Fiskeguiden.no

Nyheter, reportasjer og 2500 norske fiskeplasser

Tårstadvassdraget /Tennvatnet 2016

Foto: Tore Knutsen
Laks: Sjøørret: Røye:

Fisketiden

Laks 01.07 - 15.08

Sjøørret 01.07 - 31,08Sjørøye 01.07 - 15.08

Døgnkvote 1 laks

Sesongkvote 3 laks og 5 sjørøyer

Markforbud etter 15.08

Fra onsdag kl.18 til torsdag kl.18 er det fiskeforbud, Gjelder også den lakseførende del av vassdraget som ligger i Troms


Smålaks!




I Tårstadelva og resten av Tårstadvassdraget blir det tatt en del smålaks, me her som de fleste andre steder, bør man være kjent eller få med seg en lokalkjent fisker som kan vise deg fiskeplassene og fiskemåten.


Selve fiskekortordninga blir litt krøkkete siden den ene delen er i Evenes kommune, som ligger i Nordland, mens den er i Skånland i Troms. Vi har derfor tatt med oss hele vassdraget på denne nettsiden.



Foto: Tore Knutsen


Du må være på plass når sjøen flør!



Laksen kommer opp i elva på floa. Mens den lange sandstranda på Tårstad er nesten tørr ved fjære sjø, blir det massevis av vann og liv og røre når sjøen flør. Da kan du stå på brua å speide etter laks. Men tro ikke at bare laks og sjøørret du får se. Her går både sei og torsk flere hundre meter opp i elva! Mange som tror de har fått en laks på kroken opplever i blant en stor skuffelse ved å oppdage at det er en storsei på 5-6 kilo de har gått og tauet på.



Prøv like nedenfor strømmene!


Ellers er Tårstadelva, som den nederste delen kalles, en veldig rolig og stilleflytende fiskestrekning. På enkelte av de smale plassene i elva er det imidlertid litt strøm, og nedenfor strømmene bruker det å være muligheter å få en fisk eller to.Tårstadelva har også mye småfisk som er plagsomme for markfiskeren under lakseoppgangen.Før laksen kommer til, har småfisken spist kroken din ren for mark!


Foto:Tore Knutsen




Fem attraktive kulper!


Videre oppover i elva møter du en rekke kulper, der kulpen ved Storsteinen er den første av de populære fiskeplassene. Her stopper vanligvis laksen før sin videre vandring, og i den smale strømmen rett ovenfor, er det en god plass å fiske med flue eller mark.


Ovenfor Storsteinen er det en 300 meter lang, meget grunn strekning. Så langt oppe merker du faktisk floa.


Neste fiskeplassen kalles for Linja, fordi det går ei kraftlinje tvers over kulpen. Her er det også lurt å prøve seg på oppgangslaksen. Ovenfor blir elva atter roligere.


Så kommer vi til den gode fiskeplassen Langholla. Siden den ligger veldig nær veien finnes det nesten alltid folk her. Selve hølen er meget stille. I det dype partiet i den nederste delen står det ofte laks, også storlaks, men den er ikke alltid så lett å ta.


Videre oppover kommer man til en ny stilleflytende strekning langs en myr. Den kalles da også for Myra. Siden laksen stopper på hele denne strekningen, er dette en svært god fiskeplass, der det blir tatt mye laks.


Videre oppover kommer vi så til en meget tett gressbevokst del av elva, som laksen ikke synes å ha noen problemer med å forsere, opptil en kulp der laksen tar en stopp.


Stengselet


Neste fiskeplass finner du ved Stengselet, der Tårstadelva renner ut fra Lavangsvannet. Her bruker laksen å samle seg. Det er en attraktiv fiskeplass når laksen er i bettet.



Prøv utosen til Røstelva!


Laksen går så inn Lavangsvannet der du best kan ta den på mark på kanten av maribakken. Er du tålmodig, kan du oppleve fine fangster i vannet. Orker du ikke å vente, drar du oppover og fiker i utløpsosen til Røstelva. Denne plassen er som regel opptatt, og her fiskes det både med mark og fluedupp.



Mesteparten av Røstelva er fredet!



Mestparten av den nokså strie Røstelva, med sine fire fosser, er fredet. Førest lenger oppe,på den meget stilleflytende Thomasmyra, er det lov å fiske igjen, men du må være heldig om du skal få noe her!


Langvannet- et godt ørretvann!



Lenger oppe i vassdraget ligger Langvannet. (Harstad-Narvik lufthavn, Evenes ligger midt mellom Langvannet og Lavangsvannet).

Langvannet er et helt annet fiskevann en Lavangsvannet. Det har ingen maribakke. Det blir bare dypere og dypere. Dette er et bra ørretvann og det er først og fremst ørreten de fleste går etter her. Bare en sjelden gang får man kloa i en laks. Som laksevassdrag er det stopp her. Det er i hvert fall ingen vits å fiske etter laksen lenger enn hit.


Nautå



Nautå, elva som går mellom Langvannet og det neste vannet Kjerkhaugvannet, er det først og fremst ørret man får. Det er også mye ørret i vannene lenger oppover.


Laksen går opp i elva først i juli!



Før i tiden fikk man mye laks tidlig på sesongen. Nå skjer oppgangen senere, som regel ikke før i juli. Men da går det også slag i slag, og ofte kan man oppleve gode fangster også i den siste fiskeuka. I Lavangsvannet er det på enkelte steder mye gress, men ofte samler laksen seg på slike plasser. Problemet blir når fisken skal inn. Den går seg lett fast, og alle vet hva som da lett skjer. Å slite en laks løs fra grastuggene kan gå på nervene løs!


