Laks:
Sjøørret: 
Fisketiden
Fiskeforskrifter
Laks og sjøørret: 15.06 - 15.08
Døgnkvote 2 laks, ukeskvote 4 laks pr. person.
Lagar ny gågate for laksen i Bondalselva
15.juni 2007:
I Bondalselva kom det opp berre ein smålaks om morgonen, medan Eldar Skarbø frå Ålesund landa ein flott fisk på åtte kilo på Kvistad tidleg ettermiddag.
- Det er vassamangel som akkurat no er problemet. Fisk er her i elva, men han er forsiktig når snøsmeltinga stoppar opp og vassføringa blir for liten, seier Bjørn Urkegjerde.
Den nest beste lakselva i Møre og Romsdal i 2006!
Bondalselva var den neste beste av lakselvene og den tredje beste sjøørretelva i Møre og Romsdal i 2006 med fangster på henholdsvis 2244 kilo laks og 280 kilo sjøørret, og det til tross for at det i august bare var tillatt med fluefiske i hele elva.
Bondalselva er for liten til å ta i mot all storlaksen!
Bondalselva er i ferd med å bli en storlakselv, men det er elva for liten til, sier Bjørn Urkegjerde, som nå vil legge mer vekt kultivering av større pjakk. Sommeren 2001 måtte grunneiere stenge elva i tre dager og grave grøfter mellom flere av hølene slik at et 40 talls storlaks kunne komme seg videre.
Sommeren 2004 ble det tatt 44 storlaks, og i klekkeriet ble det tappet en 15 kilos hunfisk for hele 2,5 kilo rogn!
Gidder ikke rømlingene å forsere fossestrykene?
I 2006 besto fangsten av 52 storlaks, 260 mellomlaks og 264 smålaks, forteller Sverre Moe i Bondalen Elveeigarlag til Fiskeguiden. Med liten vannføring var det i august kun tillatt å fiske med flue på hele elvestrekningen. Moe forteller at driftsplanen er godkjent. Våren 2006 ble det satt ut 125 000 selvprodusert yngel og i våren 2007 blir det ventelig satt ut noe tilsvarende. Det er stadig like spennende å se hva som går opp av rømt oppdrettslaks, og etter det Mo kunne observere frem til slutten av november 2006,syntes det som om rømlingene holdt seg i partiene i flomsonen nede ved brua. Kanskje gadd de ikke å forsere de første kraftige strykene og de bratte hengene som de store steinmassene formet ved storflommen i 2005?
Fisket i takt!
Bondalselva har vært kjent som en god smålakselv. Midt på 1970-tallet opplevde bygda det reneste lakseshow. Fiskerne sto i kø langsmed land like tett som laksen ute elva. Folk måtte fiske i takt for ikke å tukle snørene sammen. Og når noen fikk fast fisk, måtte alle de andre, som på kommando, heve sine marktugger , mens den heldige fiskeren sprang med sin laks gjennom den tette skogen av bambus- og teleskopstenger nedover elva, til han fikk kaste seg over sitt sprellende bytte inne blant kronglete rullesteiner.
Fra 275 kilo til 4,5 tonn
I dag er Bondalselva en av de mest spennende og attraktive av alle lakselver på Vestlandet. I 2002 ble det landet over 900 laks på til sammen 4,5 tonn på de 45 dagene den var åpen. Og det mest oppsiktsvekkende av alt: Mens det på 70-tallet ble tatt 70-80 storlaks, ble det i fjor landet mer enn 400 storlaks med en snittvekt på 5 kilo! Den største laksen veide 12 kilo, men her finnes større. Under stamfisket er det tatt fisk på 18,5 kilo!
Det så svart ut for Bondalselva på slutten av 90-tallet. Mange trodde de måtte avskrive alt fiske. I 1997 var hele årsfangsten bare 275 kilo laks og det ble ikke tatt en eneste sjøørret. Men Bjørn Urkegjerde og andre ildsjeler ga ikke opp. Etter 10 års kultiveringsarbeid, ser de resultater. Først kom pjakken tilbake og nå er storlaksen her.
