Laks: 
Sjøørret: Røye: 
Fisketiden
Laks 01.06 - 31.08
Sjøørret 01.06 - 14.09
Sjørøya er fredet.
Sesongkvote per fisker: 4 laks.
All laks og sjøørret over 65 cm skal gjenutsettes.
Midtsesongsevaluering med forhåndsavtalte tiltak.
Den 8.beste sjøørretelva i Norge i 2014
Med en fangst på 869 sjøørret, hvorav 32 prosent ble gjenutsatt, var Beiarelva den 8.beste sjøørretelva i Norge i 2014.
Knallstart på laksesesongen 2010
- Vi har landet ialt 52 laks med en snittvekt på hele 6,8 kilo i åpningshelgen (19.ogt20.juni 2010), rapporterte Fiskeguidens kjentmann Geir Kvæl fra Beiarelva. Den største på 12,14 kilo ble tatt av Jørgen Brattland fra Støtt.
Trones vald i Tollå
Den flotte 5,1 kilometer lange laksestrekningen på Trones Vald er en del av den flotte Beiarnelva i Tollå i Beiarn Kommune, 11 mil sør for Bodø. Fangstresultatene på valdet var i 2010 ialt 127 laks, den største på 14,8 kilo, samt 5 oppdrettslaks og 11 sjøørret.
Info om fisket
Overnatting
Transport
Kontakt Trond Solås,
tel + 47 976 05 303,
Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.
11åring tok største laksen i Beiarelva i 2009
På fjerde kastet satt kjempelaksen. 11 år gamle Kristoffer Trones Steen løftet stanga og duellen med årets største laks i Beiarelva var i gang. Heldigvis hadde han 0,45-sene på snella, men med den syv fot lange fjellstanga i hendene, røynet det på kreftene. Først måtte far Karsten overta - deretter Stig Ottar Hansen, og etter 20 minutters beinhard kjøring kom Stig Ottar Olsen med kleppen og fikk dratt elvetrollet på land sent mandag kveld.
Kristoffer med årsrekorden i Beiarelva 2009.
Laksen veide 15,3 kilo og målte 109 cm. Den feite, sølvblanke kroppen var lusete. - Sammen med mye annen stor hannlaks kom de i helgen inn fra sjøen, forteller Fiskeguidens ekspert i Beiarleva, Reidar Kvæl, som også har tatt bildet av den glade gutten og hans eventyrlige fangst.
Laksen ble tatt på en 22 grams Beiarsluk, som egentlig er en ren lokal kopi av Kleppesluken, men koster bare halvparten av prisen på originalen.
Beste fisketiden for laks med synkeline i Beiarelva er fra siste uka i juni til midten av juli. I siste halvdel av juli benyttes flyeteline, eventuelt med sink tip.
Reidar Kvæls fiskekamerater har prøvd den nye Søvik-sluken, som han mener både går veldig fint i vannet og kroker godt. Forøvrig foretrekker de fleste lokale fiskerne en Viking heering eller Møresilda når de jakter på sjøørreten frem til 14.september.
Kjempesesong i Beiarelva 2008!
Det er tatt to tonn mer laks i Beiarelva i 2008 enn året før. Geir Kvæl og Ole Tobias Hansen driver firmaet Arctic flyfishing og har vært involvert i ganske mange kilo av de fem tonnene med laks som er kommet i land. De selger fiskekort, fiskeutstyr, guider i elva og lærer folk å fiske.
- Det har vært en fantastisk sesong, folk har fått mye fisk og har vært veldig fornøyde. Grunneierne skal ha stor honnør for arbeidet som er gjort ved elva, de får mye skryt av fiskerne. Vi må bare bli flinkere til å markedsføre alt det andre, Beiarn har så mye mer enn laks, sier Geir Kvæl til Saltenposten.
- Vi har ikke hatt tid til å fiske sjøl, det har gått i ett, forteller fiskeentusiastene som har hobbyen som levebrød. Arbeidsdager fra ni om morran til ni om kvelden, og ofte mer enn det, i tre måneder i strekk ville ikke vært mulig uten en glødende interesse. - Det er en livsstil, ikke en jobb. Skal man tjene penger er ikke dette rette plassen. Når man ser på inntjeninga er det mer som en dugnad, sier Ole Tobias.
Guiding i elva for å vise folk de gode fiskeplassene og opplæring i fluefiske er blitt mer og mer populært de siste årene, og ofte har de måttet ta inn ekstrahjelp i butikken.
Mer storlaks
Det ble i 2008 tatt 1152 laks på tilsammen 5229 kilo. Det var 2 tonn mer enn året før. Snittvekta på 4,4 kg var den samme , men det ble tatt mer laks over 10 kilo og fleresmålaks.
Dramatisk nedgang i sjøørret-bestanden
Mens det i 2007 ble tatt 2075 sjøørreter I Beiarelva, ble det i 2008 landet bare 898, og tellingen etter fiskestopp viste også at det som var igjen av sjøørret på elva var svakere enn ventet.
Bra med gytefisk høsten 2009
23. oktober 2009 ble det gjennomført en drivtelling av gytefisk over en elvstrekning på 24 kilometer i Beiarelva og de tre sideelvene Tollåga, Gjeddåga og Arstadelva. Det ble registrert 1124 villaks, 17 oppdrettslaks (1,5 %) og 3657 sjøørret. Fangsten 2009 var 924 laks eller 45,1 prosent av det som gikk opp i vassdraget.Gytebestandsmålet for laks i vassdraget var dermed nådd.
Beiarelva favoriserer sluk- og markfiskeren. Fluefiskeren må fiske dypt!
Med en sommervanntemperatur på 6 - 10 grader, er Beiarelva egentlig en fiskeplass for sluk- og markfiskere. Mark og sluk er den beste redskapen for å få kontakt med laksen, der den står langs bunnen av den store, kalde breelva, skriver Fiskeguidens Eivind Fossheim i denne reportasjen fra storlakselva i Beiarn.
Simon Engholm klepper laksen til Simon Engholm på 13,8 kilo tatt på mark 3.juli 2005.Foto: Geir Kvæl
Beiarelva går stor og tung. Grå av smeltevann fra breområdene. Vannstanden flyr opp og ned, alt etter lufttemperaturen og regnskyllene som dasker ned i det enorme nedslagsfeltet. Jeg står der med enhåndsstanga og en fristende Thunder & Lightning, men bare tanken på å få på en storlaks og å taue den gjennom denne voldsomme elvestrømmen, gjør meg usikker. Jeg skifter til den kraftigere tohåndsstanga. Etter noen kast føler jeg meg fremdeles hjelpeløs. Dette går ikke. Ingen storlaks gidder å hente ned flua mi der den står på sin trygge standplass der ute ved bunnen et sted.
