Laks: Sjøørret: Gjedde: Ørret: Røye:

Fisketiden

Villaks 01.06 - 31.08

Sjørøye fredet

Sjøørret 01.06 - 14.09

Fredningssone 100 meter på begge sider av laksetrappa målt fra innløp og utløp av trappa. Fra 100 meter ovenfor til 250 meter nedenfor utløpet til Dilljohka. Fra utløpet av Njahkajohka til Njahkagorzi

Fredningssoner: 100 meter på begge sider av laksetrappa målt fra innløp og utløp av trappa, fra 100 meter ovenfor til 250 meter nedenfor utløpet til Dilljohka, og fra utløpet av Njahkajohka til Njahkagorzi. Midtsesongsevaluering med forhåndsavtalte tiltak.

Vær og temperatur ved Stabburselva

Etter 31.juli er det bare tillatt å fiske med flue.



Vannføringen ved Lombola i Stabburselva

---

Kjempegode laksefangster

-Bare to ganger tidligere har vi hatt en bedre årsfangst, sier Åge Persen, leder av Stabbursdalen Grunneierforening, til Fiskeguiden om lakseseongen 2008.

Daglig leder Gry Ingebretsen ved Stabbursnes Naturhus og Museum, som har fiskekortsalget i elva, forteller at det til tross for en reduksjon av fisketiden på 16 dager og fiskeforbud hver mandag, ble det i 2008 landet 1323 laks på tilsammen 4910 kilo. Av dette ble 157 fisk på tilsammen 864 kilo sluppet levende tilbake i elva.Av årsfangsten var 890 smålaks, 202 mellomlaks og 231 storlaks.


Åge Persen uttrykker overfor Fiskeguiden sin glede over at det i motsetning til andre vassdrag, har vært en normal oppgang av smålaks, og at det etter fisketoppen står store mengder gyteklar fisk på elva. Det kan bety at foreningen vil søke å utvide fisketiden noe i 2009, legger han til.



Storlaksfiskeren i Lombola


Intervju: Eivind Fossheim / foto: Gry Ingebretsen.


Litt av en rugg. 12,8 kilo. I kjeften henger sluken, en Duck special. Egil Persen fra Alta opplevde et nytt gyldent øyeblikk i Lombola. Det var ikke hans livs største laks. Den tok han på flue for et par år siden. Den veide 19,6 kilo. Likevel kjenner han seg like god innvendig som den gang. En storlaks på kroken er alltid en eventyrlig opplevelse.


Egil Persen har hytte i Stabbursdalen. Der holder han til hele sommeren. Er du på jakt etter storlaksen, bør du være der fra 18.juni til 1.juli, sier han. Alle skal fiske i Fossekulpen, men her selges bare 5 kort. Også fra hengebrua og ned til sjøen er det også regulert fiske. Men sjansene for å få laks, sjøørret og sjørøye er like store i andre deler av elva. På den 12 kilometer lange strekningen fra campingen og opp mot Fossekulpen er det fritt kortsalg. Det er det også på den lange strekningen fra oversiden av Fossekupen og opp til Njakkagorzze, der laksen må stoppe. Her er det utover i sesongen mye laks og lite folk.Ikke alle orker å gå så langt selv om sjansene er store for å lure en storing på kroken.

Med god vannføring, slik det var i 2007, blir det tatt mye storfisk. Den største veide hele 21,3 kilo, mens det ble tatt 10 laks på over 15 kilo.
Lurt å prøve Stabburselva hvis man er ute etter å sette nye pers.


