Laks:

Fisketiden

01.06 - 17.08

---

Min første kuppellaks på flue!

Se der! Trond peker mot den russiske siden av elva. Knapt en meter fra land ser vi tydelig tre lekende kuppellaks, eller russelaks som den også kalles. Vi kan tydelig skimte kuppelen på ryggen, der den bryter vannspeilet. I sin dans omkring sin brud, vibrerer hele kroppen, mens halen går som en visp.



Reportasje: Eivind Fossheim, 20.august 2005



Forsiktig legger jeg flua helt inn mot torvkanten. Der! Fast fisk med en gang. Jeg reiser stanga. Med bredsiden mot strømmen, som en oterfjøl, trekker den ut snøre i raske, små utras for å fri seg fra kroken. Etter noen minutter er den tom. Jeg kan trekke den inn på sandbanken.



Dette er mitt første møte med russelaks. En rar og fremmed og eksotisk fisk. Kuppelen fremme på ryggen viser at det er en hannlaks. Sporden er liten, men helt spesiell, med vakre stripete flekker. Kjeften er litt oppoverbøyd og inne gapet ser jeg sylhvasse tenner. Kroppen har en stor hvit flekk som en del av den vakre skimrende gytedrakten, mye mer beskjeden i fargene enn den atlantiske laksen.

Etter å ha festet min første russelaks til chipsen i digitalkamerate, og studert den fremmede skapningen, setter jeg den forsiktig tilbake i elva. Den legger seg over på siden i mangel av krefter. Jeg holder den på rett kjøl noen minutter, mot strømmen, så den kan få igjen pusten og kreftene til å fortsette sin bryllupsdans i den norsk-russiske grenseelva.

Hunnlaksen vraket flua!

Hvordan ser hunnfisken ut? Undrer jeg. Derfor gjør jeg et nytt kast for kanskje å lure også den på den lille March Brown-flua. Men isteden får jeg den andre hannfisken, også den på rundt to kilo, med samme gytedrakten. Hunnfisken nekter å ta, men jeg kan skimte den, der den fremdeles står og venter på de to rivalene. Over den grunne, lyse elvesanden, kan jeg helt klart se at den ikke har noen pukkel, mens drakten ellers likner hannens.



Fast gytefisk i Neidenelva, Karpeelva og Grense Jakobselv.

Pukkellaksen (Oncorhynchus gorbuscha),eller pink salmon eller humpback ble satt ut i store mengder på Kolahalvøya i 1950 og 1960-årene. Den spredte seg vestover og vandrer i dag opp i mange norske elver. Den har etablert seg som fast gytefisk i Neidenelva, Karpeelva og Grense Jakobselv, sier elvevakta i Neidenelva, Knut Skimlid til Fiskeguiden. Russelaksen gyter i den nedre del av elvene. Hunnfisken dør straks etter gyting, mens hannlaksen blir stående igjen i elva for å forsvare rogna mot sjøørreten og andre rogntjuver, sier Skimlid.



God matfisk!



Russerlaksen er en god matfisk og rød i kjøttet når den går på elva fra slutten av august til ut i midten av september, men taper seg fort. Kjøttet går i oppløsning og rødfargen forsvinner. Mens yngelen til den atlantiske laksen vokser opp i elvene og går først ut som smolt, vandrer yngelen til russelaksen til havs allerede fire-fem uker etter klekkingen. Der oppholder den seg så i to somre og en vinter, til den halvannet år gammel vandrer opp i elvene for selv å gyte.






Jeg er ikke den første som har fått pukkellaks på kroken. Kjetil Hansen fra Nordreisa tok en tilsvarende fisk på sluk i Nordreisa samme dag som jeg landet min i Grense Jakobselv. Dessuten tok Oddvar A. Larsen en pukkellaks på not innerst i Fiskefjorden i Vesterålen 17.august i år. Det kan tyde på at pukkellaksen nå er i fremgang i flere norske elver, skrev Fossheim i sin reportasje i 2005.

Hva det står i www.artsdatabanken.no om pukkellaksen:

Pukkellaks er ein stillehavslaks med to-årig livssyklus som har etablert seg i fleire elver i Finnmark. Etter klekking i elv om våren driv yngelen ut i sjøen, der den veks raskt og returnerer til elva for gyting den andre sommaren etter klekking. All pukkellaks døyr etter gyting.


