Sjøørret:

Kan den jevne økningen vi har sett til lakseoppgangen i årene siden 1993 være et tegn på at noe av villaksen i elva er blitt resistent mot lakseparasitten Gyrodactylus salaris, undrer Markus Rosenborg og de to fiskekameratene hans der vi møttes ved Knutslihølen 8.august 2018. Se nyhetssiden. Foto: Eivind Fossheim / Fiskeguiden.no. hjemmesiden: HH

Fisketiden

Laks 1. juni - 15. september frå grense elv-sjø til hengebrua ved Vermøy. Det åpnes ikkje for å fiske sjøaure.


1. august - 15. september er det ikkje tillatt å fiske i perioden frå kl 24:00 til 06:00. Det er etablert fredningssone frå Romfo bru til hengebrua ved Vermøy.


Markfiske skal utøvast med sirkelkrok. Oppstrøms Romfo bru er det tillate å fiske etter innlandsfisk frå 1. juni - 31. august. Minstemål 15 cm. All merka fisk oppstraums fiskesperra skal settast tilbake.


Med en årsfangst i 2016 på 4,3 tonn laks, eller dobbelt så mye laks som året før, er det nå slutt. Fiskesperra til 60 millioner kroner i Snøvassmælan skal hindre at laksen kommer opp i øvre deler av elva og med giftkrigen som nå settes inn mot lakseparasitten, vil elva kunne friskmeldes tidligst i 2030.

http://www.drivaguiden.no/


Laksebørsen

---

Fiskeguiden.6.mai 2017:

Med en årsfangst i 2016 på 4,3 tonn laks, eller dobbelt så mye laks som året før, er det nå slutt. Fiskesperra til 60 millioner kroner i Snøvassmælan skal hindre at laksen kommer opp i øvre deler av elva og med giftkrigen som nå settes inn mot lakseparasitten, vil elva kunne friskmeldes tidligst i 2030.


Det vil fortsatt være åpent for fiske etter laks fra 1,juni til 15.september nedenfor fiskesperra ved Snøvasmelan, 22 km fra munningen ved Sunndalsøra, men sjøørreten er fredet. ​


Fra en årsfangst på 4,3 tonn laks til full utryddelse av bestanden!
- I fjor tok fiskerne opp 4302 kilo med laks, og kun 729 kilo sjøørret. Det er dobbelt så mye laks som i 2015, men ett av de svakeste årene med sjøørretfiske i Driva på mange år, skriver journalist Per Roar Bekken i Opp.no som innledningen til "dødsannnonsen"for Driva-laksen.

Verdens største fiskesperre

- Og nå er det slutt, skriver han. Verdens største fiskesperre til 60 millioner kroner stopper all laks til i de øvre deler av Driva.
Den 100 meter brede og seks meter høye laksesperra ved Snøvassmælan i Sunndal, skal tåle en tusenårsflom i Driva, og først og fremst forhindre laks fra å ta seg oppstrøms sperra, som innledningen til arbeidet med å utrydde gyro-parasitten som rammet Driva først på 70-tallet.


Først om fem år er forskerne trygge på at det ikke er laks oppstrøms sperra, og uten vert vil parasitten være utdødd. Da kan elva behandles kjemisk med giften rotenon nedstrøms sperra og den behandlingen må gjentas to år på rad.

Det tredje året starter et storstilt kultiveringsarbeid med å sette ut lakseyngel fra genbanken med den opprinnelige Drivalaksen. Det vil pågå i fem år fram til 2030 før elva er friskmeldt og fiskerne igjen kan ta Driva-laks i Oppdal.

Sjøørreten slipper forbi

I Driva er det planlagt å fange sjøørret som er på vei opp mot sperra. Den skal merkes, gentestes og slippes ovenfor sperra dersom det blir fastslått at det er Drivaørret. Det vil sikre overleving av de ulike unike stammene av Drivaørret som gyter oppstrøms sperrestedet.

Fiske-nytt 2013:

Ola A. Gikling på Utistu Gikling tok sin hittil største laks på 17,4 kilo i Øvju-hølen nedenfor Fale bru 16.juli 2013.

Laksefangsten doblet i 2011

– Vi har hatt den beste sesongen i Driva på mange år, og trolig ligger fangsten på det dobbelte med mellom 7000 og 8000 kilo laks, sier styremedlem i Driva elveeierlag, Hallvard Hagen.