Stabburselva er følsom overfor skiftende vannføring.Under flommen forsvinner flere av fiskeplassene, men ved passe vannføring finner du mange fine standplasser og laksetak. For å lykkes må man gjøre seg kjent med fiskeplassene. Aller best er det å leie en fiskeguide for noen timer som kan fortelle deg litt om fiskemåten og vise deg et par sikre plasser. Kanskje møter du også Egil Persen ved gromplassene hans. Kanskje han til og med ber deg inn på hytta til en kaffekopp og en fiskeprat. Kanskje viser han deg flua han tok 19 kilosen sin på, men ellers er også Thunder & Lightning også en av hans favoritter. Som en skikkelig og erfaren sportsfisker er han ikke redd for å avsløre et par av sine hemmeligheter overfor den som for første gang gjester hans fantastiske fiskerike.



Storlakselv



Elvemunningen i Porsangerfjorden er vid og grunn. Strekningen på 9 km opp til Lombola veksler mellom fine stryk og attraktive høler med gode gyte- og fiskeplasser.


Lombola er en tarm på 3 km av stille loner, der et lite stryk peker seg ut som en god fiskeplass. Ovenfor møter du et nytt strykparti på noen hundre meter og deretter følger en ny 3 km lang elvelone som kalles Ulveluobbal.


Herfra er det 2 kilometer med gode fiskeplasser opp til Stabbursfossen. Ovenfor laksetrappa er elva stri og har flere fall, men du verden for noen fiskeplasser som åpenbarer seg herfra og opp til Njakkagorzze, der både laksen og sportsfiskeren må gi seg, 3 mil fra sjøen. Noe laks går opp i sideelva Dæbbojohka. Ved gunstig vannføring kan den også gå fire kilometer opp i Njakkajohka.




Øvre Stabburselva har ørret på over 6 kilo!


Øvre Stabburselva, dit laks, sjøørret og sjørøye ikke kommer opp, er et kjempegodt ørretvassdrag med fisk på over 6 kilo og en snittvekt på 1-2 kilo! I tillegg kan du få både gjedde,lake og røye.



Ved siden av å saumfare Øvre Stabburselva og de mange sideelvene, bør du absolutt utforske de mange ypperlige fiskevann som sogner til Stabburselva. Noen av dem fiskes kanskje vel hardt, men her går storfisk av ørret, røye og ørret som kan sette støkk i den mest kresne sportsfisker. Bare spør Anne-Britt Larsen tel 78 46 47 61, som tok en ørret på 6,35 kilo ( 79 cm lang) på en Mepps spinner ( hjerteformet, blank med grønt) her inne i sitt eventyrlige fjellrike.





Bojobæskevatn



Bojobæskevatn ligger sør i dalen, 395 m.o.h.Det er grunt med tildels myrbunn, men her går stor gjedde, særlig i nordvestbukta, men det finnes også en del stor røye og ørret av god kvalitet.





Søndre Stabbursdalsvatn



Søndre Stabbursdalsvatn ligger 369 m.o.h., er 3 km langt og 500 meter på sitt bredeste.Det er et middels dypt vann med tildels grunne strender og med bunn av sand, stein og myr.

Her finnes en middels bestand av røye av god kvalitet med en snittvekt på 0,5 - 1 kilo. Dessuten en mindre bestand av stor ørret av middels kvalitet. Her er også gjedde og lake.




Angosvatn



Angosvatn er et grunt vann med myrbunn, 370 m.o.h. Her er stor gjedde og en liten bestand av stor ørret av tildels middels eller dårlig kvalitet.





Husvatn



Husvatn ligger 367 m.o.h. Det er grunt og har delvis myrbunn. God bestand av røye og ørret med 300-400 gram i snittvekt av middels kvalitet.





Nordre Stabbursvatn



Nordre Stabbursvatn ligger 367 m.o.h., er 4 km langt og 500 meter bredt. Det er middels dypt med tildels grunne strender. Middels bestand av røye av god kvalitet og en snittvekt på 0,5 kilo, og en liten bestand av stor ørret på over 6 kilo. Du kan også få gjedde og lake.





Ciegnalisjavrre



Ciegnalisjavrre ligger 482 m.o.h.Det er et middels dypt fjellvann med brådype strender. Røye med snittvekt på 0,5 kg og av meget bra kvalitet.





