Ørretperle i Hallingdal
Holselva i Hallingdal huser sprek og storvokst ørret. Søker du fluestrekninger med sandbunn og rullesteiner, stryk eller dypere markhøler, finnes din drømmehøl – rett ved riksvei 7.
Den regulerte terskelelva fungerer som gyteelv til ørret som beiter i den næringsrike Strandafjorden. Både bevisst og ufrivillig markedsføring har forvandlet elva fra en lokal lekegrind, til en attraktiv destinasjon for sportsfiskere fra hele Europa. Resultatet er blitt et moderne fangstregime, med et begrenset antall fiskekort.
Fiskeguide Trond Andersson forbereder fiskeøkta i Teigehølen, en av kjentmannens favoritthøler i Holselva.
– Grunneiere langs Holselva er svært positive til forvaltninga av elva. De ønsker ikke å tjene penger, men at folk skal ha et godt sportsfiske, sier Trond Andersson.
Lett utstyr
Fiskeguiden har rigget stanga med 0,16 mm snøre og en 10’er krok med mark. Idet vi ankommer Teigehølen, som ifølge Trond er elvas vakreste høl, er taktikken å la marken svømme med strømmen og sveive sakte inn.
Den erfarne fiskeren beveger seg rolig, før han kommer til ei dyprenne, oppstrøms et blankt og rolig parti.
– Der var det fisk bortpå!
Under aktivt markfiske benytter Trond små fluekroker og to blykuler på 1,6 gram.
Det lette utstyret gjør at Trond kjenner fisken bedre. Dessuten har han fortynget snøret med to blykuler som til sammen veier 3,2 gram.
Mark på menyen
I Holselva er kun fluefiske og aktivt markfiske tillatt. I høstlufta vimser en og annen kanelfarga vårflue, noen få døgnfluespinnere og stankelbein, samt en del små fjærmygg. Trond Andersson har mark på menyen.
– Jeg skiller ikke på aktivt markfiske og nymfefiske. Du må ha den samme rolige tilnærmingen, forklarer han.
En halvdød mark fisker ikke særlig godt, derfor bytter Trond ofte. Han stirrer på stangtuppen. Fisk! En gulspurvgul ørret på drøyt halvkiloet lugger forsiktig i marken, før den tar aggressivt og raser ut i strømmen. Vi får et lite glimt av elvas potensial, men begir oss snart videre til en ny drømmehøl.
Noen kanelfarga vårfluer vimser rundt ved elvebredden, men i dag er det mark som gjelder.
Bare ett kast til …
Temperaturmåleren viser 17 grader i lufta og 11 grader i vannet. Et greit utgangspunkt i Sandermohølen, stedet hvor Trond har fått flest ørret over tre kilo. Hølen markerer for øvrig slutten på Holselva. Og nå begynner Trond å bli utålmodig. Både med tanke på middagen som venter hjemme, og at Jakt & Fiskes reportere fortsatt mangler et bildebevis på en skikkelig Holselv-ørret.
Regnværet eskalerer. Trond har latt regnjakka bli liggende i bilen og hinter om å runde av.
Hurtige tilslag og mothakløse kroker gjør at ørreten skånsomt kan settes tilbake i elva.
Det er sterke krefter i sving når du har en sprek Holselvørret i enden av snøret.
Den gulspurvgule ørreten gir et glimt av elvas potensial.
– Kan du ikke bare ta ett kast til?
Fotografens klisjestrofe gjør at Trond står stiv som en stork, før han tar et par skritt nedstrøms for hvert kast. På overtid begynner det å nappe i marken. Hendelsen gjentar seg flere ganger. Trond løfter opp marken og ser på bitemerkene, som levner liten tvil:
Sandermohølens mange store rullesteiner, gjør det utfordrende å lande stor fisk.
Ørreten vil ha mark.
– Bare ett kast til?
Trond beveger seg nå mot en «giftig» fiskeplass. For femte gang kjenner han ørreten nappe, men denne gangen sitter tilslaget.
Bang!
Ørretpurka på 2,2 kg bekrefter hvorfor Trond Andersson fisker i Holselva.