– Hvis vi regner med at det som rapporteres inn til fiskebørsen utgjør 60 prosent, ligger det an til en fordobling av fangsen i forhold til 2010, mener Hagen.

Motstand mot laksesperra

Det er betydelig motstand mot den planlagte laksesperra, og siden det ikke ble avsatt en krone på statsbudsjettet for 2012, vil hele prosjektet bli utsatt på ubestemt tid. Og såvel elveeiere som sportsfiskere er glad til, med fiskesperre og påfølgende rotenonbehandling vil laksen være borte fra Driva i minst 13 år.

Nesten alle grunneierne går i mot fiskersperra og kommunestyret har enstemmeig bedt DN om å utsette prosajektet. Mange har vist til at Driva kan være i ferd med å bygge opp en laksestamme som er resistent mot gyrosmitten, og at man derfor bør vente med behandling av elva.

Mye sjøørret på elva høsten 2011

For 10 år siden var Driva landets beste sjøørretelv med en årsfangst på 9,8 tonn. I 2010 ble det tatt bare stakkarslig 723 kilo. Sjøørreten var i ferd med å kollapse, skrev Fiskeguiden, og anbefalte å frede sjøørreten i nedre deler av elva i hele juni i 2011. Det gjorde forvaltningen og responsen kom øyeblikkelig. En dryppende våt prosjektleder for Nina, Gunnbjørn Bremset, sa det slik etter å ha svømt omkring i Driva høsten 2011:

– Vi har sett lite laks til å være ei lakseelv, særlig i Oppdal. På lange strekninger så vi ikke laks i det hele tatt. Og vi så nesten ikke yngel, og den vi så, hadde parasitter på seg. Sammenlignet med andre og friske lakseelver vi har undersøkt, er det mye mindre laks i Driva. Derimot fastslo han ikke har sett noe elv med så mye sjøørret, i alle årsklasser, opptil 7-8 kilo og kanskje mer. I noen høler sto ørreten tett. På siste dykket telte de rundt hundre ørreter på en liten strekning. Og de så mye mer sjøørret i Sunndal enn i Oppdal.
Ifølge Bremsets rapport i oktober 2011, går skillet på Romfo. Mesteparten av sjøørreten ble observert nedenfor Romfo.


Fiskeguiden hevdet for flere år siden at det ble fisket altfor hardt med mark i munningen og nedre deler av elva. Vi hevdet at mestepartren av sjøørreten som ble tatt da, hørte hjemme øverst i vassdaget og som startet vandringen tidligere enn sjøørret ellers i elva. Kanskje det er grunnen til at det i 2011 var så lite gytefisk å se ovenfor Romfo?

Sett ut igjen all sjøørreten

Fiskeguiden.no setter også et spørsmålstegn om ikke kludden, den spesielle store sjøørreten i Driva, bør fredes. I hvertfall bør kludd gjenutsettes, mener Fiskeguiden.

Kan villaksen leve med gyroen i Driva eller må fiskesperra berge den?

Gyro-frie lommer i de øvre deler av Driva kan være årsaken til at en god del villaks gyter og at deres avkom vokser opp og vandrer til havs rene for lakseparasitter. Dessuten kan man ikke se bort fra at en del laksunger kan være mer eller mindre resistente mot gyroen. Det er lakseforskeren og genetikeren Kjetil Hindars forklaring overfor Fiskeguiden.no om hvorfor det fortsatt blir tatt så mye villaks i Driva.

Gyrofrie lommer

Når det kan være slike gyrofrie lommer i den øvre delen av vassdraget, kan det bero på at gyroen her har drept all yngelen og selv har gått til grunne som følge at de har utryddet vertsdyret sitt i slike lokale områder. Ny villaks har dermed kunnet gyte og få frem laksunger og smolt før lakseparasitten igjen har etablert seg her.


Vi regner med at 20 prosent av villaksungene overlever i gyrofrie soner i elver der lakseparasitten kommer inn. De berger livet ved å gå faderlig fort ut som smolt, for så å komme tilbake for å gyte igjen. En årsfangst på 3 tonn vilderfor vil være normal dersom vi antar at elva som gyrofri ville gitt 15-20 tonn laks årlig.

Laksunger i Driva utvandringsklare i løpet av 2 år!