Suolojavrre



Suolojavrre ligger 395 m.o.h. og har stor gjedde, noe røye og en liten bestand av stor ørret.





Airrojavrre



Airrojavrre ligger 464 m.o.h. og er et grunt vann med myrbunn. Det er en middels bestand av røye av god kvalitet med en snittvekt på 0,5 kilo,en liten bestand av ørret med 300 gram i snittvekt og noe lake.





Rokkojavrre



Rokkojavrre ligger 371 m.o.h., er 3 km langt og 2 km bredt. Det er et middels dypt vann med en liten bestand av røye og ørret av god kvalitet





Navkkajavrre



Navkkajavrre ligger 491 m.o.h., er 1,5 km langt og 500 m. bredt. Det er et forholdsvis dypt fjellvann, dypest i langs den nordøstre stranden. Liten bestand av stor røye av god kvalitet.





Langvatn



Langvatn ligger 369 m.o.h., er 3,5 km langt og 1 km bredt. Det er relativt grunt, med grunne strender. En del myrbunn i nord, men ellers sandbunn. Her finnes en middels bestand av røye med en snittvekt på 400-500 gram av meget bra kvalitet. Liten bestand av ørret av god kvalitet. Gjedde og lake. Her bør man ha med båt for å fiske vannet skikkelig.





Monstjerna



Monstjerna har avløp til Langvatn, 429 -446 m.o.h. Meget grunne vann med til dels myrbunn, men her går en liten bestand av stor røye.





Njakkajavrre



Njakkajavrre ligger 396 m.o.h. Det er et grunt vann med god kvalitet. Hit bør du ta med lokalkjente fol!





Læktojavrre



Læktojavrre ligger 369 m.o.h., er 5 km langt og 1,5 km bredt. Berømt fiskevann, men her finnes få informasjoner om bestanden akkurat nå.







Kjempefangst av laks etter seljakten i elveosen!



Ikke siden 1995 er det tatt mer laks i Stabburselva. 2529 kilo laks og 231 kilo sjørøye og sjøørret)ble resultatet i 2005, melder fiskeforvalteren i Finnmark



Årsaken til kjempefangsten kan skyldes seljakten i elvemunningen. Åge Persen i Stabbursdalen grunneierforening sier til avisen Sagat at de tre lokale jegerne som har fått tilskudd på tilsammen 3.000 kroner til å drive seljakt her, i år har levert inn kjeveprøver av ialt 36 steinkobber og 3 haverter. Dette mener man kan ha betydd mye for oppgangsfisken og styret i grunneierforeningen har derfor vedtatt å øke tilskuddet fra 3.000 til 6.000 kroner til jegerne som skal drive seljakt i området.





Juli er beste fisketid



Laksen går på elva sist i mai eller først i juni, og beste fisketid er juli. Sjøørreten kommer opp i august.





Stor sjørøye og ørret også



Stabburselva har mye og stor sjørøye, som er på plass 10.juli. Sjørøye gyter også i munningen av Dilljohka, der laksen ikke går opp. Det går store gjedde i lonene!

Elva har også en stamme av storvokst ørret som delvis lever av fisk.






Rekordlaksen 21 kilo



Stabburselva er en typisk storlakselv, og den største kjente laksen på 21 kilo tok Pentti Kokko i 1992. Trygve Myrmæl tok den største i 1995 på 16,5 kilo.






Tips



Bruk hårvingevariasjoner av Green Highlander og Hairy Mary, dobbeltkrok 6-10.
Den beste tiden for fiske etter storlaks er rundt sankthans, mens smålaksen og sjørøye går oppover elva fra begynnelsen av juli.

Stabburselva renner ut i Porsangen , 12 km nord for Lakselv.