Pukkellaks er den minste av stillehavslaksane. Gjennomsnittsvekta er om lag 2 kg for moden laks, om lag lik for begge kjønn (men variasjonen i storleik er størst for hannen; 0,5-6 kg). Det er imidlertid stor forskjell på utsjånaden. Den modne hannen utviklar ein sterk forhøgning på framre del av ryggen, noko som har gitt den namnet pukkellaks (artsnamnet gorbuscha kjem frå russisk og betyr pukkel. På engelsk heiter den bl.a. «humpback salmon», men «pink salmon» er mest brukt). Hannen får også forlenga kjevar, med ein markert krok på overkjeven. Både hoa og hannen har kvit underside, grå-grønlege sider og relativt store, svarte ovale flekkar på rygg, sider og hale. Små skjell er karakteristisk for pukkellaks. Hoa har små og mange egg. Yngelen er om lag 29- 33 mm når den kjem opp av grusen. Den er utan parrmerker, har ein slank kropp og er tilpassa ei leveform i dei fri vannmassane med mørk overside, sølvblanke sider og kvit underside.


Dei svarte flekkane på halefinna er karakteristisk for pukkellaks.
fisk, i nokon grad kan den også beite på blekksprut. Pukkellaks beiter over store deler av Barentshavet, og vert blandt anna fanga rundt Svalbard. Den returnerer til ferskvatn for gyting i sin andre sommar, normalt til fødeelva. I Finnmark returnerer pukkellaks til ferskvann frå juni til august, og gyter vanlegvis i siste halvdel av august eller første halvdel av september. Vanlegvis er gyteområdet i nedre deler av elva, men den kan gå langt oppover i elver også (til dømes Iesjohka og Anarjohka i Tana, meir enn 300 km frå havet). Etter gyting vaktar hoa over gytegropa fram til ho døyr. Både hoa og hannen gyter berre ein gong, og døyr etterpå. Fordi elva ikkje er eit oppveksthabitat for yngelen, kan pukkellaks gyte ved svært høge tettleikar og likevel ha god overleving på avkommet.


Sjølv om store mengder pukkellaks vart fanga langs kysten av Nord-Norge på byrjinga av 1960-talet, ser det ut til at det først i dei siste åra at sjølreproduserande bestandar har etablert seg i
særleg grad. Etter at fangstane har gått ned utover 1970 og - 80-talet, er det mange teikn til at pukkellaks er i framvekst i Finnmark sidan tusenårsskiftet. Det er oddetalsår av pukkellaks som ser ut til å ha etablert seg i Finnmark, med observasjonar av gytelaks i mange elver ved Varangerfjorden sidan 2001 (t.d. Karpelva, Sandneselva, Neiden, Vestre Jakobselv, Komagelva og Kongsfjordelva).


Uvandring av smolt er dokumentert i Neiden i 1976, og i Vestre Jakobselv og Neiden i 2008. Utover dette blir det også meldt om pukkellaks i svært mange vassdrag i Finnmark, og i enkelte vassdrag i Troms. På bakgrunn av dette er det grunn til å tru at pukkellaks er ein framand art i framvekst i nord-norske vassdrag. Ut frå utbreiinga og miljøkrava til pukkellaks i Stillehavet er det grunn til å tru at pukkellaks kan klare seg godt også i vassdrag lenger sør i Norge, og også at temperaturauke som følgje av forventa klimaendringar vil favorisere ytterlegare bestandsstyrking av pukkellaksen i Nord-Norge. I og med at pukkellaks ikkje tek til seg næring i ferskvann, er det ikkje grunn til å tru at pukkellaks vil vere næringskonkurrent til stadeigne artar, eller predator på fiskeegg frå desse. Det kan kome til konkurranse om gytehabitat mellom pukkellaks og stadeigne laksefisk (laks, aure, røye, sik).


I Norge gyter pukkellaksen normalt før desse artane, og det er derfor usikkert i kva grad den har ein negativ innverknad på deira rekruttering. Men sopputvikling på død pukkellaks og døde pukkellaksegg kan gje auka infeksjonspress på egg og fisk frå stadeigne bestandar. I og med at pukkellaksen døyr etter gyting kan den potensielt ha ein positiv innverknad på elveproduksjonen av andre fiskeslag ved at den tilfører energi frå havet, slik det er kjent frå stillehavslaksanes naturlege utbreiingsområde. For den marine fasen er det tenkeleg at store bestandar av pukkellaks kan ha betydeleg negativ innverknad på stadeigne artar i Norge. Dette er imidlertid eit uutforska område.

Informasjon

Fiskeforvaltningen i Finnmark:

Finnmarkseiendommen- Finnmárkkuopmodat, Postboks 133, N 9811 Vadsø, tel + 47 09975, Finnmarkseiendommen, Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Finnmarkseiendommens fiskeforvalter for alle elvene bortsett fra Alta,Tana og grenseelvene, som er fylkesmannens ansvar:

Fiskeforvalter Steinar Christensen tel + 47 09975 / + 47 90 50 33 29, Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Fylkesmannens fiskeforvaltning:

Fagsjef Harald Muladal, tel + 47 78 95 03 63 / + 47 97 52 67 04, Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Fiskeforvalter Morten Johansen ( spes.Tanavassdraget), tel + 47 789 50360 , Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Fiskekort

Artsdatabanken


faktaark_nr_283_pukkellaks_oncorhynchusgorbuscha.pdf