lange og det brede om vårfluelarvenes forvandling til pupper og flyvende insekter. Hun forteller om de voksne insektene som siden dukker ned og legger sine egg på bunnen for å sikre en ny generasjon. Riktig nok makter ikke Torill å lage sine kunstige fluer like fullkomne som naturens levende små kunstverk, men både fluefiskeren, harren og ørreten lar seg lure av hennes vakre imitasjoner.





Harren står ovenfor og nedenfor vakringen

Fra mine egne opplevelser i Femundmarka vet jeg at harren kan gå opp fra to-tre meters dyp for å knipe et insekt på overflaten. Når den ser en flue, hever den seg fra standplassen sin ved bunnen og følger flua nedstrøms. Det betyr at standplassen ligger ganske langt ovenfor vakringen og at vi derfor må legge flua et godt stykke ovenfor plasket. I raskere strøm på grunt vann, skyter harren seg fremover og opp for å snappe flua som kommer drivende. I slike tilfeller avslører harren lett "feil" ved flua og vraker den, f. eks. når flua er for stor. I slike stryk ligger vanligvis standplassen ørlite grann nedenfor vakringen.





Storfisken tar de beste standplassene

Blant både harr og ørret slåss den største fisken om de beste standplassene i elva. Er du godt kjent, kan du derfor ta storfisken bakom samme stein hvert år. Men harren er veldig følsom overfor endringer vannstand. Ved flom søker den ned i de mer rolige gropene i elvebunnen. Torill er en fighter der hun sikter seg inn på det nærmeste plasket, knapt fem meter unna. Her er det ikke snakk om å kaste lengst, men å lande flua elegant ørlite grann ovenfor restene av vakringen. Aller helst bør flua dale ned rett ovenfor vaket. Harren misliker nemlig å ta fluer som passerer på sidene av seg.





Unngå å stripe flua


Du bør unngå å stripe flua. Etter to-tre forsøk kan du likevel prøve å gjøre det for å reise fisken. Enten kommer den da som et skudd eller du skremmer den for godt, sier Torill. Harren snapper Torills flue etter andre forsøk. Hun svarer kjapt ved å heve stanga. Fisken sitter. Selvsagt er hun fornøyd med 300-grams harren, men denne kvelden er Torill på jakt etter et større bytte som hun forlengst har sett seg ut. Hun trekker ut mer line, gjør et par blindkast, og snøret skytes over mot restene av plasket ute i blankstrømmen. Hun strekker ut, ikke bare hele armen, men hele kroppen følger med fremover, som en forlengelse av stanga. Hennes brungrønne øyne følger superpuppa der den lander elegant i svermen av andre levende vårfluer i sine omvandlingsdrakter. Og ganske riktig. Som i et kraftig kyss, forsvinner flua, og Torill reiser hurtig stanga. Fast fisk igjen!





Lar meg rive med


-Den er større, bemerker hun, med litt skjelvende stemme. I blikket hennes kan jeg lese spenningen der hun med sitt velkomponerte utstyr kjører storfisken på høyreist stang. I det ene øyeblikket er det fisken som har overtaket og trekker ut snøre. I neste omgang er det Torill som styrer duellen. Jeg lar meg rive med, men klarer å holde kjeft. Her er jeg ingen guide for en nybegynner i Jølstra. Overfor en verdensmester i fluebinding og en praktisk sportsfisker i verdensklasse, har jeg lite å bemerke. Isteden får jeg ta del i hennes fiskeglede og håve inn storharren. Den glade jenta beundrer sitt vakre bytte. Den må minst veie 1,3 kilo, kommenterer hun, og minnes den første storharren hun landet som åtte-åring for 25 år siden. På noen kveldstimer tok vi et tyvetalls fisk. Der vi vasset i land, hører vi fremdeles plaskene fra insektjagende harr rundt oss. Om hun angret på å avsløre sin beste fiskeplass i Glomma?

-Bare hyggelig, svarer fluenes dronning og smiler tilbake i en sky av knott...






Torills

tre beste




harrfluer!