På stor breelv står fisken langs land!
Som siste utvei prøver jeg en fiskemetode jeg lærte i en annen breelv, nemlig Jostedøla. Der trekkes flua eller sluken oppover langs land. Jostedøla er enda gråere enn Beiarelva, full av slam fra breen. Med sitt ugjennomsiktige breslam og kaldt vann søker laksen og sjøørreten mot land. Tett ved torvkanten har fisken dekning og bruker lite energi. Her kan den bedre se insektene. Det er her vi kan ta den.
Men nei, ingen respons i Beiarn. Jo, forresten, her var liv. En blankfisk, kanskje en stor sjøørret, var så vidt oppe to meter fra land, men den slo ikke etter flua mi.
Jeg går over til sluk. Lettere å kaste med. Håper jeg skal få broren til laksen på 13,5 kilo som Helge Aronsen dro i land her et par dager før. Når han kunne få storlaks på sluk, må det vel være muligheter for meg også, tenker jeg.
Men problemet mitt er nok at jeg synes slukfiske er litt kjedelig. Mulig det skyldes at jeg ikke mestrer de lure knepene, men kanskje mest fordi jeg synes fluefisket og markfisket er så mye mer spennende. Jeg pakker sammen sakene og drar ned til Frantzen Gjestgivere, der Fiskeguidens kontaktmann Geir Kvæl har sin base.
Selvfølgelig har jeg fisket feil strekning. Nå fra midten av juli står mesteparten av laksen i de midtre sonene, som på Strand, Os og Storjord. Dessuten må jeg bruke synkeline og tunge tuber for å komme ned til laksen, sier Geir, og trekker frem favorittflua si, Angel Shadow. Mange bruker bare den!
Merkingen og kartene over elva er dårlige. For en nykommer er det utrolig vanskelig å finne frem. Fiskestrekningene må merkes bedre. Det må settes opp skilt med piler til elva og parkeringsmulighetene må bli bedre og merkes tydelig.
Angel Shadow - som skapt for Beiarelva!
- For fluefiskeren er det nesten umulig å reise fisken på tung breelv. I stor elv med lav temperatur, må vi ty til tunge synkesnører og tunge tuber for å nå ned til laksens standplasser og ha noen tjangs til fangst, sier Fiskeguidens kontaktmann Geir Kvæl.
Geir Kvæl er odelsgutt fra Beiarn, men foreløpig er han mest opptatt av laksefiske. Bor nå fast bygda og har sommerbase på Frantzens gjestgiveri. Selv om han selger fiskekort for Strand, er han en nøytral rådgiver. Han forteller alltid sportsfiskerne hvor fangstmulighetene er best.
Ta med deg Geir i elva!
Han tipser om utstyr og selger hva kundene hans trenger av fluer og sluker og snører. Han stiller som guide i elva til 300 kroner timen for å vise deg laksetakene, hva slags utstyr du bør bruke og hvordan du fisker hølene på den beste måten.
Han komponerer og binder sine laksefluer, spesialdesignet for Beiarelva. En tur med Geir langs fiskeplassene, er egentlig et pratisk fiskekurs.
Angel Shadow
Geir viser oss favorittflua si, den svarte og hvite tubeflua Angel Shadow. Han har flere varianter. Fargene på fluene i Beiarelva er stort sett de samme som benyttes på fluer i Trøndelag, som grønn og svart, oransje og svart, og rød og svart.
Favorittfluene hans bygges på dobbelkrok, men ellers foretrekker han enkelkroker fra 6 og oppover til 2.0, alt etter vannføring og vanntemperatur.
For fiske etter sjøørret benytter Geir mye klassikere i dobbeltkrok, som Mach Brown, Heckham Peckham Green og Thunder & Lightning. For sjørøya bruker han små lysegrå og brune nymfer i 10-14 krok, med sølvhode på de brune og gullhode på de lyse grå.
Selen skytes!
Geir er opptatt av elva og laksen. Forleden skjøt han en sel. Det er nå opprettet et jaktlag som skal ta seg av sel som forviller seg opp i elva. Ikke bare forsyner den seg av laks. Den skremmer også fisken. I enkelte elver er det kjent at laks drar tilbake til sjøen for noen dager før den atter våger seg opp i elva igjen.
Selen har ingenting i elva å gjøre. Den får holde seg ute i sjøen, sier Geir, og mener at man også bør fjerne laksendene fra viktige laksevassdrag. De tar tusenvis av laksunger i løpet en sommer. Laksendene burde heller slå seg ned i overbefolkede ørretvann. Men de er vel som sportsfiskere flest. Ingenting er som laks!
Gledesrus!
Per Pedersen hoppet av glede! Foto: Ivar A. Sæther
Per Pedersen fra Storjord hoppet av glede da han sommeren 2006 landet sin laks på 12,1 kilo. Det holdt ikke til årsrekord. Den fikk Jens Opdahl fra Skjomen en sin rugg som veide.13,5 kilo.
Beiarelva er vanligvis for flomstor til at man får noe skikkelig laksefiske i juni. Men i 2006 var forholdene ideelle. Det var et godt slukfiske (Kleppesluken), og vannstanden var så lav at det fremover i den beste fisketiden i juli, var mulig for fluefiskerne å komme seg ut på de beste plassene på Os og Trones.
Det beste fisketiden for laks er i juli, samtidig med at de første stimene av sjøørret går opp i elva.
Nye fangstrekorder for villaks og sjøørret i 2007
Siden Beiarelva ble friskmeldt for gyro er det ikke tatt mer villaks og sjøørret enn i 2007. Riktignok virket det som om en årgang var borte, og da av smålaks, men det ble likevel landet 701 villaks på til sammen 3223 kilo, mot 3101 kilo i 2006. Det betyr en økning i snittvektas fra 3,5 til 4,4 kilo. Også for sjøørret ble det en fin rekord. I 2007 ble det tatt 2172 sjøørret på 2715 kilo, mot 2631 kilo i 2006. Her ble snittvekta 1,3 kilo, som året før. Sjørøya ser ut til å forsvinne. Fangsten ble bare 25 kilo!
