Ørret: Røye:
Lang og vakker breelv!
Vakker breelv som starter ved brefoten innerst i Stardalen i Jølster, renner gjennom ville Våtedalen, krysser grensa til Gloppen og fortsetter ned i Bergheimsvatnet, med utløp til det vi kaller for Storelva eller Breimselva, som til slutt renner ut i et delta i Breimsvatnet, og videre herfra ut i Gloppenelva til vassdraget ender i sjøen på Sandane.
Den røyespisende storørreten i Breimsvatnet går på gytevandring opp i Breimselva, og kan vandre uhindret helt opp i Bergheimsvatnet. Forøvrig består vassdraget av fin, stasjonær ørret på rundt 300-500 gram med slengere både på halvkiloen og opp til 1-2 kilo.
Fiskeguiden har en egen side om Bergheimsvatnet, men vi understreker at det i Breimselva nedenfor finnes mange gode fiskeplasser, spesielt i dypålen og i høler hvor små eler og bekker løper inn i vassdraget.
Utløps-deltaet en attraktiv fiskeplass
Utløpet av Breimselva er et attraktiv fiske-delta. Foto: Eivind Fossheim
Det kan være større fisk å få nedenfor Flølofossen og spesielt i det deltalignende utløpsoset, ut mot moldbakken i selve Bergheimsvatnet kan du få fin fisk på opp til halvkiloen og kiloen og endog storørret på opptil mange kilo som vandrer inn mot deltaosen for senere på¨sommeren og høsten vandrer opp i Breimselva for å gyte. Det er tatt ørret på opptil 11 kilo i utløpet av Kvernhusbekken og i andre høler helt oppe ved Byrkjelo.
Storørret kan atter passere Flølofossen
Demningen og den ødelagte fisketrappa i Flølofossen er borte. Storørreten kan atter passere. Foto: Eivind Fossheim.
Storørretens vandring oppover i Breimselva ble i mange år hindret ved at fisketrappa i Flølofossen forfalt og ble tatt av flommen, men da også demningen røyk, ble det atter mulig for storørreten å passere. Ved kultivering er det derfor mulig å bygge opp igjen den reduserte storørretstammen som velger Breimselva som gyteplass, hvis ikke da kraftutbyggingen raserer hele vassdraget.
Fylkesmannen frårår utbygging av Storeelva i Breim. Han meiner utgreiingane er mangelfulle, og at utbygginga vil få negative følgjer for både naturmangfald og landskap.
Fylkesmannen kritisk til planene
Fylkesmannen er svært kritisk til store deler av konsesjonssøknaden om kraftutbygging og viser til dømes at dei utgreiingane viser gjennomgåande få og små negative konsekvensar for natur og miljø.
Det er ein konklusjon Fylkesmannen slett ikkje vil vere med på. Han har kritiske merknader til både gjennomføringa og presentasjonen av arbeidet og til hovudkonklusjonen, og meiner det er eit gjennomgåande trekk at viktige element er sterkt underkommunisert.
– Vi etterlyser meir opplysningar og faglege, kritiske vurderingar frå konsulentane, heiter det i uttalen frå Fylkesmannen. Han stiller spørsmål om flaggermus, ender, svaler og huldrelav, fiske og dumping av overskotsmasse i Breimsvatnet.
NIVA knuser konklusjonen kraftlagets fiskeribiolog
Breim Kraft AS hevder i sin søknad om konsesjon for kraftutbygging i Storelva, eller Breimselva som den også kalles, ikke vil medføre negative konsekvenser for storørret-bestanden i Breimsvatnet. -Den gyter utelukkende i utløpet mot Gloppeelva, hevder fiskebiologen i sin konklusjon som Breim Kraft AS har brukt.
Som elveeier og ivrig sportsfisker, vet Peder Seime at dette er direkte feil. Derfor engasjerte han og naboen Nils Seime NIVA , somdet uavhengelige fagmiljøet NIVA, for å klarlegge de faktiske forhold før NVE tar sin beslutning i 2011-2012.
Og riktig nok - ved sin undersøkelse i august fant NIVA-biologene betydelige tettheter av ørret-unger på seks av syv stasjoner i Storelva. - Når det ikke ble registrert kjønnsmoden fisk av ørreten som ble samlet inn, kan det tyde på at yngelproduksjonen skjer fra vandrende storørret, heter det i den forsiktige formuleringen i NIVA-rapporten.
Storørreten i Breimsvatnet går både opp i Breimselva og nedstrøms for å gyte.
Fiskeguiden.no mener at den fiskeribiologen som Breim Kraft AS har leid inn, burde vite at det i en innsjø eller et vatn kan være forskjellige storørret- stammer hvor noen genetisk går opp i tilløpselver for å gyte mens andre er preget til å gyte nedstrøms. Dette skjer i f.eks. Tyrifjorden og dette skjer også i Breimsvatnet.