I elver som dette er det ofte kronglete å fiske. Aleksander Boltås forteller om en laks som nevøen hans satte fast rundt en stokk i 2004, og som Aleksander og en annen fiskekompis måtte ut på maribakken for å berge. De måtte ta både fisken og stokken på land!


Også storlaks!



I 2004 var det en sportsfisker som fikk en laks på over 7 kilo i Tårstadelva. På Myra. Laksen gikk rett i sivet og satte deretter full fart oppover elva. Fiskeren måtte løpe tilsammen 300 meter før han fikk berget den.


Med mark og dupp!



I Langvannet fisker man som regel med bunnsnøre etter ørret eller makk og dupp, eller med sluk og spinner.


En fin opplevelse er det å sitte ved Langvannet i skumrigen en augustkveld og vokte sitt bunnsnøre, der man med stramt snøre og stangtuppen til værs, er klar til duell så fort det napper. Ulempen er at man i blant får en ål eller flere, som er altfor sleip å håndtere og dertil uregjerlig!


Skjemmende not utenfor munningen!



Munningen av Tårstadelva skjemmes av en not som er plassert 100 meter utenfor munningen. Den tilhører en av grunneierne og skal visstnok være lovlig.

Foto: Tore Knutsen




Isfiske etter røye!


I Langvannet kan man få mye fin røye på opptil halvkiloen ved isfiske (kikkmeite). Aleksander Boltås fikk en røye på 700 gram her for 3 år siden.


Fiskekort-priser:




Troms-side:

Sesong: 350, døgn, 50. + 100 kroner i depositum.

Nordland:

Sesong: 300, døgn, 50. + 100 kroner i depositum.


Isfiske:


I innsjøer er isfiske med stang og håndsnøre tillatt etter alle fiskeslag unntatt laks til og med 30. april. I tillegg til de agntyper som generelt er tillatt, kan alle former for organisk agn benyttes, unntatt reke.



I Tennvatnet er fiske etter innlandsfisk tillatt alle dager og hele året, men i fredningstida for anadrome laksefisk skal fisket foregå minimum 200 m fra elv og bekk hvor anadrome laksefisk gyter.



I fisketrapper, herunder også renner som er sprengt ut for å lette oppgangen for anadrome laksefisk, og ei strekning på 50 m ovenfor og nedenfor disse er alt fiske forbudt.

For fisketrappene i Røstelva i Tårstadvassdraget (Skånland kommune) er det en sammenhengende fredningssone fra den linje som utgjøres av oppsatte merker ved utløpet i Lavangsvatnet (på sørsida av elva ca. 50 m nedenfor utløpet av nederste fisketrapp, ytterst på sørsida av holmen og på nordsida av elva ca. 40 m nedenfor utløpet av nederste fisketrapp) til oppsatte merker ca. 50 m ovenfor øverste foss nedenfor Langvatnet.


Fangstrapporter i Tårstadvassdraget i Evenes i Nordland:




1995: 46 kg laks (1,3)



1996: 154 kg laks (1,4) og 3 kg sjøørret/sjørøye (0,8)



1998: 81 kg laks (1,7)



76 smålaks og 7 mellomlaks på tilsammen 369,1 kilo.



2002: 50 kilo laks (1,4)


2004: 135 laks på 201,8 kilo, 14 sjøørret på 10,9 kilo og 4 sjørøyer på 3 kilo.




Fangstrapporter i den del av Tårstadvassdraget som ligger i Skånland i Troms:




1995: 257 kg laks (1,6) og 54 kg sjøørret/sjørøye (0,6)



1998: 12 kg laks (0,6)



2000: 5 kilo laks (1,5)



2001: 63 kilo laks (2,3)



2002: 7 laks på 12,3 kilo og 2 sjøørret på 2 kilo.



2003: 5 laks på 10,6 kilo og 17 sjøørret på 12,7 kilo


2004: 82 laks på 131,2 kilo, 96 sjøørret på 33,6 kilo og 9 sjørøyer på 3,2 kilo.


2005: 674 kilo laks (1,7) og 61 sjøørret på 40 kilo og 43 sjørøyer på 30 kilo.


2006: 186 laks på 430 kilo, 35 sjøørret på 20 kilo og 48 sjørøyer på 40 kilo.


2007: 107 laks på 315,1 kilo, 62 sjøørret på 55,5 kilo og 4 sjørøyer på 4 kilo.

2008: 187 laks på 278 kilo og 109 sjøørret på 97 kilo.

2009: 26 laks på 55 kilo, 64 sjøørret på 59 kilo og 1 sjørøye på 1 kilo.

2010: 230 laks på 328 kilo og 203 sjøørret på 90 kilo

2011: 90 laks på 135 kilo, 139 sjøørret på 160,3 kilo og 18 sjørøyer på 15 kilo.

2012: 41 laks på 81 kilo og 76 sjøørret, 55 kilo og 5 sjørøyer på 5 kilo.



Informasjon

Fylkesfiskeforvalter Knut Kristoffersen,

tel + 47 77 64 22 07 / + 47 77 64 22 39

Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

www.fylkesmannen.no/troms



Miljøstatus i Troms

Fylkesfiskeforvalter Lars Sæter

tel + 47 75 53 15 51 / + 47 476 76 506

EPOST

Seksjonsleder hos Fylkesmannen:

Tore Vatne

tel + 47 75 53 15 48 / + 47 480 40 283

EPOST



Norges Jeger- og Fiskerforbund Nordland

tel + 47 75 64 00 77

EPOST

Postboks 222, 8201 Fauske.


Overnatting:



Malm Feriehjem, Botn, 8533 Bogen i Ofoten, tel + 47 76 98 31 85.

Fiskekort

Statoil Evenes,Stunes G nr.4, 8536 Evenes, tel + 47 76 98 44 00.