De beste fiskeplassene
Trones-valdet har vært det beste og mest stabile de siste årene for fiske både med flue, sluk og mark, men i 2007 ble det tatt mest fisk på Larsos, Storjord, Nes – og ikke minst på det typiske fluevaldet Strand, sier lederen av Samarbeidsutvalget for Beiarelva, Bror Hemminghytt til Fiskeguiden. Etter at elva ble friskmeldt, var det de første årene kun tillatt med flue og som også ga gode fangster. Fra 2006 har sluken vært dominerende og mest effektiv, sier han.
Dagskort til 150- 250 kroner
Med de mange elveeiere og forskjellige grunneierlag, kan det for en førstegangsfisker virke komplisert å skaffe seg et fiskekort, men Hemminghytt sier at de gjerne kan kontakte han for å få vite hvor det finnes fiskekort å få.
Dagskort koster fra 150 til 250 kroner, alt etter hvor lange og gode valdene er. Kortsalget er begrenset. Utgangspunkter er at det kan selges 1 kort pr. 200 meter fiskestrekning, men man prøver å kutte ned på antall kort, alt etter vannføring og fiskeforhold, legger han til.
Den største laksen siden elva ble friskmeldt!
Gunnar med rekordlaksen på 16,2 kilo
Selv om den første laksen i 2007 beit på kroken bare sekunder etter fiskestart, og det ble landet 11 laks det første døgnet, karakteriserte Fiskeguidens kontaktmann Bjørn Trones fisket som dårlig de første to ukene. Elva var lita og kald. Vannet holdt bare 5 grader. Men storlaksen var der. 19.juni sveivet Gunnar Skoglund inn en 110 cm lang rugg på 16,2 kilo på Trones. Det er den største som er tatt siden elva ble friskmeldt etter rotenonbehandlingen.
Bevegelig fiske påbudt!
Bevegelig fiske medstrøms er påbudt.
All utsatt fisk registreres på kortet.
Det er ikke tillatt å fiske i fredningssonen ved fisketrappa i Tollåga og ved Høgforsen, 50 m nedenfor til 50 m ovenfor. (jfr. § 9 i fiskeforskriften for Nordland)
I Tollåga er det heller ikke tillatt å fiske på anadrom strekning ovenfor fisketrappa.
Desinfeskjon av alt utstyr!
Alt utstyr inklusiv støvler/vadere skal desinfiseres før det gis tillatelse til fiske i Beiarelva og lakseførende sideelver uansett hvor utstyret sist ble brukt.
Dette påbudet gjelder også kanoer/båter eller annet utstyr som blir brukt i elva.
Fisk som slippes tilbake i elva må behandles så skånsomt som mulig for å unngå dødelighet.
Beiarelva - friskmeldt og i toppform!
Etter at Beiarelva ble friskmeldt i 2001, ble den ikke bare Nordlands nest beste lakselv med en årsfangst på nesten 2 tonn. Det ble i 2001 også tatt 2,3 tonn sjøørret og sjørøye i vassdraget!
Hanne Steen Henriksen
Glad TV2-reporter!
Programleder Hanne Steen Henriksen fra TV2 med sin fangst på åpningsdagen i 2003.
Beiarelva skuffer sjelden sjøørretfiskeren!
-Hun er gavmild, Beiaraelva, sier Trond Viggo Solås, og viser oss sjøørreten på 8,4 kilo som han landet på en sekser-enhånds fluestang på Vold-vallet 12.august.
Fisken lot seg friste av en Mikael Frødings Greenlander, dobbel 8-krok,. Det er ei flue som Trond Viggo har tatt 90 prosent av sjøørret-fangsten sin på, og som i Beiarelva er god overfor sjøørreten under alle forhold, enten det er tussmørke, overskyet eller steikende sol.
Beiarelva er ikke bare en god lakselv. Den er også en glimrende elv for de av oss som er på jakt etter den store sjøørreten. Det er sjelden du reiser dit uten å få fisk, sier Trond Viggo, og understreker at beste fisketiden for sjøørret er fra 19.august og til fredningstid. I Beiarelva biter sjøørreten like godt i steikende sol midt på dagen som i tussmørket morgen og kveld, sier han.
Som Fiskeguidens tredje kjentmann i Beiarelva, svarer Trond Viggo Solås gjerne på spørsmål fra våre lesere om sjøørretfisket i Beiarelva på telefon 918 50 331.
Kald,slamførende breelv
Beiarelva er sommerstid sterkt farget av breslam fra Svartisområdet. Laksen går på elva i juni, men som i de fleste kalde breelver, kommer den sent opp til de øvre deler av den 3 mil lange lakseførende strekningen.
Best fiske fra midten av august
Beste fiske er i midten av august. Gjeldfisk av sjøørret, eller blanklaks som den kalles, kommer opp i stimer på ettersommeren. Det er tatt sjøørret på 7 kg, sjørøye på 3 kg.
Sand- og slambunn nederst i elva
Fra sjøen og flere kilometer oppover er elva stilleflytende over sand- og slambunn. Deretter blir den striere med høler og stryk over grus og kuppelstein opp til Høgfossen, 30 km fra munningen.
Årstadåga
Arstadåga renner ut i Beiarelva noen kilometer fra sjøen. 400 m oppe i Arstadåga ligger Arstadfossen, dit det går opp en del sjøøørret og sjørøye, men neppe laks.
Eiteråga
Sjørøya går 1 km opp i Eiteråga.
Trollåga
Tollåga, som munner ut i Beiarelva 25 km fra sjøen, har klart vann og høyere temperatur enn hovedelva. Derfor går mye av laksen 3-4 km opp her.
Måtte avslutte fisket i 2007 med en laks på 15 kilo - til stor glede for fiskerenka!
Full pott for Robert Brodersen!
Noen er mer heldig enn andre. Robert Brodersen måtte avslutte fiske i 2007 ved å fylle kvoten sin med 5 laks - den største på 15.kilo. Fiskerenka Renate er vel så glad - for å få gubben tilbake!
Cato Sandslett fra Fauske med sin laks han landet i Beiarelva
26.juni 2004
Fangstrapporter
1995: 636 kg sjøørret (0,9)
1996: 5 kg laks (5) og 581 kg sjøørret (1,1)
1997: 8 kg laks (2,7) og 262 kg sjøørret/sjørøye (0,9)
1998: 76 kg laks (3,5) og 394 kg sjøørret (0,9)
1999: 65 kg laks (4,1) og 837 kg sjøørret (0,9)
Dagfinn Fredriksen, Bodø, tok en sjøørret på 9,49 kilo i Beiarelva sommeren 1999 på en enhånds fluestang Scientifik Angler-snøre og selvbunden flue enkeltkrok nr.4
2000: 11 laks mindre enn 3 kilo, 1 laks på 3,25 kilo, tilsammen 12 laks på 28,25 kilo. 2155 sjøørret på tilsammen 1627 kilo og 233 sjørøyer på 161,2 kilo.