Resultat av kultivering
Fisket i 2001 var intet mer enn et eventyr. Bjørn dro selv på land 13 storlaks og 15 pjakk, som de kaller smålaksen i Møre og Romsdal. Per Håkonsholm tok 30 storlaks og mellomlaks og 20 pjakk.
Har aldri opplevd maken, sier Bjørn. Til tross for faglig uenighet om nytten av kultiveringsarbeid av lakselvene våre, er elveiere og sportsfiskere ved Bondalselva overbevist om at klekkeridrift og utsetting av fisk er et nødvendig og effektivt tiltak i forvaltningen av de lokale laksestammene. Det mener også Ørsta kommune, som støtter kultiveringsgjengen både økonomisk og moralsk.
Lange tradisjoner
Klekkeridrift og kultiveringsarbeid har lange tradisjoner i Bondalen. I beretninger fra 50 år tilbake kan vi lese om store utsettinger av laksyngel og om de store mengder av førsteklasses laks som da vendte tilbake fra beiteplassene i havet. Også den gang var det vanlig med laks på 5-6 kilo, selv om det også da var smålaksen som dominerte.
1350 laksepar fikk feire bryllup i fred!
I alt 1350 laksepar sto på elva for å gyte etter fiskeslutt høsten 2001. I tillegg ble det fra klekkeriet i mai 2002 satt 50 000 laksyngel øverst i vassdraget. Det er ikke mange vassdrag som kan vise til et så kraftig rekruttering.
Fra midten av juli kommer hanfisken!
Laksen går på Bondalselva mot slutten av mai og utover i juni, med hovedtyngden i dagene 15.- 20.juni. Fra midten av juli blir det mer dramatikk. Da kommer den spreke hanfisken, og du må belage deg på friske og dramatiske dueller.
Sjøørreten går på elva fra slutten av juli og utover i august. Mens fisketiden for laks i år er utvidet med 14 dager til 15.august, kan du fra 15.august til 1. september fortsatt fiske etter sjøørret med flue i hele elva, på 6 timers kveldskort fra kl.18 til kl. 24 til 35 kroner pr. stang.
De beste fiskeplassene.
På hele den 12 kilometer lange strekningen fra sjøen og opp til Rekkedal er det gode fiskeplasser fra begge sider av elva, og spesielt gode forhold finner du i de 9 hølene på Hustad og Riise, i fluesonen i elveosen, i Kvistadhølen og i Berghølen ved Rekkedal , 7 km fra sjøen. Ved Rekkedal deler elva seg, og på flomstor elv kan laks og sjøørret gå videre 5 kilometer til til Fledalvatnet og 3 kilometer oppover Vittingselva mot Videtjern.
En godbit for fluefiskeren
Bjørn foretrekker den nederste fluesonen, men bare fra fiskestart 15.juni og frem til 1.juli. Da er også fisket best aller nederst. Fra 1.juli og de neste 14 dagene skjer det imidlertid noe rart med fisket her. Det er nok av laks, men det er nesten umulig å få den til å bite.Da forflytter han seg oppover i den utvidede fluesonnen, som nå omfatter en strekning fra sjøen og 1,2 kilometer oppover.
Fra 1.juli har strekningen på Hustad og Riise-sonen på motsatt side, sitt beste fiske. Siden hele elva er nattestengt, går store flak av laks direkte opp i de 9 hølene her. Prøv også fiskestrekningen ovenfor Kvista bru. Her har elva mørkere bunn med til dels store og dype høler, der det alltid står fisk, sier Bjørn.
Flomelv med varierende forhold etter 1.juli.
Med en god vannføring og en vanntemperatur på 8 - 10 grader, er forholdene ideelle frem mot 15.juli. Som en typisk flomelv, kan fisket etter 1.juli variere voldsomt, alt etter vannføringen. Bondalselva reagerer kjapt på varme og regnvær. Da er sjansene store til god fangst. På liten elv, kan forholdene være vanskelige, bortsett fra fluesonen. Ved fjære sjø får du nemlig en ekstra god høl helt ute i selve osen.