Mens laksunger i Orkla og Stjørdalselva blir smolt først som 4-åringer, er alderen for laksesmolt som går ut fra Driva, bare 2 år i snitt, forteller lakseforskeren Jo Vegar Arnekleiv ved Vitenskapsmuseet NTNU til Fiskeguiden. Dette skyldes gyroen. Bare de som vokser fort og blir utvandringsklare tidlig, har mulig å komme seg tidligst og snarest mulig til havs.


Det er ingen tvil om at en god del laksunger vokser opp i Driva på tross av gyroen, og med en utvikling mot en raskere smoltifisering, vil trolig også fangstene øke. Av smolt som går ut fra Driva i dag, er 20 prosent villaks. Resten er smolt av hybrider mellom laks og sjøørret og smolt av ren sjøørret, mener Arnekleiv.

Lakse-genetikeren Kjetil Hindar:

Laksesperre er en klok løsning med dagens kunnskaper

Med de kunnskaper vi har om villaksen og dens forhold til gyrodactylus salaris i dag, mener jeg at det dristige prosjektet med en laksesperre 24 kilometer oppe i Driva for først å bli kvitt gyroen på oversiden og deretter fjerne den ved kjemiske virkemidler i resten av elva, er den beste måten å fjerne parasitten for godt.

Elveeiere er mot prosjektet, sportsfiskerne er spilttet i synet på fiskesperre.

Elveei fiskesperra og ber miljøvernministeren om å droppe fiskesperra og rotenonbehandling av elva. Elveeeiren vil ha en tenkepause og stoler på at forskerne makter å utvikle en villaks som er resistent mot gyroen.

Resistent mot gyro?

Forsøkene i Drammenselva med å utvikle en villaks som er i stand til å leve sammen med lakseparasittet, er i ferd med å lykkes. Kjetil Hindar anser forsøkene i Drammenselva for interessant forskning, men mener at en slik løsning er aktuell kun for Drammenselva og andre vassdrag der det er umulig å fjerne lakseparasitten på annen måte.

Fortsatt sportsfiske mediskesperra?

Selv om prosjektet med fiskesperra er startet, vil det sommeren 2011 fortsatt foregå et normalt laksefiske, sier seniorrådgiver Trond Haukebø ved miljøvernavdelingen hos Fylkesmannen i Møre og Romsdal sier til Fiskeguiden.no. Man er i full gang med å føre frem anleggsveier og å prosjektere den planlagte fiskesperra som er vedtatt bygget 24 kilometer oppe i Driva.


Siden anleggsvirksomheten vil skje vinterstid, får den ingen konsekvenser for laksefisket i Driva i 2011, og heller ikke for fisket nedenfor sperra før vassdraget ovenfor er fritt for gyro om 5-7 år. Først når området ovenfor sperra er gyrofritt, kan den kjemiske behandlingen av vassdraget nedenfor sperra bli behandlet, sier Haukebø.

Arvemateriale for sjøørreten må sikres

Genene til de tre sjøørret-variantene i Driva må sikres
Haukebø understreker at den gode, gamle Driva-laksen ligger godt lagret i genbanken til bruk når elva er gyrofri. Derimot har man ennå ikke i tilstrekkelig grad sikret genmaterialet av de tre variantene av sjøørret som finnes i vassdraget.


Uansett om det gjelder villaks eller sjøørret, må vi være usedvanlig kritiske til alt materiale vi samler, sier Haukebø. Han legger ikke skjul på at prosjektet med å rense Driva for gyro er en kjempeutfordring både teknisk og biologisk, men han mener elva er verdt innsatsen, unik som den er. Og forvaltningen trenger all mulig støtte for å lykkes, både fra elveeiere og sportsfiskere.

Den store og sterke Driva-laksen må berges

Eivind Fossheim i Fiskeguiden.no er en av de mange som opplevde gullalderen i Driva:


- Dagene og nettene og spennende dueller med den store og sterke Driva- laksen for 50 år siden, ligger gjemt i mitt hjerte.

Ved Leirhølen og Brohølen møter jeg Håkan Backman fra Upsala. Han er i Driva for femte gang. Kameratgjengen har fisket her hver bidige uke 32 i de siste 20 år. Etter sin fangst i 2009, med tre lakser på 6 kilo, 4,6 og 3,7 kilo, er også han Driva-frelst for livet. Alle tre fiskene så ut som villaks, og alle ble tatt på en 28 grams Toby-sluk i kobber og rødt, forteller han, for han setter kursen mot hytta og en ny kjempekveld med gjengen. Det blir ikke noe nattfiske. Fra midnatt til klokka 06 er det fiskeforbud for å spare sjøørreten. Sola går ned bak fjella. Kveldsmørket faller inn over Leirhølen. I det mørket speilet ser jeg konturene av meg selv som i en drøm , her jeg sto med storlaksen min i gode, gamle dager. Måtte flere få oppleve Driva på sitt beste. Om 15 år kanskje, om Haukebø lykkes med prosjektet sitt..