2001: 1976 kg laks (3,9) og 2313 kg sjøørret /sjørøye (0,8)
2002: 2333 kilo laks (3,8), 3534 kilo sjøørret og 263 kilo sjørøye.
2003: 830 laks på 2927,8 kilo, 3417 sjøørret på 3573,8 kilo og 297 sjørøye på 140,43 kilo.
2004: 721 laks på 3357 kilo, 3182 sjøørret på 4259,5 kilo og 98 sjørøyer på tilsammen 68,1 kilo.
2005: 3,2 tonn laks (3,4 i 2004), 4 tonn sjøørret (4,3 i 2004) og 56 kg sjørøye (68 i 2004).
2006: 3101 kilo laks 2631 kilo sjøørret.
2007: 701 villaks på 3223 kilo (4,4 kilo), 2172 sjøørret på 2715 kilo sjøørret (1,3 kilo) og 25 kilo sjørøye(!)
2008:1155 laks på tilsammen 5249 kilo.(4,4 kilo) og 962 sjøørreter på 1072 kilo.
2009:924 laks på 4795 kilo, 1307 sjøørret på 1884 kilo og 3 sjørøyer på 3 kilo.(924 laks var 45,1 prosent av det som gikk opp i vassdfraget).
2010893 laks på 4651 kilo og 793 sjøørret på 1041 kilo. I tillegg ble det gjenutsatt 143 laks på 538 kilo og 30 sjøørret på
30 kilo.
2012: 425 laks på 2034 kilo og 433 sjøørret på 586 kilo. I tillegg ble gjenutsatt 563 laks på 2787 kilo og 673 sjøørret på 950 kilo
Beiarelva-video
Informasjon
Fiskeguidens kjentmenn:
Geir Kvæl
Tel: + 47 99 45 92 77.
www.beiarelva.no
- Vi har landet ialt 52 laks med en snittvekt på hele 6,8 kilo under åpningshelgen 19.-20.juni 2010, rapporterte Fiskeguidens kjentmann Geir Kvæl fra Beiarelva. Den største var på 12,14 kilo og ble tatt av Jørgen Brattland fra Støtt.
Fiskeguidens Geir Kvæl tilbyr det meste for sportsfiskere som kommer til Beiarelva. Du finner han på:
Salten Villmark. Geir Kvæl og hans guider viser deg fiskeplassen som passer for redskapen du bruker for 350 korner, de guider sportsfiskere for 400 kroner timen. Om du ikke har fisket før, kan du her få opplæring. Han har praktiske fiskekurs for alle, enten du er nybegynner eller en erfaren fisker.
Bjørn Trones,
Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.
Tollå,
8114 Tollå
tel + 47 75 56 88 30 / + 47 958 45 668
Trond Viggo Solås,
svarer gjerne på spørsmål fra våre lesere om sjøørretfisket i Beiarelva på telefon + 47 918 50 331.
Strand Grunneierlag
Trones Grunneierlag
Startsiden i Beiarn
Fylkesfiskeforvalter Lars Sæter
Tel: + 47 75 53 15 51 / + 47 476 76 506
EPOST
Seksjonsleder hos Fylkesmannen
Tore Vatne
Tel: + 47 75 53 15 48 / + 47 480 40 283
EPOST
Fiskeguiden viser til
www.beiarelva.com
for god og oppdatert informasjon om elva og fiskemulighetene her.
Samarbeidsorganet for Beiarelva.
leder Bror Hemminghytt,
8114 Tollå,
tel + 47 75 56 82 74 / + 47 992 91 337,
Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.
Flo og fjære i Bodø akkurat nå
Beiarelva, hjemmesiden til Geir Kvæl
Været i Beiarn akkurat nå!
Fiskeguidens opplevelsespakke for Beiarelva
Fiskeguiden har skreddersydd en fisketur i Beiarelva, som omfatter 6 døgn med full kost og losji, fiske og lett guiding, samt transport tur/retur Bodø Flyplass-innkvarteringsstedet og til fiskeplassene.
Mer info tel + 47 911 39 552 eller mail: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.. Fiskekort
Med en fangst på 869 sjøørret, hvorav 32 prosent ble gjenutsatt, var Beiarelva den 8.beste sjøørretelva i Norge i 2014.
Knallstart på laksesesongen 2010
- Vi har landet ialt 52 laks med en snittvekt på hele 6,8 kilo i åpningshelgen (19.ogt20.juni 2010), rapporterte Fiskeguidens kjentmann Geir Kvæl fra Beiarelva. Den største på 12,14 kilo ble tatt av Jørgen Brattland fra Støtt.
Trones vald i Tollå
Den flotte 5,1 kilometer lange laksestrekningen på Trones Vald er en del av den flotte Beiarnelva i Tollå i Beiarn Kommune, 11 mil sør for Bodø. Fangstresultatene på valdet var i 2010 ialt 127 laks, den største på 14,8 kilo, samt 5 oppdrettslaks og 11 sjøørret.
Info om fisket
Overnatting
Transport
Kontakt Trond Solås,
tel + 47 976 05 303,
Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.
11åring tok største laksen i Beiarelva i 2009
På fjerde kastet satt kjempelaksen. 11 år gamle Kristoffer Trones Steen løftet stanga og duellen med årets største laks i Beiarelva var i gang. Heldigvis hadde han 0,45-sene på snella, men med den syv fot lange fjellstanga i hendene, røynet det på kreftene. Først måtte far Karsten overta - deretter Stig Ottar Hansen, og etter 20 minutters beinhard kjøring kom Stig Ottar Olsen med kleppen og fikk dratt elvetrollet på land sent mandag kveld.
Kristoffer med årsrekorden i Beiarelva 2009.
Laksen veide 15,3 kilo og målte 109 cm. Den feite, sølvblanke kroppen var lusete. - Sammen med mye annen stor hannlaks kom de i helgen inn fra sjøen, forteller Fiskeguidens ekspert i Beiarleva, Reidar Kvæl, som også har tatt bildet av den glade gutten og hans eventyrlige fangst.
Laksen ble tatt på en 22 grams Beiarsluk, som egentlig er en ren lokal kopi av Kleppesluken, men koster bare halvparten av prisen på originalen.
Beste fisketiden for laks med synkeline i Beiarelva er fra siste uka i juni til midten av juli. I siste halvdel av juli benyttes flyeteline, eventuelt med sink tip.