En spinnvill Holselvørret på 2,2 kg og 60 cm krokes pent i munnviken, og raser av gårde med strømmen. Etter en intens, men kortvarig kamp i rullesteinsøra, blir ørreten fotografert og satt tilbake i sitt rette element.
Trond tror hunnfisken allerede har gytt, men fikk bekreftet hvorfor han fisker i Holselva:
– Naturopplevelsen eller roen finner jeg på fjellet. I Holselva handler det om ørret av det storvokste slaget!
Fangsten ble berget med håving i verdensklasse. Foto: Roar Solberg
Fanget drømmeørreten
Thorbjørn Molstad deltok for noen år siden på et NJFF-kurs med Tore Litleré Rygren, som viste hvordan man effektivt fisker med nymfe i elv. Dette ga inspirasjon til å prøve nymfefiske helhjerta. Seinsommeren 2016 kom belønningen.
Sammen med fiskekompis Roar Solberg, dro han til Holselva da de kraftigste døgnflueklekkingene var på hell. Fisken hadde så vidt begynt å forberede gyting, noe som kan trekke stor fisk på elva.
– I et strømdrag tre-fire meter fra land sto det en virkelig diger ørret. Roar så fisken først og hadde førsteretten, forteller Molstad til Jakt & Fiske.
Roar sneik seg i posisjon nedenfor fisken og begynte å legge presise oppstrømskast. Thorbjørn sto i buskene og observerte den ene imitasjonen etter den andre, som fløyt over hodet på den enorme fisken. Fisken var ikke interessert.
Tørrfluepurist Roar var ikke villig til å sette på nymfe, som Thorbjørn anbefalte, men måtte nå bytte fortom og ga fiskekameraten sjansen. En svært nobel handling – sett i ettertid …
Feit som en julegris
Thorbjørn rigget seg til med nappindikator og fortynget hareørenymfe, da kjempen sto dypere enn antatt.
– Nymfa sank ned i et strømdrag, og jeg menda som en gal slik at ikke nymfa ble dratt ut av banen sin. Idet nymfa nærmet seg, gjorde fisken et lite utslag med hodet og nappindikatoren forsvant under. Jeg strammet opp snøret og fisken velta seg rundt nede i dypet. Jeg hadde aldri sett en så stor ørret, beskriver Molstad.
Med 4’er-stang og 0,15 mm fortomspiss, velta tankene rundt i hodet. Etter flere utras, ante fiskekameratene en ny håvingsmulighet. Om fisken ikke gikk ut igjen i hovedstrømmen, ville den passere Roar, som med livet som innsats, hadde vadet langt ute i elva. Nå fikk det briste eller bære.
– Stanga ble stående i en vanvittig bue, og jeg ble overrasket over at fortom med skjøteknuter holdt. Da snøret ble slakt, trodde jeg det var kjørt. Men Roar presterte håving i verdensklasse! Vekta gikk rett i bunnen. Ørreten var med andre ord over sju kilo, feit som en julegris.
I gledesrus leverte Thorbjørn inn en lottokupong samme kveld.
– Jeg fikk aldri telefon fra Norsk Tipping, men er ganske sikker på at en ørret på over sju kilo er vel så gøy som sju rette!
Fakta – Holselva
Holselva har en god bestand av stor, oppvandrende ørret, som kommer fra Strandafjorden – et grunt og næringsrikt vann, hvor ørreten vokser raskt. Best mulighet for å komme i kontakt med de største fiskene er fra første halvdel av juli fram til sesongslutt.
Elva er en regulert terskelelv som er ca. 3,5 km lang og inneholder mange gode høler. Vannstanden kan variere kraftig gjennom sesongen. Naturen langs elva består for det meste av løv- og barskog, samt innslag av kulturlandskap. Elva byr tidvis på store døgnfluesverminger av arten Siphlonurus aestivalis. Vannet er klart. Enten du fisker med flue eller mark, bør du bruke lang fortom for ikke å skremme fisken.
Fiskeregler
Fiskesesong: Fra 1. juni–15. september.