Instruktør og fiskeguide
Du blir aldri helt lommekjent i Bondalselva. Under høstflommene, isgangen og de årlige regnskyllene endrer elva seg stadig. Mens gode fiskehøler forsvinner, kan nye dukke opp helt andre steder. Og laksetakene flytter også på seg. Selv lokalkjente fiskere som Bjørn må utforske elva på nytt hver sommer.
Laksekongen i Bondalselva stiller gjerne opp som guide og instruktør for sportsfiskere til en nærmere avtalt timepris.
Flere jenter!
Bodil Egset er blant de få lokale fiskerjentene i Bondalselva. Hun fikk sin første laks på 3 kilo som 14-åring. I frykt for å miste den, sprang inn i småskogen med fisken på slep. Bodil trekker frem Marta Frøland som i drev makkefiske i elva til hun ble 80.
Vi må få flere jenter hit, sier hun, og lokker med sine fine fluefiskeplasser i elveosen. Med litt instruksjon av Bjørn lærer du fort å kaste langt nok , så smal som elva er her sommerstid.
Fantastisk natur
Du trenger ingen fiskedram i Bondalselva. Du blir tilstrekkelig beruset av den fantastiske naturen rundt deg. Det er ikke laksen og sjøørreten alene som trekker stadig flere sportsfiskere hit. De grønne, frodige liene. Bruset fra elver og bekker. Vendt mot sjøen, kjenner du eimen av tang og tare. Løfter du blikket innover mot de snøkledde tinder og tårn blant Sunnmørsalpene, blir du kjærtegnet av den friske, svalende fjelluften. Å fiske i Bondalselva er naturopplevelse på sitt råeste!
Eventyrlig fiske
Over 900 laks på tilsammen 4,5 tonn ble landet fra Bondalselva i 2001. Bjørn Urkegjerde hadde aldri opplevd maken til fiske.
- Folk mente det var fantastisk da det midt på 1970-talet ble tatt 70-80 storlaks. Når det i 2001 ble det trukket opp over 400 storlaks med en snittvekt på fem kilo, var det mest ikkje til å tru, sa Bjørn etter den hektiske fiskesesongen.
Fiskestrekning på 7 kilometer
Bondalselva er en spennende smålakselv som renner ut i Hjørundfjorden ved Sæbø. Den 7 kilometer lange strekningen fra sjøen og opp til Rekkedal byr på fine fiskeforhold for flue og mark.
En ypperlig flueelv, sier mange og tenker da spesielt på osen med sin fluesone for 6 stenger (80,- pr stang i 6 timer).
Det selges et begrenset antall kort både for 3 og 6 timers fiske i resten av elva.
Fisket er best ved flom etter kraftige regnskyll. Hølene endres stadig ved høstflommen. Derfor er det ikke sikkert at favorittplassen din fra i fjor eksisterer lenger neste gang du besøker Sæbø.
Lett å komme til
Bondalselva har sitt utløp i Hjørundfjorden ved Sæbø, 27 kilometer fra Ørsta. Det er bilvei langs elva fra Bondalseidet til Kvistad, der det er bru over elva ved Kvistadhølen, og bilvei videre på begge sider nedover mot riksveibrua ved elveosen. Det er ryddig terreng langs elva og lengre strekninger med oppmurte elveforbygninger som det er lettvint å ferdes på. Ved elveosen kan man faktisk fiske fra rullestol!

Gode fluer i Bondalselva
Fiskeregler, soner og fiskekortpriser
Fluesonen på Hustad omfatter en strekning 1,2 kilometer fra sjøen og oppover. Her selges det 6 timers-kort for 6 stenger til 120 kroner pr. stang i fiskeøkter fra kl. 6 til kl.12, fra kl. 12 til kl.18 og fra kl. 18 til kl. 24. Da stenges elva for natta. Fangstkvoten er 2 laks pr. kort, men sjøørret og oppdrettslaks kan du ta alt du vil av.
Den 900 meter lange strekningen på Hustad, kan fiskes fra begge sider på 4 timers kort fra kl. 6 til kl. 18 til 70 kroner, mens de to siste øktene på 3 timer koster 60 kroner pr. kort.