Reidar Kvæls fiskekamerater har prøvd den nye Søvik-sluken, som han mener både går veldig fint i vannet og kroker godt. Forøvrig foretrekker de fleste lokale fiskerne en Viking heering eller Møresilda når de jakter på sjøørreten frem til 14.september.
Kjempesesong i Beiarelva 2008!
Det er tatt to tonn mer laks i Beiarelva i 2008 enn året før. Geir Kvæl og Ole Tobias Hansen driver firmaet Arctic flyfishing og har vært involvert i ganske mange kilo av de fem tonnene med laks som er kommet i land. De selger fiskekort, fiskeutstyr, guider i elva og lærer folk å fiske.
- Det har vært en fantastisk sesong, folk har fått mye fisk og har vært veldig fornøyde. Grunneierne skal ha stor honnør for arbeidet som er gjort ved elva, de får mye skryt av fiskerne. Vi må bare bli flinkere til å markedsføre alt det andre, Beiarn har så mye mer enn laks, sier Geir Kvæl til Saltenposten.
- Vi har ikke hatt tid til å fiske sjøl, det har gått i ett, forteller fiskeentusiastene som har hobbyen som levebrød. Arbeidsdager fra ni om morran til ni om kvelden, og ofte mer enn det, i tre måneder i strekk ville ikke vært mulig uten en glødende interesse. - Det er en livsstil, ikke en jobb. Skal man tjene penger er ikke dette rette plassen. Når man ser på inntjeninga er det mer som en dugnad, sier Ole Tobias.
Guiding i elva for å vise folk de gode fiskeplassene og opplæring i fluefiske er blitt mer og mer populært de siste årene, og ofte har de måttet ta inn ekstrahjelp i butikken.
Mer storlaks
Det ble i 2008 tatt 1152 laks på tilsammen 5229 kilo. Det var 2 tonn mer enn året før. Snittvekta på 4,4 kg var den samme , men det ble tatt mer laks over 10 kilo og fleresmålaks.
Dramatisk nedgang i sjøørret-bestanden
Mens det i 2007 ble tatt 2075 sjøørreter I Beiarelva, ble det i 2008 landet bare 898, og tellingen etter fiskestopp viste også at det som var igjen av sjøørret på elva var svakere enn ventet.
Bra med gytefisk høsten 2009
23. oktober 2009 ble det gjennomført en drivtelling av gytefisk over en elvstrekning på 24 kilometer i Beiarelva og de tre sideelvene Tollåga, Gjeddåga og Arstadelva. Det ble registrert 1124 villaks, 17 oppdrettslaks (1,5 %) og 3657 sjøørret. Fangsten 2009 var 924 laks eller 45,1 prosent av det som gikk opp i vassdraget.Gytebestandsmålet for laks i vassdraget var dermed nådd.
Beiarelva favoriserer sluk- og markfiskeren. Fluefiskeren må fiske dypt!
Med en sommervanntemperatur på 6 - 10 grader, er Beiarelva egentlig en fiskeplass for sluk- og markfiskere. Mark og sluk er den beste redskapen for å få kontakt med laksen, der den står langs bunnen av den store, kalde breelva, skriver Fiskeguidens Eivind Fossheim i denne reportasjen fra storlakselva i Beiarn.
Simon Engholm klepper laksen til Simon Engholm på 13,8 kilo tatt på mark 3.juli 2005.Foto: Geir Kvæl
Beiarelva går stor og tung. Grå av smeltevann fra breområdene. Vannstanden flyr opp og ned, alt etter lufttemperaturen og regnskyllene som dasker ned i det enorme nedslagsfeltet. Jeg står der med enhåndsstanga og en fristende Thunder & Lightning, men bare tanken på å få på en storlaks og å taue den gjennom denne voldsomme elvestrømmen, gjør meg usikker. Jeg skifter til den kraftigere tohåndsstanga. Etter noen kast føler jeg meg fremdeles hjelpeløs. Dette går ikke. Ingen storlaks gidder å hente ned flua mi der den står på sin trygge standplass der ute ved bunnen et sted.
På stor breelv står fisken langs land!
Som siste utvei prøver jeg en fiskemetode jeg lærte i en annen breelv, nemlig Jostedøla. Der trekkes flua eller sluken oppover langs land. Jostedøla er enda gråere enn Beiarelva, full av slam fra breen. Med sitt ugjennomsiktige breslam og kaldt vann søker laksen og sjøørreten mot land. Tett ved torvkanten har fisken dekning og bruker lite energi. Her kan den bedre se insektene. Det er her vi kan ta den.
Men nei, ingen respons i Beiarn. Jo, forresten, her var liv. En blankfisk, kanskje en stor sjøørret, var så vidt oppe to meter fra land, men den slo ikke etter flua mi.
Jeg går over til sluk. Lettere å kaste med. Håper jeg skal få broren til laksen på 13,5 kilo som Helge Aronsen dro i land her et par dager før. Når han kunne få storlaks på sluk, må det vel være muligheter for meg også, tenker jeg.
Men problemet mitt er nok at jeg synes slukfiske er litt kjedelig. Mulig det skyldes at jeg ikke mestrer de lure knepene, men kanskje mest fordi jeg synes fluefisket og markfisket er så mye mer spennende. Jeg pakker sammen sakene og drar ned til Frantzen Gjestgivere, der Fiskeguidens kontaktmann Geir Kvæl har sin base.
Selvfølgelig har jeg fisket feil strekning. Nå fra midten av juli står mesteparten av laksen i de midtre sonene, som på Strand, Os og Storjord. Dessuten må jeg bruke synkeline og tunge tuber for å komme ned til laksen, sier Geir, og trekker frem favorittflua si, Angel Shadow. Mange bruker bare den!
Merkingen og kartene over elva er dårlige. For en nykommer er det utrolig vanskelig å finne frem. Fiskestrekningene må merkes bedre. Det må settes opp skilt med piler til elva og parkeringsmulighetene må bli bedre og merkes tydelig.
Angel Shadow - som skapt for Beiarelva!
- For fluefiskeren er det nesten umulig å reise fisken på tung breelv. I stor elv med lav temperatur, må vi ty til tunge synkesnører og tunge tuber for å nå ned til laksens standplasser og ha noen tjangs til fangst, sier Fiskeguidens kontaktmann Geir Kvæl.
Geir Kvæl er odelsgutt fra Beiarn, men foreløpig er han mest opptatt av laksefiske. Bor nå fast bygda og har sommerbase på Frantzens gjestgiveri. Selv om han selger fiskekort for Strand, er han en nøytral rådgiver. Han forteller alltid sportsfiskerne hvor fangstmulighetene er best.