Kort: Begrenset kortsalg–åtte kort per dag. Fiskedøgnet varer fra kl. 08.00–24.00.
Pris: Døgnkort, 1. juni–30. juni: 150,- 1. juli–20. september: kr 300,-
All fisk over 40 cm skal settes tilbake. Hver fisker kan avlive en fisk pr. fiskedag mellom 35–40 cm, mens det er fritt uttak av fisk under 35 cm.
Det er påbudt å bruke mothakløse/nedklemte kroker og knutefri håv.
Barn under 16 år fisker gratis (ledsagende voksne må løse fiskekort).
Fiskekort for Holselva legges ut for salg 1. april. Du finner dem på Inatur.
Fiskehøler:
Støbakkjin
En klassisk storfiskhøl som tidligere ble mye brukt av bygdefolk. Her fisket man for det meste med mark og sluk, men nå er det kun tillatt med flue- og aktivt markfiske. Støbakkjin kan fiskes fra begge sider. Skilt angir hvor fiskesona til Holselva slutter, det er ikke lov å fiske nedenfor dette.
Breieslåtta
Et lengre parti med flere høler, strekker seg fra Øynebrua opp til Sveinhaugbrua. Stille og rolige partier er dominerende og derfor en ypperlig plass for tørrfluefiske. Her kan du til tider oppleve eventyrlige døgnflueklekkinger. Breieslåtta kan fiskes fra begge sider, men de fleste steder er det mest effektiv fra riksveisida.
Sveinhaug
Langt parti med flere høler. Et klassisk og svært populært tørrfluestrekk, som går fra Sveinhaugbrua og opp til strykene fra Drivahølen. Strekningen kan også fiskes med aktivt markfiske, men helst når det er litt mer vann enn normalt.
Drivahølen
En glimrende tørrfluehøl som fiskes best fra vestsida. Vær oppmerksom på at vannet enkelte steder er dypere enn hva det ser ut til. Det kommer to elveløp fra Teigehølen, begge utløpsosa kan gi deg store ørretopplevelser. Det vestre løpet opp til Teigehølen anbefales til den som vil prøve aktivt markfiske. Ved Drivahølen er det reist ny gapahuk, hvor du kan slå leir og fyre bål. Et fint sted for å observere vakende fisk.
Teigehølen
Her blir det tatt mye stor fisk gjennom sesongen. Teigehølen er like bra, enten du velger flue eller aktivt markfiske. For fluefiskere er det trolig best å trekke litt nedstrøms fra innløpet. Strekningen fra Teigehølen opp til Mobrua kan ofte gi rikelig med posjonsfisk. Det samme gjelder fra Mofossen opp mot Kaparhølen.
Kaparhølen
Kaparhølen er en spesielt god høl for aktivt markfiske. Fra naturens side er den ikke ideell for sportsfiske, og den tette vegetasjonen gjør det vanskelig å få fluesnøret ut i øvre del. Ned mot brekket blir det enklere.
Ankerhushølen
En nydelig fluestrekning, med store steiner, sandbunn og god oversikt. Et glimrende sted å begynne jakten på den store ørretopplevelsen, enten du velger flue eller mark. Det lange strekket med urolig vann opp mot Sandermohølen kan med fordel fiskes med mark eller fortynget nymfe.
Sandermohølen
Denne hølen er langstrakt og grunn, og kan fiskes med suksess hele veien. De mange og store steinene ute i elva gir gode standplasser for ørret. Derfor blir det forholdsvis enkelt å «lese» hølen, enten du bruker flue eller aktivt markfiske. Utfordringen er å kjøre stor fisk mellom steinene.
Kilde: Fishspot.no
Ørret: 
Fisketid
Fiskestart helgen før 1.juni med sesongslutt 20.september.
Det finnes neppe mer kompliserte fiskeregler enn i Holselva.
Kun enhånds fluestang med maks tre fluer med enkelkrok maks krok nr.10. Det skal fortrinnsvis fiskes med tørrflue. Med andre fluer skal det fiskes oppstrøm!