Hustad-sonen omfatter en fiskestrekning på 1,2 kilometer videre oppover på sørsiden av elva, mens retten på østsiden av denne strekningen tilhører gårdene Riise og Årskog. Fiskeøktene og prisene her er stort sett de samme.
For strekningen videre oppover til Kvista bru, 4 kilometer fra sjøen, og lenger oppover elva, er det fiske fra begge sider på 6 timers kort til priser som varierer fra 70 til 100 kroner pr. stang.
Større fangster i midtre elva
Etter at fluesonen ble utvidet, blir det tatt betydelig mer laks ovenfor - i den midtre delen av elva, og da vesentlig på markfiske.
Luseplage!
Bondalselva-laksen er plaget av lakselus. Høsten 2004 sto det mye luseangrepet storlaks på elva, mange av den helt hvite av sopp fra nesetippen til sporden. Mange av dem fikk ikke engang fullført gytinga, men kreperte og kom drivende døde ned elva, fortalte Bjørn Urkegjerde.
God plass ved elva
Det er god plass i elva og det er ingen problemer å få fiskekort uansett sone, forteller Urkegjerde.
Vår guide og rådgiver:
Bjørn Urkegjerde i Laksestova på Bondalselva Camping kan treffes på telefon 70 04 03 00 /70 06 81 57. Han er Fiskeguidens guide og rådgiver når det gjelder fluefiske i Bondalselva, og formidler kort til fluesonen. Stiller gjerne opp som guide og instruktør. Det er et tilbud som førstegangsfiskere i elva bør benytte for ikke å kaste bort alt for mye tid til selv å sette seg inn i fiskemåten og finne laksetakene. Pris etter forhåndsavtale.
Desinfeksjon av fiskeutstyret!
Alt fiskeutstyr må desinfiseres på Bondalselva Camping før det kan brukes i elva!
Grå mus som favorittflue
Bjørn Urkegjerde har en velfylt flueboks. Flere av mønstrene er kjente klassikere. Noen er nye for oss. Han peker ut en langhåret to toms grå tubeflue. Han kaller den Grå mus, og den er favoritten hans når storlaksen går på elva. For enhåndsstanga bruker han tradisjonelle mindre laksefluer med enkel krok. For sjøørret enda mindre. Han åpner flueboksen sin og plukker ut flere godbiter.
Ingen hemmeligheter!
Om han ikke er redd for å avsløre sine hemmeligheter? Nei. Som erfaren sportsfisker vet han at fluevalget bare er en del av fiskelykken. Minst like viktig er det å kunne lære seg å lese elva, presentere flua på en riktig måte på rette sted til rett tid og i tillegg ha litt flaks.
De fleste fisker med mark
Av favorittsluker har Bjørn klassikere som Møresilda i messing og sølv med rød kant, Stingsilda og små utgaver av Rapala. Men som i de fleste smålakselver på Vestlandet, er det markfisket som rår. De fleste fiskerne tyr til mark, til godt, gammeldags makkefiske med en 4 – 5 meters teleskopstang. På kroken trer de en rød gummimark i tillegg til den levende makkeklysa, med spiralbly festet en knapp halvmeter oppe på 50-sena.
Med en snørelengde som er halvannen gang så lang som stanga, lar vi makkeklysa drive gjennom hele hølen.
- Du må fiske hølen helt ut før du trekker opp, understreker Bjørn. Trekker du opp agnet midt i hølen, kan du lett krøke fisken, og det er ulovlig, påpeker han. Fluefiskeren har heller ikke lov til å benytte synkesnøre eller snøre synketipp. Men det er det heller ingen som gjør, så lett som det da er å sette fast over alt. Bruk flytesnøre på lita elv, intermidiate- snøre ved større vannføring, anbefaler Bjørn.
Fisketjuven
Mens vi har sittet ved elvekanten og pratet fag, kommer Gråpus snikende. Den kastrerte hankatten er kjent som en utspekulert fisketjuv. Aller helst kniper han fisken levende. Noen ganger før du har løsnet kroken. Gråpus foretrekker å drepe fisken selv. Best liker han sjøørret og stortrives i mørke sensommerkvelder sammen med fiskere, som kjøkkensjefen på Sjukeheimen, Jostein Koppen.