Luftknute-Olsen med 18,3 kilos laks på enhånds i Driva!

Luftknute-Olsen, eller Muddleren, som Tore Olsen kalles blant fiskekompiser, satte tirsdag 2.juni 2009 ny pers med en kjempelaks på 18,3 kilo, tatt på enhåndsstang i Driva.

Og om ikke det var nok. Etter å ha mistet en rugg dagen etter, landet han i natt til fredag en ny storlaks på 7,1 kilo på Gikling-strekket på den vesle 1 ¼ toms tubeflua som går under navnet Det sorte får.


Med sin 8 fot Fenwick Irion Feather-stang i klasse 8, sitt balanserte intermidiate-snøre, en fortom med 0.40 mm-spiss, ble det en sterk duell, inntil fiskekameraten Tore Dahl hoppet i elva og hjalp ham med å vippe den inn på en sandbanke, slitne som de var, både laksen og Luftknute-Olsen.

Mer elegant å variert å fiske med enhånds

Tore Olsen fisker bare med enhåndsstang, selv når elva er stor og tung, som Driva har vært i disse dager.

– Du fisker lettere med en enhånds, mer elegant og variert, sier han til Fiskeguiden. Med spey-teknikken kaster du dessuten like langt som med tohånds-stang. Likevel vedgår han at det er ganske krevende og til dels dramatisk å kjøre en storlaks redskapen. Spesielt var det en utfordring å kjøre og lande et flak på 18,3 kilo som legger bredsida til og utytter hele tiden den tunge elvestrømmen til sin fordel. Likevel, han foretrekker enhåndsstanga, men fastslår at fortom-spissen ikke bør være tynnere enn 0,40 for å ha noen sjanse til å vinne duellene med storlaks.

Han har mye å lære bort

Tore Olsen er opptatt av laksefiske året rundt, holder kurser og skriver mye om laksen i avisene. Han stiller gjerne opp og gir deg noen gode råd for å lykkes som fluefisker med enhåndsstang. Kvi deg ikke for å slå gjerne av en prat med ham på mobilen + 47 92030805 når han i blant tar seg en pause mellom øktene. Med sin lange fiskeerfaring med enhåndsstang har han mye å lære bort. De fleste av oss som farter rundt med en enhånds, vet hvilke feller som finnes, men også hvilken større glede og spenning – eller kanskje overspenning – det er å lande en laks på dette utstyret.

Norges beste sjøørretelv har møtt veggen!

Det har vært en katastrofal nedgang i fangstene av sjøørret i Driva. Ja, vi er nesten fristet til å si at sjøørret-bestanden er kollapset, dersom vi ser på utviklinegn de siste årene. Bare 723 kilo var fangsten i 2010. 826 kilo i 2007.1545 kilo i 2006, over 5 tonn i 2003, 7,1 tonn i 2002 og 9,8 tonn i 2000! En katastrofal og uforklarlig tilbakegang for Norges beste sjøørret-vassdrag.


Hva som kan være årsaken, er foreløpig ikke godt å si, sier forskeren Bjørn Ove Johnsen. Mange hevder at det fiskes altfor hardt med mark i elvemunningen, mens de berørte sportsfiskerne nekter å tro at de er i gang med å utrydde den berømte kludden, som den store sjøørreten kalles i Driva.


Det spørs om ikke fisket etter sjøørret i nedre deler av elva må starte senere. Dette kan, som flere hevder, være fisk som hører hjemme øverst i det lange vassdraget og som må starte tidlig og ta seg tid til å komme dit. Et annet spørsmål er om hybridiseringen mellom laks og sjøørret kan være noe av grunnen. Det å tukle med genene kan nemlig ha de underligste konsekvenser. Det vet vi.

Laks og sjøørret kan vandre 84 kilometer opp i Driva

Driva har sitt utspring inne på Dovre og renner ut i Sunndalsfjorden på Sunndalsøra. Laks og sjøørret kan gå 84 kilometer opp til Magalaupet, ovenfor Oppdal. Sammen med sideelvene er det 10 mil å fiske på i Drivavassdraget.