Adkomst til elva:

For å komme til elva,kan du fra riksveien 1 km sør for brua ta av en skogsbilvei og følge den vestover inn til østgrensen av nasjonalparken.

Med bomber etter laksen i Stabburselva.

Hver bidige sommer siden 1993 har en gjeng sportsfiskere fra Sandefjord og Nøtterøy bildet vært å finne ved Stabburselva. Første gang var de her en uke. I år satset de tre uker av ferien sin på denne finnmarksturen. Vi fant dem ved elva klar til dagens nye fiskeeventyr med såkalte bombere, en diger tørrflue som ligner på ei mus, laget av hvit kalvehale, kroppshår fra hjort og grizzly – hackle.





De kastet bomberen oppstrøms som en vanlig tørrflue og lot den drive dødt over laksens standplass. Bomberen fisker best i sol og fint vær.





Vi lot oss rive med i deres skildringer av fisket med denne spesielle tørrflua. Reidar Møyland fortalte at han sist sommer hadde tatt 17 laks på bomberen , hvorav 9 av dem på en og samme flue! Her forteller Ronny Schmidt mer om sitt fiske med bombere og andre tørrfluer.







Laksefiske med bomber og andre tørrfluer



Tekst: Ronny Schmidt


Dagens bomber-fluer ( se foto) er forbedringer av orginalmønsteret til Pastor Elmer Smith fra Prince William i New Brunswick.


Egentlig ble de først bundet for sjøørreten som trakk inn til munningen av Royal River ved Portland i Maine. Her opplevde han å se en gutt heise på land en stor sjøørret på en utslitt mus av hjortehår, og satte seg ned for å binde sin egen utgave.




Pastoren ga den en sylindrisk form for å beholde krokingsegenskapene. Han fant raskt ut at laks interesserte seg for flua enten den stripet på overflaten, var i død drift eller ble fisket som en våtflue. I Stabburselva har vi merket at flua fisker best i død drift. Det er heller ikke dumt å fiske spesielt aktivt når sola står nedover elva, slik at skyggen fra flua treffer fisken først. Hvorfor, vet jeg ikke, men kanskje den irriterer mer?




Kast flua oppstrøms og la den flyte død nedover, slik vi fisker etter ørret med tørrflue. Vent med å løfte flua fra vannet til den har passert antatt ståplass for fisk med minst 4 – 5 meter, da laksen kan følge flua nedstrøms og så ta. Det er heller ikke noe i veien for å la bomberen først fiske som død, for så å avslutte draget ved å la den stripe i overflata. Bomberen blir også tatt av laksen druknet tilstand , som en vanlig våtflue.




Bindebeskrivelse:


Krok: Patridge "Bomber" hook nr 6-8 Hale og vinge: Hvit kalvehale Kropp: Naturfarget kroppshår fra hjort Hackle: Grizzly (bruk to fjær for holdbarhetens skyld) Bind inn en liten bunt hvit kalvehale som hale, og en liten bunt hvit kalvehale som ving, pekende ca. 45 grader oppover over krokøyet. Lim. Bind inn to grizzly hackle ved halen. Begynn å binde inn hjortehår i seksjoner fremover kroken mot øyet (slik man gjør til et muddlerhode). Bruk sterk bindetråd og dra til slik at hårene reiser seg godt. Når dette er gjort helt frem til vingen ved krokøyet, avslutt og kapp bindetråd. Klipp hjortehårene sigar formet og vær nøye med å frigjøre krokbøyen godt. Bind inn bindetråden ved krokøyet igjen, surr hacklet rundt fremover mot krokøyet så mange tørn du klarer. Pass på at du får hacklet godt ned i hjortekroppen når du surrer. Avslutt med en god knute og lim. Her kan fantasien og kreativiteten få fritt spillerom ved å bruke andre farger og kombinasjoner. Overraskelser kan skje.

Tørrfluefiske etter laks på samme måte som etter ørret.