Ta med deg Geir i elva!
Han tipser om utstyr og selger hva kundene hans trenger av fluer og sluker og snører. Han stiller som guide i elva til 300 kroner timen for å vise deg laksetakene, hva slags utstyr du bør bruke og hvordan du fisker hølene på den beste måten.
Han komponerer og binder sine laksefluer, spesialdesignet for Beiarelva. En tur med Geir langs fiskeplassene, er egentlig et pratisk fiskekurs.
Angel Shadow
Geir viser oss favorittflua si, den svarte og hvite tubeflua Angel Shadow. Han har flere varianter. Fargene på fluene i Beiarelva er stort sett de samme som benyttes på fluer i Trøndelag, som grønn og svart, oransje og svart, og rød og svart.
Favorittfluene hans bygges på dobbelkrok, men ellers foretrekker han enkelkroker fra 6 og oppover til 2.0, alt etter vannføring og vanntemperatur.
For fiske etter sjøørret benytter Geir mye klassikere i dobbeltkrok, som Mach Brown, Heckham Peckham Green og Thunder & Lightning. For sjørøya bruker han små lysegrå og brune nymfer i 10-14 krok, med sølvhode på de brune og gullhode på de lyse grå.
Selen skytes!
Geir er opptatt av elva og laksen. Forleden skjøt han en sel. Det er nå opprettet et jaktlag som skal ta seg av sel som forviller seg opp i elva. Ikke bare forsyner den seg av laks. Den skremmer også fisken. I enkelte elver er det kjent at laks drar tilbake til sjøen for noen dager før den atter våger seg opp i elva igjen.
Selen har ingenting i elva å gjøre. Den får holde seg ute i sjøen, sier Geir, og mener at man også bør fjerne laksendene fra viktige laksevassdrag. De tar tusenvis av laksunger i løpet en sommer. Laksendene burde heller slå seg ned i overbefolkede ørretvann. Men de er vel som sportsfiskere flest. Ingenting er som laks!
Gledesrus!
Per Pedersen hoppet av glede! Foto: Ivar A. Sæther
Per Pedersen fra Storjord hoppet av glede da han sommeren 2006 landet sin laks på 12,1 kilo. Det holdt ikke til årsrekord. Den fikk Jens Opdahl fra Skjomen en sin rugg som veide.13,5 kilo.
Beiarelva er vanligvis for flomstor til at man får noe skikkelig laksefiske i juni. Men i 2006 var forholdene ideelle. Det var et godt slukfiske (Kleppesluken), og vannstanden var så lav at det fremover i den beste fisketiden i juli, var mulig for fluefiskerne å komme seg ut på de beste plassene på Os og Trones.
Det beste fisketiden for laks er i juli, samtidig med at de første stimene av sjøørret går opp i elva.
Nye fangstrekorder for villaks og sjøørret i 2007
Siden Beiarelva ble friskmeldt for gyro er det ikke tatt mer villaks og sjøørret enn i 2007. Riktignok virket det som om en årgang var borte, og da av smålaks, men det ble likevel landet 701 villaks på til sammen 3223 kilo, mot 3101 kilo i 2006. Det betyr en økning i snittvektas fra 3,5 til 4,4 kilo. Også for sjøørret ble det en fin rekord. I 2007 ble det tatt 2172 sjøørret på 2715 kilo, mot 2631 kilo i 2006. Her ble snittvekta 1,3 kilo, som året før. Sjørøya ser ut til å forsvinne. Fangsten ble bare 25 kilo!
De beste fiskeplassene
Trones-valdet har vært det beste og mest stabile de siste årene for fiske både med flue, sluk og mark, men i 2007 ble det tatt mest fisk på Larsos, Storjord, Nes – og ikke minst på det typiske fluevaldet Strand, sier lederen av Samarbeidsutvalget for Beiarelva, Bror Hemminghytt til Fiskeguiden. Etter at elva ble friskmeldt, var det de første årene kun tillatt med flue og som også ga gode fangster. Fra 2006 har sluken vært dominerende og mest effektiv, sier han.
Dagskort til 150- 250 kroner
Med de mange elveeiere og forskjellige grunneierlag, kan det for en førstegangsfisker virke komplisert å skaffe seg et fiskekort, men Hemminghytt sier at de gjerne kan kontakte han for å få vite hvor det finnes fiskekort å få.
Dagskort koster fra 150 til 250 kroner, alt etter hvor lange og gode valdene er. Kortsalget er begrenset. Utgangspunkter er at det kan selges 1 kort pr. 200 meter fiskestrekning, men man prøver å kutte ned på antall kort, alt etter vannføring og fiskeforhold, legger han til.
Den største laksen siden elva ble friskmeldt!
Gunnar med rekordlaksen på 16,2 kilo
Selv om den første laksen i 2007 beit på kroken bare sekunder etter fiskestart, og det ble landet 11 laks det første døgnet, karakteriserte Fiskeguidens kontaktmann Bjørn Trones fisket som dårlig de første to ukene. Elva var lita og kald. Vannet holdt bare 5 grader. Men storlaksen var der. 19.juni sveivet Gunnar Skoglund inn en 110 cm lang rugg på 16,2 kilo på Trones. Det er den største som er tatt siden elva ble friskmeldt etter rotenonbehandlingen.
Bevegelig fiske påbudt!
Bevegelig fiske medstrøms er påbudt.
All utsatt fisk registreres på kortet.
Det er ikke tillatt å fiske i fredningssonen ved fisketrappa i Tollåga og ved Høgforsen, 50 m nedenfor til 50 m ovenfor. (jfr. § 9 i fiskeforskriften for Nordland)
I Tollåga er det heller ikke tillatt å fiske på anadrom strekning ovenfor fisketrappa.
Desinfeskjon av alt utstyr!
Alt utstyr inklusiv støvler/vadere skal desinfiseres før det gis tillatelse til fiske i Beiarelva og lakseførende sideelver uansett hvor utstyret sist ble brukt.
Dette påbudet gjelder også kanoer/båter eller annet utstyr som blir brukt i elva.
Fisk som slippes tilbake i elva må behandles så skånsomt som mulig for å unngå dødelighet.
Beiarelva - friskmeldt og i toppform!
Etter at Beiarelva ble friskmeldt i 2001, ble den ikke bare Nordlands nest beste lakselv med en årsfangst på nesten 2 tonn. Det ble i 2001 også tatt 2,3 tonn sjøørret og sjørøye i vassdraget!