Fluefiske i august – september:

Dersom du vil leke deg med fin enhåndsstang og småfluer etter sprek sjøørret, så ta en tur til øvre del av Driva i siste halvdel av august og i første halvdel av september. Spesielt vil vi fremheve de flotte elvepartiene i Drivdalen ovenfor Oppdal, den øverste siste mila i det 9 mil lange laks- og sjøørretførende vassdraget.

Fangstrapporter:

Laksebørsen


1995: 2112 kg laks ( 4,9) og 5724 kg sjøørret (2,1)


1996: 1089 kg laks (5,3) og 3451 kg sjøørret (1,9)


1997: 1234 kg laks og 4113 kg sjøørret


1998: 1163 kg laks (4,1) og 2989 kg sjøørret (1,8)


1999: 1296 kg laks (2,6) og 4666 kg sjøørret (1,7)


2000: 1988 kilo laks og 9829 kilo sjøørret.


2001: 1330 kilo laks (3,2) og 5534 kilo sjoorret (1,8)


2002: 3651 kilo laks (3,6) og 7174 kilo sjøørret (2,2)


2003: 2180 kilo laks og 5145 kilo sjøørret.


pluss 145,5 kilo laks og 199,6 kilo sjøørret som er tatt i den del øvre elva som ligger i Sør-Trøndelag.


2004: 2386 kilo laks og 2417 kilo sjøørret. Ca. 10% av fangsten ble tatt øverst i elva i Oppdal Kommune.

2005: 2975 kilo laks og 3341 kilo sjøørret.

2006: 3404 kilo laks og 1545 kilo sjøørret.

2007: 1371 kilo laks og 858 kilo sjøørret.

2008: 455 laks på 2456 kilo og 638 sjøørret på 1589 kilo.

2009: 4461 kilo laks og 2576 kilo sjøørret. Av dette ble 137 laks på 643 kilo og 25 sjøørret på 55 kilo tatt i Oppdal kommune

2010: 650 laks på 3322 kilo og 343 sjøørret på 723 kilo



2011: 883 laks på 4416 kilo og 607 sjøørret på 1342 kilo.


2012: 1301 laks på 8011 kilo og 658 sjøørret på 1495 kilo. I tillegg ble det gjenutsatt 36 laks på 149 kilo og 8 sjøørret på 13 kilo.


2016: 921 laks på 4302 kilo og 342 sjøørret på 729 kilo, hvorav 26 laks på 123 kilo og 83 sjøørret på 168 kilo ble gjenutsatt.

Kan dette være en av de gyrofrie lommene i Driva?

Fra fjellknausen over Stoan kan man studere laks på rundt 5-6 kilo i skyggen under den stupbratte hammeren. I den veldige trollgryta her under fossen, må laksen og sjøørreten stoppe og etter hvert fordele seg nedover igjen på de fine fiske- og gyteplassene.

Mistet kjempelaksen etter å ha kjørt den i over en time!

 

Her lengst oppe i Driva, 9 mil fra sjøen, blir det også tatt storlaks. I hølen ved Håker gård, ei mil sør for Oppdal, sto Egil Myrhaug som spikret i elvekanten. Det var her han mistet kjempelaksen dagen før. Kanskje var den 15 kilo. Etter en halvtimes kjøring var han skråsikker på at fisken skulle bli hans. Men så skjedde katastrofen. Krokfestet ryker og han sveiver oppgitt inn det slappe snøret og fortommen og hele stasen. Selv om han fullt ut stolte på sin 0,30 Maxima-sene, fryktet han styrken til fortommen. Men flua var der! Det var bare så fordømt ergerlig at begge krokene var rettet ut! Kanskje hadde de sittet i det harde kjevebeinet og at han i tillegg hadde kjørt kameraten litt for hardt.



Det å miste en fisk, er noe vi alle regner med, men å måtte vinke adjø til sin storlaks etter å ha kjørt den jevnt hardt i en time og ti minutter, var mildt sagt bittert, vedgår Egil, som gikk glipp av årets drømmefangst.

Tapp ikke blodet av fisken før den er veid!

Med sin laks opå 13,2 kilo, kunne Thomas Buschor, her sammen med datter Diana Hodel-Buschor og barnebarnet Flavia Hodel,ha slått årsrekorden til svensken Jerry Dahlgren på 13,4 kilo i 2005 om de ikke hadde tappet blodet av fisken før den ble veid!