Til markfiske må man benytte Jølstermetoden, bare en enkelkrok maks nr.10 og maks 2 stk SSG-blyhagl som kastevekt. Det er bruke sene med maks tykkelse 0.16 mm.
Du må ha med deg måleband i elva. All fisk på over 40 cm skal nemlig settes ut igjen, og hver fisker kan bare avlive en fisk på mellom 35 og 40 cm hver dag. Duy kan ta med deg hjem all fisk du får under 35 cm. Det er kun lov til å bruke krok uten mothake eller klekke mothaken ned med en tang. Det er kun lov å benytte knutefri håv.
Storfiskeren i Holselva
Trond Andersson har fisket i Holselva i 25 år. I sine bøker beskriver han levende sitt liv med fluestanga. Men han mestrer også ultralett meitefiske. Under et filmopptak for en ny tv-serie om innlandsfiske landet han 24.august i 2009 denne praktfulle ørreten på 3,27 kilo mens kameraet surra og gikk. Fisken ble forsiktig gjenutsatt og leiker seg nå trolig sammen med resten av den grovvokste ørret-bestanden i elva.
Flue- og meitesone
Etter å ha vært stengt for fiske i år, blir den 3 kilometer lange fiskestrekningen i Holselva delt inn i en fluesone og en meitefiske-sone, og lagt ut på kortsalg til sommeren, forteller Tor Grøthe i Hemsedal Fiskeforening, som sitter med den nye kontrakten med Holselva grunneierlag.
Det blir fangst- og kortbegrensninger og fiskekortet vil koste 300 kroner døgnet, sier han til Fiskeguiden.
Ny avtale
Hemsedal Fiskeforening har fra 2010 inngått en femårsavtale med Holselva Grunneierlag om forvaltningen av Holselva med Strandafjorden nedstrøms Holselva, der innbyggerne i Hol, Ål og Hemsedal får fortrinnsrett til fiskekort i fluesoner og markfiskesoner i Holselva, samt hele Hemsedals Fiskeforenings fiskekortområde, fortalte Tor Grøthe på et seminar om innladsfiske-turisme i Førde i dag.
- Vi har i løpet av ettersommeren fanget en god del fisk i Holselva, fra 0,4 kg til 2 kg, alt sammen på flue. Fisken er veid, det er målt lengde og det er tatt skjellprøver før den pent ble satt tilbake i elva. Disse dataene vil etter hvert si noe om veksten til fisken og potensialet for elva.
Langs riksveien
Holselva ligger ved riksvei 7 fra Kleivi og 2 kilometer vestover mot Hagafoss
Det er en stor med ujevn vannføring som følge av regulering og er omkranset av løv- og barskog.God bestand av ørret med muligheter for fangst av stor ørret.
Holselva er ei typisk høstelv, der sjansene til stor ørret er største i tiden før den gå¨r over på gytevandring. -
Informasjon
Her finner du nyttig informasjon fra Inatur om Holselva:
http://turtips.inatur.no/portfolio/holselva/
Tor Grøthes hjemmeside i Hemsedal
Kontakt Jørgen Hagen, Hemsedal Fiskeforening. Han har ansvaret for utviklingen fiskeprosjektet i Holselva.
Hemsedal Fiskeforening
Terje Bomann-Larsen
Fiskekort
Det selges kun dagskort for perioden mellom kl.0800 og kl 2400 på www.inatur.no.
På den 2 km lange flue- og markstrekningen legges det ut hver dag 4 kort til utenbygds fiskere og 2 kort til bygdefolk. På fellessonen nedenfor Øynebrune, selges det fiskekort til alle som vil ha.
Fiskekort-prisen (2010) for flue- og markfiske er 300 kroner for utenbygds, og 150 kroner for bygdefolk.
I fellessonen koster dagskortet 50 kroner , ukekortet 100 kroner og sesongkortet 300 kroner.
For å synliggjøre beste fisketid har forvaterne justert fiskekortprisene for Holselva i 2011. Prisen halveres for aktivt markfiske -og fluefiskesonen i juni. Elva er en oppvandringselv, ørreten starter vandringen fra Strandafjorden om lag i starten av juli - og fisket blir bare bedre og bedre utover sesongen. Men det er fullt mulig å få fiskeopplevelser i juni og, men da anbefales det å fiske i de nedre deler av Holselva.