Hanne Steen Henriksen
Glad TV2-reporter!
Programleder Hanne Steen Henriksen fra TV2 med sin fangst på åpningsdagen i 2003.
Beiarelva skuffer sjelden sjøørretfiskeren!
-Hun er gavmild, Beiaraelva, sier Trond Viggo Solås, og viser oss sjøørreten på 8,4 kilo som han landet på en sekser-enhånds fluestang på Vold-vallet 12.august.
Fisken lot seg friste av en Mikael Frødings Greenlander, dobbel 8-krok,. Det er ei flue som Trond Viggo har tatt 90 prosent av sjøørret-fangsten sin på, og som i Beiarelva er god overfor sjøørreten under alle forhold, enten det er tussmørke, overskyet eller steikende sol.
Beiarelva er ikke bare en god lakselv. Den er også en glimrende elv for de av oss som er på jakt etter den store sjøørreten. Det er sjelden du reiser dit uten å få fisk, sier Trond Viggo, og understreker at beste fisketiden for sjøørret er fra 19.august og til fredningstid. I Beiarelva biter sjøørreten like godt i steikende sol midt på dagen som i tussmørket morgen og kveld, sier han.
Som Fiskeguidens tredje kjentmann i Beiarelva, svarer Trond Viggo Solås gjerne på spørsmål fra våre lesere om sjøørretfisket i Beiarelva på telefon 918 50 331.
Kald,slamførende breelv
Beiarelva er sommerstid sterkt farget av breslam fra Svartisområdet. Laksen går på elva i juni, men som i de fleste kalde breelver, kommer den sent opp til de øvre deler av den 3 mil lange lakseførende strekningen.
Best fiske fra midten av august
Beste fiske er i midten av august. Gjeldfisk av sjøørret, eller blanklaks som den kalles, kommer opp i stimer på ettersommeren. Det er tatt sjøørret på 7 kg, sjørøye på 3 kg.
Sand- og slambunn nederst i elva
Fra sjøen og flere kilometer oppover er elva stilleflytende over sand- og slambunn. Deretter blir den striere med høler og stryk over grus og kuppelstein opp til Høgfossen, 30 km fra munningen.
Årstadåga
Arstadåga renner ut i Beiarelva noen kilometer fra sjøen. 400 m oppe i Arstadåga ligger Arstadfossen, dit det går opp en del sjøøørret og sjørøye, men neppe laks.
Eiteråga
Sjørøya går 1 km opp i Eiteråga.
Trollåga
Tollåga, som munner ut i Beiarelva 25 km fra sjøen, har klart vann og høyere temperatur enn hovedelva. Derfor går mye av laksen 3-4 km opp her.
Måtte avslutte fisket i 2007 med en laks på 15 kilo - til stor glede for fiskerenka!
Full pott for Robert Brodersen!
Noen er mer heldig enn andre. Robert Brodersen måtte avslutte fiske i 2007 ved å fylle kvoten sin med 5 laks - den største på 15.kilo. Fiskerenka Renate er vel så glad - for å få gubben tilbake!
Cato Sandslett fra Fauske med sin laks han landet i Beiarelva
26.juni 2004
Fangstrapporter
1995: 636 kg sjøørret (0,9)
1996: 5 kg laks (5) og 581 kg sjøørret (1,1)
1997: 8 kg laks (2,7) og 262 kg sjøørret/sjørøye (0,9)
1998: 76 kg laks (3,5) og 394 kg sjøørret (0,9)
1999: 65 kg laks (4,1) og 837 kg sjøørret (0,9)
Dagfinn Fredriksen, Bodø, tok en sjøørret på 9,49 kilo i Beiarelva sommeren 1999 på en enhånds fluestang Scientifik Angler-snøre og selvbunden flue enkeltkrok nr.4
2000: 11 laks mindre enn 3 kilo, 1 laks på 3,25 kilo, tilsammen 12 laks på 28,25 kilo. 2155 sjøørret på tilsammen 1627 kilo og 233 sjørøyer på 161,2 kilo.
2001: 1976 kg laks (3,9) og 2313 kg sjøørret /sjørøye (0,8)
2002: 2333 kilo laks (3,8), 3534 kilo sjøørret og 263 kilo sjørøye.
2003: 830 laks på 2927,8 kilo, 3417 sjøørret på 3573,8 kilo og 297 sjørøye på 140,43 kilo.
2004: 721 laks på 3357 kilo, 3182 sjøørret på 4259,5 kilo og 98 sjørøyer på tilsammen 68,1 kilo.
2005: 3,2 tonn laks (3,4 i 2004), 4 tonn sjøørret (4,3 i 2004) og 56 kg sjørøye (68 i 2004).
2006: 3101 kilo laks 2631 kilo sjøørret.
2007: 701 villaks på 3223 kilo (4,4 kilo), 2172 sjøørret på 2715 kilo sjøørret (1,3 kilo) og 25 kilo sjørøye(!)
2008:1155 laks på tilsammen 5249 kilo.(4,4 kilo) og 962 sjøørreter på 1072 kilo.
2009:924 laks på 4795 kilo, 1307 sjøørret på 1884 kilo og 3 sjørøyer på 3 kilo.(924 laks var 45,1 prosent av det som gikk opp i vassdfraget).
2010893 laks på 4651 kilo og 793 sjøørret på 1041 kilo. I tillegg ble det gjenutsatt 143 laks på 538 kilo og 30 sjøørret på
30 kilo.
2012: 425 laks på 2034 kilo og 433 sjøørret på 586 kilo. I tillegg ble gjenutsatt 563 laks på 2787 kilo og 673 sjøørret på 950 kilo
Beiarelva-video
Informasjon
Fiskeguidens kjentmenn:
Geir Kvæl
Tel: + 47 99 45 92 77.
www.beiarelva.no
- Vi har landet ialt 52 laks med en snittvekt på hele 6,8 kilo under åpningshelgen 19.-20.juni 2010, rapporterte Fiskeguidens kjentmann Geir Kvæl fra Beiarelva. Den største var på 12,14 kilo og ble tatt av Jørgen Brattland fra Støtt.
Fiskeguidens Geir Kvæl tilbyr det meste for sportsfiskere som kommer til Beiarelva. Du finner han på:
Salten Villmark. Geir Kvæl og hans guider viser deg fiskeplassen som passer for redskapen du bruker for 350 korner, de guider sportsfiskere for 400 kroner timen. Om du ikke har fisket før, kan du her få opplæring. Han har praktiske fiskekurs for alle, enten du er nybegynner eller en erfaren fisker.