I Storelva, som er den største av tilløpselvene til Breimsvatnet , er det nemlig fra gammelt av tatt mye storørret på opptil 11 kilo på strekningen helt opp mot Bergheimsvatnet.
Kjøpt og betalt?
Fiskeguiden betegner det som oppsiktsvekkende at Breim Kraft AS bygger sin konsesjonssøknad på en lettvinn rapport som strider mot vanlig lokalkunnskap og generelle fiskeribiologiske kunnskaper om storørret.
Etter Fiskeguidens mening er det en tendens at utbyggingskåte kraftprodusenter kjøper seg ekspertise som tar altfor lettvint på miljøsider ved prosjektene, uten at vi går så langt som til å hevde at ekspertisen blir kjøpt å betalt for å kjøre gjennom prosjektene så raskt og billig som mulig.
Ros til Fylkesmannen
Fine fiskeplasser i urørt natur. Foto: Eivind Fossheim
Fiskeguiden.no vil rose Fylkesmannen i Sogn og Fjordane for sine strenge vurderinger av en rekke inngrep i naturmiljøer der man i utgangspunktet tenker kun kortsiktige penger uten å helheten i naturinngrepene og i kvalitetssikringen av livsmiljøet i bygdene.
Vern av storørret-stammene er en nasjonal oppgave
Direktoratet for naturforvaltning har prioritert vern av norske storørret-stammer . Når den spesielle røyespisende storørreten i Breimsvatnet dessuten nå har fri adgang helt til Bergheimsvatnet, bør man fremfor kraftutbygging, heller inn med kultiveringstiltak for å bygge opp igjen denne ørretstammen og skjerme hele det enestående vassdraget fra brefoten inne i Stardalen i Jølster til utløpet i sjøen på Sandane, mener Fiskeguiden.no
Breimselva kan bli et attraktivt reiselivsprodukt
Når det ikke i de aller siste årene er tatt storørret i Storelva i Breim, skyldes det at fisketrappa i demningen i Flølofossen forfalt og ble revet bort av flom. Men etter at også damen er borte, kan nå storørreten atter gå hele elvestrekningen, og grunneier Peder Seime mener at han sammen med andre gode krefter bør ta initiativet til å bygge denne storørret-stammen slik den fungerte i 1950-årene.
Rekordfisk på 11 kilo
Olaj Bø med storørreten på 11 kilo fra Breimselva
Ola Bø forteller at det ble fanget mye stor ørret i Storelva da han vokste opp på 1950-tallet. Faren hans, Lars Bø, var en ivrig fisker, og han og bestefaren , Olaj Bø, tok mye stor fisk fra kilo og oppover. De fisket for det meste med mark og flue, mens de aller største ble tatt med klepp. Rekorden var en ørret på 11 kilo som Olaj Bø tok på fluestang i en høl der Kvernhuselva renner ut i Storelva i slutten av 1950-årene.
Reiselivsbasert fisketurisme
Norsk Fiskesenter AS har i sin uttalelse til NHO REISELIV VEST-NORGE at Breimsvatnet har en verdifull bestand av storørret som lever av røya i vatnet. Innsjøen med innløpselva er derfor en viktig del av selskapets nåværende tilbud og for en fremtidig utvikling av reiselivsbasert fisketurisme i området
.
Kjent vassdrag for trolling-fiskere
Storørret-innsjøene i Norge er spesielt interessante for tilreisende trolling-fiskere som selv har med båt og utstyr og for fiskere som ønsker å leie båt på Sandane.
Vern av norske storørretbestander er prioritert i norsk fiskeforvaltning. Derfor har Fylkesmannnen i Sogn og Fjordane advart mot kraftutbygging i Jølstra og Breimselva.
Mest verdifull er Breimselva for sportsfiske med flue, sluk og mark fiske fra land. Med sine fantastiske naturomgivelser betraktes fisket her som en naturopplevelse som spesielt utenlandske sportsfiskere setter pris på og som vil bli ødelagt ved de planlagte inngrep. Blir kraftverket realisert, vil Norsk Fiskesenter AS sky dette området i sitt program og som den fiskeplassen som Fiskeguiden. no kan anbefale i sitt nettmagasin for norske sportsfiskere, heter det i uttalelsen fra Norsk Fiskesenter AS i Jølster.
Informasjon
Norsk Fiskesenter AS stiller med fiskeguide og utstyr for fiskturer til Satrdalselva i Jølster, i Bergheimsvatnet, Breimselva og Sandalsvatnet i Gloppen.
tel + 47 911 39 552.
Fiskekort
Byrkjelo Camping