Før eller siden måtte det skje. Det var en fin sommerkevld. Det hadde allerede begynt å mørkne da Jostein hadde sett seg ut en fin, blank kilosørret ute på brekket. Ivrig som han var, merket han ikke at Gråpus også hadde fått øye på det samme byttet og hadde tatt stilling i passe avstand fra elvekanten, klar til å kaste seg over fisken så snart den var landet.
Jostein skvatt til. Et kraftig drag – fra grasbakken bak. Snella skreik . Snøret raste ut. Fortommen røk med et smell.
I tussmørket skimtet han så vidt en katt forsvinne inn i krattskogen som ei kule.
Jostein fikk dårlig samvittighet. Ringte Bjørn og lurte på om katten hans var hjemme. Om Gråpus hadde det bra? Jo, han lå trygt og godt i sofaen, som om ingen ting var hendt. Men i ene øret satt det en Blue Charm.
Den første laksen!
Vi kjøpte fiskekort på sone 2 og prøvde flue og makk uten hell. Vi avslutta fisket kl.18 og gikk til Bondalselva camping for å få litt tips av fiskeguro og campingplasseier Bjørn Urkegjerde. Vi bestemte oss for å prøve fluesonen nederst i elven fra 6 neste morgen, der kunne vi iallefall se fisken vi så gjerne ville ha!
Samme kveld så vi Bjørn Urkegjerde stikke av sted med sine 2 stenger kl 21.15 om kvelden, 21.40 kom han tilbake med 2 pjakker (smålaks) på ca 2 kg hver..
Da jeg snakket med Bjørn dagen etter visste det seg at han tok en sjøaure på 1,8 og en på 3,7 senere på kvelden+ 4-5 mindre aurer før klokka ble 24 og fisket stengte for natta!
Vi var oppe å fisket klokka 6 neste morgen, vi så mye fisk men den var vanskelig å få til å ta. Kameraten min Gunnar hadde 2 fisk etter flua men det ble med det. Fredag kveld bestemte vi oss for å leige Bjørn som guide fra 21-24. Frode og svigerfar Ola hadde kort på sone 1, jeg og Gunnar på sone 2. Bjørn så fisk nesten overalt uten polaroidbriller og vi så ingenting..
Da han fant en høl der stod en del fisk gikk Ola og Frode ned for å prøve med flue først, deretter mark. Vi gikk videre oppover til sone 2 der vi fant et stryk med en høl i enden som Gunnar skulle prøve seg på. Jeg og Bjørn gikk oppover til en temmelig lang og dyp høl der han så en laks og endel mindre fisk stå. Jeg begynte å kaste med flue og hadde faktisk noen napp uten å vite om det var laks som var etter. Bjørn satt med flueskrinet mitt og fant frem en liten utgave av Svartdokka som han ville prøve, jeg overlot stanga til han og følgte spent med. Ettet 4-5 kast gjorde han tilslag på en stor fisk uten at den ville henge, noen kast senere gjorde han på nytt tilslag uten suksess. Håpet steg, kanskje jeg skulle få min første fisk på fluestang?
Vi bytta fluer noen ganger men fisken uteble. Jeg sendte Bjørn nedover for å hjelpe de andre, kl. var da 22.30. Etter 15 min ringte Frode og sa at nå stod Ola med fisk på kroken, Bjørn hadde komt ned, tredd en mark på en liten ørretkrok og etter 3 kast med teleskopstanga hadde han fisk på kroken..
Stanga ble overlevert Ola som fikk kjøre sin første elvefisket laks. Fisken på 3,2 kg ble landet av Frode mens Bjørn satt i gresset med rullingsen. Det ble ikke noe mer fisk den kvelden men opplevelsen ville vi ikke vært foruten, og det anbefales på det sterkeste å leie Mr. Urkegjerde hvis du aldri har fisket der før. Det blir nok enda tur til Bondalselva før den stenger 15 aug., selv om vi alle 4 bor fra 0-10 km fra Flekke-elva!!