Holselva er en flott ørretelv som inviterer til både aktivt markfiske og fluefiske. Bestanden av stor, oppvandrende ørret er rik. De kommer fra Strandafjorden, som er et grunt og næringsrikt vann hvor ørreten vokser hurtig.
Muligheten for å komme i kontakt med de store ørretene er bedre i Holselva enn i de fleste andre norske elver og det beste fisket er fra første halvdel av juli og ut sesongen.
Elva er en regulert terskelelv som er ca. 3,5 km lang og inneholder mange gode høler. Vannstanden kan variere kraftig gjennom sesongen. Naturen langs elva består for det meste av løv- og barskog med enkelte innslag av kulturlandskap. Det er bare tillatt med flue- og aktivt markfiske. Elva byr tidvis på store døgnflueklekkinger. Prøv å finn vakende fisker. Presenter tørrflua noen meter oppstrøms for fisken. Lang fortom er en fordel for å ikke skremme den skye ørreten.
Fiskekort Holselva fluefiske og aktivt markfiske
Fiskesesongen varer fra og med 1. juni til og med 15. september. Begrenset kortsalg, 8 kort legges ut pr.dag. En fiskedag varer fra 08:00 til 24:00. Fiske utenom dette tidsrommet er ikke tillatt.
Priser:
Førsesong: 1. juni til 30. juni, Døgnkort NOK 150,- Toppsesong: 1. juli til 20. September, Døgnkort NOK 300,-
Fiskeregler Holselva fluefiske og ultralett markfiske
I Holselva er det kun tillatt med aktivt markfiske og fluefiske og det er kun 8 kort tilgjengelig per dag.
- Fiskesesongen varer fra 1. juni til 20. september. Begrenset kortsalg, 8 kort legges ut pr.dag.
- En fiskedag varer fra kl. 08.00 – 24.00. Fiske utenom dette tidsrommet er ikke tillatt.
- Det er forbudt å avlive fisk over 40 cm. All uskadet fisk over 40 cm skal settes tilbake.
- Hver fisker kan avlive 1 fisk pr. fiskedag (08.00 – 24.00) mellom 35 og 40 cm.
- I Holselva er det fritt uttak av fisk under 35cm (ingen minstemål).
- Det er kun lov å benytte mothakeløse kroker (mothakene må være nedklemt).
- Det skal brukes knutefritt håvnett.
- Lakse- og innlandsfiskloven § 18 bestemmer at barn under 16 år uten vederlag har rett til å fiske innlandsfisk – unntatt anadrome laksefisk – med stang og håndsnøre i perioden fra 1. januar til 20. august. Ledsagene voksne som deltar aktivt i barnas fiske må løse fiskekort.
- Ståsnøre, linefiske, oterfiske, garnfiske, fiske med levende agn og enhver form for båtfiske er forbudt.
- Det er kun tillatt med en stang pr. fiskekort og ett kort pr. person.
- Ikke tråkk på dyrka mark – ikke kast søppel i naturen.
- Ved vading skal det vises hensyn til elvens bunnvegetasjon og andre fiskere.
- Brudd på fiskereglene kan medføre anmeldelse, beslag av utstyr og en bot på kr. 2500,-
Fiskeplassene
Støbakkjin
En klassisk storfiskhøl som blei mye brukt av bygdafolk før i tida. Her blei tradisjonsrike bygdeteknikker som mark og sluk mest brukt. Nå er det kun tillatt med flue- og aktivt markfiske. Støbakkjin kan fiskes fra begge sider. Obs! Vær oppmerksom på skilta som angir hvor fiskesona til Holselva slutter. Det er ikke lov å fiske nedenfor denne!