De to siste årene har jeg begynt å eksperimentere med mindre tørrfluer, og da spesielt vanlige paradunn str. 10-14, forteller Ronny Schmidt. De har faktisk fungert bra også senere i sesongen og lengre oppe i elven. Bakgrunnen for mine nye forsøk var at fikk laks med døgnfluer i kjeften og etter å ha sett med egne øyne at laks laks kom opp og plukket dem forsiktig fra overflaten.


Min fineste opplevelse i sommer hadde jeg sammen med noen italienere øverst i Lakselv, der vi forsøkte oss på harren. Etter å ha kommet frem, rigget jeg til min 4 stang med 0.12 fortom og paradun str. 14. Vi fikk noen pene fisker, men under kjøringen av den siste, fikk jeg se ryggen på en kjempe midt ute i elva. Jeg landet min fisk og tok meg fem minutters pause. Mon tro om den ville vise seg igjen? Men nei, den kom ikke opp igjen. Jeg måtte søke etter den uten å vite hvor den nå egentlig sto.

Første kastet. Flua fløt fint nedover. Den hvite vingen var lett å se. Plutselig reiste flua seg på en vannrygg. En stor virvel viste seg under flua. men fisken tok ikke. Neste kast. Min konsentrasjonsevne og lettere banning over fisken som ikke ville ta, hadde vekket italienernes oppmerksomhet. Vi sto der alle med blikket festet mot flua som nærmet seg stygt samme sted der fisken sist ble sett.

Pang! Flua forsvant i fiskekjeften. Dæggern! Det er en laks! Og den sitter! Det var bare å minimalisere bremsen , la stanga arbeide og bremse med handa. Etter noen utras og forsiktig kjøring , la fisken seg på sida, og ble tatt i land av en av italienerne.

Igjen hadde en paradun str. 14 gitt utslaget.

For meg er ikke lenger det tradisjonelle fiske etter laks så spennende som tørrfluefiske, men selvsagt bruker jeg mine vanlige fluer i større elver og når været er stygt. I mange tilfeller fisker jeg nå etter laks med tørrflue på samme måte som jeg fisker etter ørret.

Paradunn(enkel bindebesrivelse):

Mustad tørrfluekrok 10-14.

Binder inn hale av dunn metz Dubber inn kropp av mørk oliven (dag) brun/sort (kveld) Binder inn ving av hvit antron Binder inn en fjær av dunn metz som ving (parashute) Fett flua godt.



Fangstresultater:



1995: 3232 kg laks (2,7) og 336 kg sjøørret/ sjørøye (0,9)


1996: 2001 kg laks (2,8) og 183 sjøørret/sjørøye (0,9)


1997: 412 kg laks på 1107 kg, 22 sjøørret på 29 kg og 82 sjørøye på 61 kg


1998: 1356 kg laks (2,4) og 181 kg sjøørret/sjørøye (1,1)


1999: 1290 kg laks (2,8) og 149 kg sjøørret/sjørøye (0,9)


2000: 1949 kilo laks (3,6) og 199 kilos sjøørret/sjørøye (1)


2001: 1959 kilo laks (3,6) og 79 kilo sjøørret og 78 kilo sjørøye.


2002: 1364 kilo laks (3,9) og 336 kilo sjøørret/sjørøye (1)


2003: 534 laks på 1939 kilo, 161 sjøørret på 142,8 kilo og 99 sjørøyer på 96,7 kilo.


2004: 724 laks på 1857,3 kilo, 129 sjøørret på 135,8 kilo og 69 sjørøyer på 69,5 kilo.


2005: 2529 kilo (3,2) laks og 231 kilo sjørøye/sjøørret (1).


2006: 1568 laks på 4506 kilo, 101 sjøørret på 111 kilo og 30 sjørøyer på 29 kilo.