Bjørn Trones,
Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.
Tollå,
8114 Tollå
tel + 47 75 56 88 30 / + 47 958 45 668
Trond Viggo Solås,
svarer gjerne på spørsmål fra våre lesere om sjøørretfisket i Beiarelva på telefon + 47 918 50 331.
Strand Grunneierlag
Trones Grunneierlag
Startsiden i Beiarn
Fylkesfiskeforvalter Lars Sæter
Tel: + 47 75 53 15 51 / + 47 476 76 506
EPOST
Seksjonsleder hos Fylkesmannen
Tore Vatne
Tel: + 47 75 53 15 48 / + 47 480 40 283
EPOST
Fiskeguiden viser til
www.beiarelva.com
for god og oppdatert informasjon om elva og fiskemulighetene her.
Samarbeidsorganet for Beiarelva.
leder Bror Hemminghytt,
8114 Tollå,
tel + 47 75 56 82 74 / + 47 992 91 337,
Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.
Flo og fjære i Bodø akkurat nå
Beiarelva, hjemmesiden til Geir Kvæl
Været i Beiarn akkurat nå!
Fiskeguidens opplevelsespakke for Beiarelva
Fiskeguiden har skreddersydd en fisketur i Beiarelva, som omfatter 6 døgn med full kost og losji, fiske og lett guiding, samt transport tur/retur Bodø Flyplass-innkvarteringsstedet og til fiskeplassene.
Mer info tel + 47 911 39 552 eller mail: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.. Fiskekort
Geir Kvæl
Tel: + 47 99 45 92 77.
www.beiarelva.no
- Vi har landet ialt 52 laks med en snittvekt på hele 6,8 kilo under åpningshelgen 19.-20.juni 2010, rapporterte Fiskeguidens kjentmann Geir Kvæl fra Beiarelva. Den største var på 12,14 kilo og ble tatt av Jørgen Brattland fra Støtt.
Fiskeguidens Geir Kvæl tilbyr det meste for sportsfiskere som kommer til Beiarelva. Du finner han på:
Salten Villmark. Geir Kvæl og hans guider viser deg fiskeplassen som passer for redskapen du bruker for 350 korner, de guider sportsfiskere for 400 kroner timen. Om du ikke har fisket før, kan du her få opplæring. Han har praktiske fiskekurs for alle, enten du er nybegynner eller en erfaren fisker.
Bjørn Trones,
Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.
Tollå,
8114 Tollå
tel + 47 75 56 88 30 / + 47 958 45 668
Trond Viggo Solås,
svarer gjerne på spørsmål fra våre lesere om sjøørretfisket i Beiarelva på telefon + 47 918 50 331.
Strand Grunneierlag
Trones Grunneierlag
Startsiden i Beiarn
Fylkesfiskeforvalter Lars Sæter
Tel: + 47 75 53 15 51 / + 47 476 76 506
EPOST
Seksjonsleder hos Fylkesmannen
Tore Vatne
Tel: + 47 75 53 15 48 / + 47 480 40 283
EPOST
Fiskeguiden viser til
www.beiarelva.com
for god og oppdatert informasjon om elva og fiskemulighetene her.
Samarbeidsorganet for Beiarelva.
leder Bror Hemminghytt,
8114 Tollå,
tel + 47 75 56 82 74 / + 47 992 91 337,
Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.
Forhåndsbestilling av fiskekort
Lederne for de enkelte grunneierlag -klikk her!
Nes grunneierlag
Strand grunneierlag og Frantzen Gjestgiveri
Kvæl Grunneierlag
Beiarn Gjestegård
8110 Moldjord
Tel: + 47 75 56 83 00
Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.
selger fiskekort for Moldjord, og desinfiserer utstyr. Også behjelpelig med å skaffe fiskekort for andre deler av elva.
Beiarn Turistsenter, 8114 Tollå, tel + 47 75 56 88 80 begin_of_the_skype_highlighting + 47 75 56 88 80 end_of_the_skype_highlighting.
Beiarn Gjestegård, 8110 Moldjord, tel + 47 75 56 83 00.
Frantzen Gjestgiveri, 8118 Moldjord, teøl + 487 75 56 96 24.
Kvæl Camping, 8118 Moldjord, tel + 47 75 56 82 13.
Tvervik: Terje Nyvold 75 56 81 50 / Oddvar Nyvold 75 56 82 56
Arstad / Dokmo: Egil Rasch 75 56 83 35 / Terje Nilsen 75 56 82 42
Soløy: Otto Jon Navjord 75 56 81 56 / Ole Steinar Svendsen 75 56 81 89 / Værtshuset ved Stein Skogmo 75 56 97 00
Moldjord: Tore Berntsen 75 56 83 79 / Værtshuset ved Stein Skogmo 75 56 97 00
Vold: Inger Solbakk ( kl.0800-2100) 75 56 81 25
Kvæl: Bjørnar Selfors 75 56 82 13
Eiterjord: Torstein Eiterjord 75 56 81 73 / Anfred Hansen 75 56 82 62
Navjord: Bjørg Allnor 75 56 81 12 / Jan Navjord 75 56 82 52 / Værtshuset ved Stein Skogmo 75 56 97 00
Selfors: Kjell Antonsen 91 51 12 46 /Kjell Selfors 75 56 96 54 / Bjørn Vilhelmsen 75 56 96 91
Savjord: Arvid Savjord 75 56 96 18 / Ludvik Savjord 75 56 96 25
Strand: Simon Engholm 75 56 96 24 / Per Strand 75 56 95 05
Molid / Storjord: Harry Hansen 75 56 96 19
Larsos / Haubakk: Kjell Rune Dinessen 75 56 95 11 / 47 62 66 88 / Asrunn Lauritzen 75 56 96 05 / Karsten Steen 75 56 83 14 / 48 15 38 62
Osbakk: Ivan Johannessen 75 56 95 82 /Bjørg Carlsen 75 56 96 16
Os: Arnold Os 75 56 95 52
Nes: Erik Gabrielsen 75 56 96 10
Trones: Beiarn Turistsenter 75 56 88 80
Haugmo / Israelsbakk: Kjetil Laukslett 75 56 96 68 / Erling Kristiansen 75 56 87 48
Statsskog: Beiarn Turistsenter 75 56 88 80 / Frantsen Gjestgiveri 75 56 96 24 / Statsskog Nordland på Fauske 75 64 77 80
Sørbygda Grunneierlag ( fra Leiråmoen til Nygård)- Fisketid 1/6-15/9: Håkon Høyås 75 56 99 32
Kjell Leiråmo 75569963