1. Superpuppe med grønn kropp, svart thorax (framkropp) og Hoffmann hanehackle, er enkel, men veldig effektiv flue som imiterer en svømmende vårfluepuppe. Opphavsmannen er svensken Lennart Bergkvist.


2. Dette er en heklet klekkende fjærmygg som henger med bakkroppen under vann, i ferd med å klekke og krype ut av skallet. -Dette er min aller beste flue til harr som fisker veldig godt fra tidlig om våren til langt ut i elgjakta, sier Torill.




3. En variant av Red Tag med påfuglkropp og gullribbe, Med andegumpefjær gir den et rart og fint bevegelig slør rundt seg under vann. Med denne flua er du garantert harr hele sesongen hvis du fisker den riktig, lover Torill.





Verdensmester i fluebinding


Torill var ikke fornøyd med de tradisjonelle fluene. Det måtte da gå an å binde fluer med flatere kropp. Med spesielgarn formet hun fluekropper som ingen hadde sett maken til. Hennes nye teknikk kom som en liten revolusjon i fluefiskernes nokså konservative verden. Og teknikken slo an så det suste. Med sine første fire fluer, tok hun de fire første plassene i fluebinder-VM!




Hun fikk sportsfiskerens drømmejobb. Som markedsfører og produktutvikler hos Mustad, var hun med på å forbedre fiskekrokene i pakt med tiden. Hun reiste verden rundt og demonstrerte sin enestående teknikk i hekling av laksefluer, tørrfluer og nymfer for kunder og fiskeklubber.







–Da Torill kåserte i fiskeklubben vår i Århus, var det så musestille at du kunne hørt en knappenål falle, fortalte en dansk sportsfisker meg, og vedgikk at han er blant de mange som forguder den dyktige fluefiskeren fra Norge. Ja, selv langt inne i Snowy Mountains spurte de straks etter Torill da de hørte jeg var fra Norge. Vi måtte hilse, sa mannen i sportsbutikken og viste en flue han hadde fått av henne. Som han aldri våget å fiske med i frykt for å miste den.





Torill var på Filippinene i tre måneder, der hun lærte de ansatte ved Mustad-fabrikken i Manilla å binde hennes nye generasjon fiskefluer. Og hun var begeistret for de dyktige asiatiske kvinnene. Netthendte som de er og med sans for detaljer, bandt de fluer av høyeste kvalitet. Av 50 000 fluer som ble testet, ble det ikke funnet feil ved en eneste, sier Torill.






Hennes beste fiskehistorie


Torill fikk samtidig premien for den beste fiskehistorien:

Mens hun sto der og kjørte en regnbueørret, dukket det plutselig opp en storlom som snappet fisken hennes. Men hun ga seg ikke. Neimen om den sultne konkurrenten skulle stikke av med premiefisken! Med stanga i helspenn og skrikende snelle, fikk hun til slutt overtaket.




Storlommen måtte hoste opp ørreten igjen, mens Torill slengte fisken inn i fanget på kontrolløren. Torill understreker at du ikke behøver å være noen superkaster for å bli en god fluefisker. Det viktigste er å lære seg å lese elva og finne ut hvor fisken står.




Av insektlivet kan du se hva den spiser, men det er heller ikke alltid nødvendig å tilby fisken en kopi av et insekt, sier hun.. Også fisk lar seg friste av spesielle matretter…




Fiske med instruktør og guide:

Sportsfiske i Glomma


Rena/Glomma




Dyktig fluefisker


Torill er en mesterlig sportsfisker og deltar fast på det norske VM-laget i fluefiske. Men i et kanadisk mesterskap fikk hun problemer. Ikke med fisken, men fordi hun etter timevis i båten, plutselig ble så tissetrengt. For en mann er det enkelt. Han tar bare øsekaret når han må, men hva gjorde Torill der hun satt sammen med en kontrollør og en konkurrent som begge var menn? Jo, etter mye styr ble det bestemt at hver gang hun måtte på do, skulle hun blåse i fløyta og heise rødt flagg! På den måten varslet hun patruljebåten, som kunne bringe henne til det rette stedet.