Breieslåtta
Her hadde garden Breie slåttemark. Breieslåtta er et lengre parti med flere høler og strekker seg fra Øynebrua opp til Sveinhaugbrua. Stille og rolige partier er dominerende og derfor er tørrfluefiske det mest aktuelle her. I strømmende partier kan nymfe/aktivt markfiske anbefales. Breieslåtta kan fiskes fra begge sider, men de fleste steder er det mest effektivt å fiske fra riksvegsida. I Breieslåtta kan det, som i resten av elva, til tider oppleves eventyrlige døgnflueklekkinger.
Sveinhaug
På samme måte som Breieslåtta er Sveinhaug et lengre parti med flere høler. Et klassisk og svært populært tørrfluestrekk, som går fra Sveinhaugbrua og opp til strykene fra Drivahølen. Strekningen kan også med fordel fiskes med aktivt markfiske, men helst når det er litt mer vann enn normalt. På dette strekket er det mange som har satt personlige ørretrekorder!
Drivahølen
Hølen har navnet sitt etter bekken som renner ut på vestsida og møter den vestre elveløpet fra Teigehølen. En glimrende tørrfluehøl som fiskes fra vestsida. Vær oppmerksom på at vannet enkelte steder er djupere enn hva det ser ut til! Det er to elveløp som kommer fra Teigehølen og begge utløpsosa kan gi deg store ørretopplevelser. Et glimrende sted for tørrfluefiskere som vil praktisere «spotting» etter «steady raisere». Det rennende vannet i det vestre løpet opp til Teigehølen anbefales til den som vil prøve aktivt markfiske på jakt etter posjonsfisker.
Teigehølen
På 1950-tallet leide en franskmann hølen av Ola Slettemoen, far til nåværende eier (på vestsida) Leiv Slettemoen på garden Vestvoll. Etter det kalte flere lokale fiskere hølen for «Franskmannshølen». Det gamle navnet Teigehølen er det korrekte. Det fortelles at franskmannen tok mange store fisker i Teigehølen. Men fortsatt blir det tatt svært mange store fisker her gjennom sesongen, og mye tyder på at det aldri har vært bedre ørretfiske i hele Holselva enn nå. I Teigehølen er det opp til fiskeren å velge redskap, for det er like bra enten en velger flue eller aktivt markfiske. For fluefiskere er det nok best å trekke litt nedstrøms fra innløpet. Strekningen fra Teigehølen opp til Mobrua har ikke noe navn, men kan ofte gi et vellykket resultat om en er ute etter posjonsfisk. Det samme gjelder fra Mofossen opp mot Kaparhølen.
Kaparhølen
Det var i djupet av denne hølen at trollet Sangemannen gjemte alle 12 kobberkjelene sine. Så vær svært oppmerksom hvis du oppdager noe som blinker nede i vannet! På riksvegsida finner du også Kaparsteinen, en stor kampestein som bare ligger noen meter fra vegen. Det var denne steinen Sangemannen kasta mot gamlekyrkja i Hol. Han likte ikke den sakrale klokkeklangen når det blei ringt til messe. Kaparhølen er en god høl, spesielt for aktivt markfiske. Fra naturens side er den ikke ideelt skapt for sportsfiske og den tette vegetasjonen gjør det vanskelig å få fluesnøret ut i den øverste delen. Ned mot brekket blir det enklere.
Ankerhushølen
Den skal ha navnet sitt etter en gammel skysstasjon som lå her i gamle dager. Et glimrende sted å begynne jakten på den store ørretopplevelsen, enten en velger flue eller mark. Må prøves av alle som besøker Holselva. Det lange strekket med urolig vann opp mot Sandermohølen kan med fordel fiskes og spesielt med mark på jakt etter posjonsfisk.
Sandermohølen
Denne hølen var navnløs fram til 2010. Lokalhistorien forteller om en skotte som slo seg til her for lenge siden. Han het Sanderson og plassen han bodde på blei kalt for Sandermoen. Dermed ble navnevalget enkelt. Hølen er langstrakt og grunn og kan fiskes med suksess hele vegen. De mange og store steinene ute i elva gir gode standplasser for ørreten. Derfor blir det forholdsvis enkelt å «lese» hølen enten en bruker flue eller aktivt markfiske. Utfordringen blir å kjøre store ørreter som svømmer i slalåm mellom steinene!