Med vennlig hilsen Frank Rennestraum 6963 Dale
Lakseeventyret i Sunnmørselvene

Folk fisket i kø i Bondalselva 1976. Foto:Eivind Fossheim
På 70-tallet sto folk skulder mot skulder i kø og fisket laks i Bondalselva. Hver gang noen fikk fisk på kroken, måtte alle, som på et signal, løfte sine bamsstenger fra elva så fiskeren fikk løpe nedover og lande laksen på en roligere plass. Rundt 40.000 laks ble årlig landet i de 39 elver Sunnmørselvene, og eksperter klødde seg i hodet og kunne ikke fatte at det var så mye fisk i de små elvene. Journalist Svein Aam, med fiskeri og havbruk som spesialfelt i Sunnmørsposten og NRK har skevet bok om dette lakseeventyret, samtidig som han prøver å gi svar på det brennende dagsaktuelle spørsmålet om hva som har skjedd med villaksen. Den negative effekten ved oppdrettsnæringen er undervurdert, fastslår han. Foto fra Bondalselva: Eivind Fossheim.
Lakseeventyret som forsvann
Elvane på Sunnmøre var dei mest fiskerike i landet. No kjem boka om lakseeventyret, og det som skjedde etterpå. Forfattar Svein Aam er journalist i Sunnmørsposten med fiskeri og havbruk som spesialfelt. Boka gir eit historisk og levande tilbakeblikk på eit makelaust laksefiskeri, fortalt av dei som stod med vadarane midt opp i det. Samstundes prøver forfattaren å få svar på eit dagsaktuelt spørsmål: For kva har skjedd med villaksen?
Snobbefisket ble en folkesport
- Bondalselva og Ørstaelva var mellom dei aller beste lakseelvane i Norge. Her vart snobbesporten laksefiske den nye folkesporten. Historia om dei fiskerike smålakselvane er også historia om den triste lagnaden til villaksen. Eg vil vise kva vi hadde, og kva vi har mist, og spør kvifor det har gått som det har gått, seier Svein Aam.
Aam er oppvaksen i Ørsta og fekk sin første laks i Bondalselva som 12-åring. Sidan har han ikkje klart å bli kurert frå laksefeberen.
Oppstyr, krangel og glede
- Laksen har vore ei eineståande kjelde til oppstyr, krangel og glede. Samstundes er vern av villaksen ei av dei mest diskuterte miljøsakene i Norge over fleire tiår. Eg har prøvd å skrive ei underhaldande, men også tankevekkjande bok. Og etter den elendige laksesesongen i år, og problem med lus og rømt fisk i haust, er stoffet meir aktuelt enn nokon gong, seier Svein Aam.
I gullåra på 70-talet vart det årleg fiska rundt 40.000 laksar i 39 elvar i på Sunnmøre. Det meste var smålaks, eller pjakk som dei seier lokalt. Nesten halvparten vart tatt i Bondalselva og Ørstaelva. Ekspertar klødde seg i hovudet og kunne ikkje fatte at det var så mykje fisk i dei små elvane.
Drivgarnafisket
Så snudde det, brått og brutalt. Formannen i Ørsta Jeger og Fiskarforeining, Rasmus Ørstavik, var tidleg ute med å peike på årsaka til tilbakegangen. Han ville stanse drivgarnsfisket og sette på slutten av 70-talet i gang ein landsomfattande aksjon der det var trua med stans i kultiveringa av elvane.
På 80-talet tok drivgarnstriden av for fullt.
- Saklegheitsnivået var ikkje spesielt imponerande, verken på den eine eller andre sida, seier Svein Aam, som har gått gjennom eit utal avisutklipp frå striden.
Det enda med det bitraste nederlaget nokon gong for det mektige Norges Fiskarlag.
Politisk spel
Då drivgarna var vekke kom den raske veksten i oppdrettsnæringa, ei næring som fekk fødselshjelp frå laksefiskarane. Boka fortel mellom anna om spelet som førte til at det største fjordsystemet på Sunnmøre- Storfjorden/Hjørundfjorden- ikkje var nasjonal laksefjord.