Når biter harren best?

Informasjon

Du bør leie deg en fiskeguide den første fiskedagen

Kast ikke bort flere dager på å lete opp storfisken i nye, ukjente elver. Skaff deg en guide den første dagen og lær deg plassene og fiskemåten å kjenne akkurat da og kos deg så resten av uka alene. Alle fluefiskere bør lage seg en svartebok med kart over storfisk-takene under de ulike vann- og temperaturforhold, sier Fiskeguidens ekspert på harr- og ørretfiske i Glomma, Rena og Trysilelva, fiskeguiden Tore Litleré Rydgren.

Vær og vind og vanntemperatur blir også i år helt avgjørende for fiskestarten i Glomma, Rena og Trysilelva, sier fiskeguiden på Elverum. Som profesjonell fiskeguide er Tore helt enig med oss. Kommer du til en ny, ukjent elv, og spesielt på forsommeren, bør man leie seg en fiskeguide den første dagen for å bli kjent med et par av de gode storfiskplassene og hvordan de best fiskes. Derved slipper vi å bruke flere dager på å bli kjent med forholdene og kan kose oss alene resten av uka. Bare en guide som fisker mye under de forskjellige lys-,temperatur – og vannforhold, vet hvor man finner den største fisken til enhver tid og hvordan vi best kan lure den på kroken.
Der storfisken sto for en uke siden, kan være et helt annet sted dersom temperatur- og vannstanden har endret seg. Var du med på en fisketur sammen med guide i fjor og fikk massevis av fisk, er det ikke sikkert du kan gjenta turen i år med samme suksess uten guide. Fisken kan stå helt andre plasser.

Skriv ned data,vanntemp og vannstand når du tar storfisk!

Som mange fiskeguider, har også Tore en svartebok, fylt av data om sine beste fangster, med sol- og månefaser, og notater om vannstand, vanntemperatur og fluevalg under de fleste forhold. Derved kan han lettere finne ut hvor fisken står og hva den vil ha under de ulike forhold Gjestene kan konsentrere seg mer om fluevalget og presentasjonen av flua. Egentlig bør enhver fluefisker lage seg sin egen svartebok med dato og tid for våre gode fangster, med notater om lysforhold, vannstand og vann- og lufttemperatur, som vi senere kan ha god nytte av. I første omgang bør vi i hvertfall notere oss vannstand og temperatur og dato etter å ha landet storfisk…

Fiskeguidens ekspert på fluefiske etter harr og ørret i Glomma, Renaelva og Trysilelva:

Tore Litleré Rydgren, Forstmester J. B. Barths vei 7 B, N-2407 Elverum, tel + 47 95 29 87 32 , Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.
Tore Litleré Rydgren har fisket med flue i 25 år og har 20 års erfaring som fluebinder. Tore har guidet og instruert sportsfiskere siden 1991 og har holdt fluefiskekurs for fiskeforeninger, privatpersoner og næringslivsgrupper. Han er lærer i fluefiske ved Høgskolen i Hedmark. Selv om fluefiske etter ørret, røye og harr ligger hans hjerte nærmest, driver Tore også med instruksjon i laksefiske med flue.

Her er favorittene hans:

1. F-Fly (cdc caddis) (vårflue, steinflue og kanskje klekkende vårfluer) 12, 14, 16
2. Klinkhåmer (vårflueklekker, døgnflueklekker)14
3. Adams (døgnfluedun)14
4. CdC No Hackle (døgnfluedun)12, 14, 16
5. Superpupan mørk brun/oliven (svømmende vårfluepuppe)12, 14, 16
6. Gold Head brun/oliven (døgnfluenymfe, vårfluelarve)12
7. Spent wing, brun (døgnfluespinner)14
8. Maur (maur)12
9. Stuck Shuck midge (myggklekker, div tovinger)16, 18
10. Pink Tag (svømmende vårfluepuppe, attraktor)14,

Fiskekort