2007: 999 laks på 3410 kilo. Av dette var 676 smålaks, 172 mellomlaks og 151 storlaks. I tillegg ble det tatt 118 sjøørret på 120 kilo og 17 sjørøyer på 16 kilo.


2008: 1323 laks på 4910,1 kilo. Av dette ble 157 fisk på tilsammen 864 kilo sluppet levende tilbake i elva.


2009: 831 laks på 3703 kilo og 115 sjøørret på 140 kilo.


2010: 790 laks på 3734 kilo og 73 sjøørret på 76 kilo, hvorav 56 laks på 270 kilo ble gjenutsatt.


2016: 830 laks på 3276 kilo og 128 sjøørret på 166 kilo. Av dette ble 140 laks på 542 kilo og 42 sjøørret på 48 kilo gjenutsatt.

Informasjon

Fiskeforvaltningen i Finnmark:

Finnmarkseiendommen- Finnmárkkuopmodat, Postboks 133, N 9811 Vadsø, tel + 47 09975, Finnmarkseiendommen, Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Finnmarkseiendommens fiskeforvalter for alle elvene bortsett fra Alta,Tana og grenseelvene, som er fylkesmannens ansvar:

Fiskeforvalter Steinar Christensen tel + 47 09975 / + 47 90 50 33 29, Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Fylkesmannens fiskeforvaltning:

Fagsjef Harald Muladal, tel + 47 78 95 03 63 / + 47 97 52 67 04, Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Fiskeforvalter Morten Johansen ( spes.Tanavassdraget), tel + 47 789 50360 , Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Stabbursdalen grunneierforening

9710 Indre Billefjord

INFO

Stabbursdalen Grunneierforening

Åge Persen, leder,

tel + 47 78 46 47 48

Stabbursdalen Lodge

Gjermund Thomassen

tel + 47l 909 16 485

Stabbursnes Naturhus og Museum

Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

tel. + 47 78 46 47 65.

Fine boforhold for hele familien. Guida tur til Stabbursdalen nasjonalpark.

Stabbursdalen Feriesenter

Et fiske- og jakteldorado i verdenstoppen - fem fantastiske elver på en time - 5000 fiskevann, havfiske og 7000 km² med fantastisk jaktterreng!

Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Tel: + 47 78 46 47 60

+ 47 950 31 959

+ 47 466 61 015

Solstad Camping

N-9700 Lakselv,

tel + 47 78 46 14 04.

Lakselv Hotell

N-9700 Lakselv,

tel + 47 78 46 54 00.

Porsanger Vertshus

Laatasv.

N-9700 Lakselv.

tel + 47 78 46 13 77.

Lakselv Bruktbilutleie

tel + 47 98 88 13 00,
Meieriveien, 9700 Lakselv,

Brennelv bru, 9700 Lakselv

Statoil Butikk Lakselv

Avis Bilutleie.

Bil- og tilhengerutleie.

Salg av fiskekort for Lakselva.

Desinfeksjon av fiskeutstyr.

Statoil Bensinstasjon.

Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Tel + 47 91 77 14 40 (Avis) / + 47 78 46 55 10 (Statoil)

Hertz Bilutleie

Busstasjonen,

N-9700 Lakselv,

tel + 47 78 46 17 80

Fiskekort

Personer bosatt i Finnmark betaler 90 kroner for døgnkort og 360 pr uke, mens andre norske beboere betaler 120 kroner døgnet og 485 kroner uka. Utlendinger må betale 240 kroner for et døgnkort og 965 pr uke.
Elva er nå inndelt i to soner. Sone 2 omfatter Fossekulpen. Her selges 6 døgnkort i tillegg til alle med sesongkort som kan fiske her. Sone I omfatter resten av elva, og her selges det ubegrenset med døgnkort.

Fiskekortsalg hos Stabbursnes Naturhus og Museum (åpent 09-21), desinfisering hos Stabbursdalen camp og fritidspark as, 9710 Indre Billejord, tel + 47 78 46 47 65.