Dei negative effektene av oppdrettsnæringa har vært undervurdert
Eg har følgt framveksten av havbruksnæringa sidan 80-talet, som journalist i NRK og Sunnmørsposten. I boka viser eg at dei negative effektane av oppdrettsnæringa har vore undervurdert, og til tider bagatellisert, av fiskeristyresmaktene. Drivgarna var ein gaukunge, men oppdrettsnæringa er ein gullunge, og gullungar får det som regel som dei vil, seier Svein Aam.
Laksefiskarane som er intervjua er ikkje tvil om kva som er hovudproblemet for villaksbestandane i dag:
- Dersom vi finn eit råd mot lakselusa, så kjem laksen att, seier Reidar Pilskog (80)
Boka kjem ut på Spor Forlag i Ulsteinvik, og er rikt illustrert. Det er ei bok for ikkje berre sunnmøringar, men som alle laksefiskarar vil ha glede av, meiner Fiskeguiden. Boka kan tingast ved å sende ein mail til: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.. Du finn meir informasjon på www.sporforlag.no.
Fangstrapporter
1995: 2217 kg laks (2,2) og 367 kg sjøørret ( 1,3)
1996: 435 kg laks (1,9) og 65 kg sjøørret (0,9)
1997: 275 kg laks (2)og 0 sjøørret
1998: 579 kg laks (2) og 156 kg sjøørret (0,9)
1999: 668 kg laks (2,2) og 352 kg sjøørret (1,3)
2000: 2000: 2260 klo laks ( 3,3 ) og 550 kilos sjøørret (0,9)
2001: 3887 kilo laks (3,9) og 270 kilo sjoorret (1,2)
2002: 1127 kilo laks (4,6) og 32 kilo sjøørret (1)
2003: 1858 kilo laks og 798 kilo sjøørret.
2004: 2245 kilo laks, herav 145 kilo oppdrettslaks, og 280 kilo sjøørret.
2005: 3294 kilo laks (3,1) og 424 kilo sjøørret (1,1)
2006: 2244 kilo laks og 280 kilo sjøørret.
2007: 1015 kilo laks og 470 kilo sjøørret.
2008: 137 laks på 535 kilo og 146 sjøørret på 175 kilo.
2009: 314 kilo laks og 19 kilo sjøørret.
2010: 207 laks på 521 kilo.
2011: 291 laks på 954 kilo. I tillegg ble gjenutsatt 49 laks på 51 kilo
2012: 246 laks på 798 kilo
2013: 187 laks på 567 kilo og 27 sjøørret på 36 kilo
2016: 669 laks på 1996 kilo og 62 sjøørret på 84 kilo.- 2017: 615 laks og sjøørret på 2373 kilo, hvorav ingen ble gjenutsatt.
Laksnytt 2010
Informasjon
Bjørn Urkegjerde
Tel: 70 06 81 57 / 70 04 03 00
Bondalen Elveeigarlag
Sverre Moe
6165 SÆBØ
Tel: + 47 70 04 00 78 / + 47 48 14 53 76
Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.
Hustad Elveeigarlag
v/ Kenneth Hustad
6165 Sæbø
Tel: 70 04 02 35 / 911 87 640
Overnatting:
Sagafjord Hotell
6165 Sæbø
Tel: 70 04 02 60
Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.
www.sagafjordhotell.no
Bondalselva Camping
6165 Sæbø
Tel: 70 04 03 00 / 70 06 81 57
Hjørundfjord Camping
6165 Sæbø
Tel: 70 04 00 16
Fax: 70 04.03 91
Fiskeforvaltning Møre og Romsdal:
Leif Magnus Sættem, tel + 47 7125 88 58 / + 47 90 79 98 45,Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.
Ove Eide, tel 71 25 88 58 / + 47 90 79 98 45,Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.
Fiskekort
Fiskekort, også for fluesonen, kan bestilles hele året hos Hjørundfjord Camping, 6165 Sæbø, tel 70 04 00 16 / fax 70 04 03 91. For Mo-sonen selges fiskekort på Sagafjord Hotell, tel 70 04 02 60. Fra Kvista bru og oppover, og for noen få strekninger nedenfor, selger fiskekort av gårdbrukerne selv.