Laksebørsen for Driva og Litjedalselva

Rekordlaks

Birger Magnusson tok den største laksen i Driva sommeren 2008. Den veide 19,1 kilo og tok flua ved halv ti tiden om kvelden 5.august på Øyaflønet på Hjelle.


Da fisken merket motstand, ble den stående ute i djuphølen, for deretter å by på en skikkelig duell.


Kameraten fisket intetanende lenger oppe i elva, men da Magnusson forsvant rundt svingen og ble borte i 40 minutter, fant han ut at han måtte nedover for å se hvordan det sto til. Da han nærmet seg, hørte han ropene om hjelp.



Enda tok det et kvarter før fisken var på land. Det var vanskelige landingsforhold, og Magnusson måtte rygge bakover i småskogen. Under seansen da fisken ble berget, knakk fluestanga. Fisken var i begynnende gytedrakt og har tydeligvis stått ei stund i elva. Kanskje var den av de første storlaksene som gikk på elva i mai. Vekta må i alle fall ha vært over 20 kilo da laksen forlot sjøen.



Det er tredje året Magnusson og hans fiskekompiser har fisket i Driva. Første året var de på Flatvad, de to siste årene hos Evy og Gunnar Forseth på Hjelle.



Det er 41 år siden sist det ble tatt så stor laks i Hjelle elv. Det var Gunnar Forseth som sjøl tok den 8. august i 1967. Fisken er hogd inn i steinbordet i hagen på Hjelle, med vekt og dato. Ved siden av konturene av laksen på 17 kilo som svogeren Kolbjørn Settemsdal tok samme sted fire dager senere.


Drivafiske

Drivalaks eller laks fra andre elver?

 

Informasjon

Fiskeguidens kjentmann for strekningen Gravem-Lønset:

Otto Inge Tunheim

Haugerudv 68

0674 Oslo

Tel: 911 30 516 / 22 32 23 83

Fiskeguidens kjentmann på strekningen fra sjøen til Gravem:

Terje Torsmyr

Grøaveien 101

6612 Grøa

Tel: 71 69 60 38 / 99 71 77 23

Fiskeguidens kjentmann i Øvre Driva:

Ivar Morten Skagen

Roseringen 25

7340 Oppdal

Tel: 920 16 722 / 922 45 203.



Drivafiske

Desinfiser fiskeutstyret før du reiser fra elva!

Siden Driva har gyro, er det påbudt å desinfisere utstyret når du forlater elva!


Sunndal Aktivum, 6600 Sunndalsøra(SJ&F)

Furu Campingsenter, 6600 Furugrenda(Driva elveeigarlag)

Skogly Campingplass, 6612 Grøa(Driva elveeigarlag)

Vollan Camping, 6613 Gjøra(Driva elveeigarlag)

Grense elv / sjø

Andre informatører:

Seniorforsker Ragnar Salte, Akvaforsk

Tel: 415 42 060



Øyvind Solem



Opdal Jæger- & Fiskarlag

Tel: 926 46 601



Fylkesfiskeforvalter Leif Magnus Sættem

Tel:71 25 88 57

Fax: 71 25 85 09

Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.



Kristen Leithe

6530 Averøy

Tlf: 71 51 42 84 / 947 73 549 / 947 73 549

Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.


Kristen Leithe

6530 Averøy

Tlf: 71 51 42 84 / 947 73 549 / 947 73 549

Drivaguiden.no
Sunndal Jeger- og Fiskerforening, Postboks 19, 6600 Sunndalsøra, tel. + 47 71 69 11 92, www.sjff.net.

Turistinformasjonen Sunndalsøra,Nordmørsveien 2, 6600 Sunndalsøra, tel + 47 71 69 25 52.

Trædal Hotell, Litledalsveien, 6600 Sunndalsøra, tel + 47 71 69 87 00.

Faløan Camping, 6612 GRøa, tel + 47 71 69 41 59.

Myren Camping, 6613 Gjøra, tel + 47 71 69 45 60

Intersport Oppdal, 7340 Oppdal, tel + 47 72 42 16 47.

Lønset Grunneierlag, 7342 Lønset, tel + 47 72 42 43 08 / + 47 902 06 724

Erik Berg, 6612 Grøa, tel + 47 71 69 61 08.

Driva Driva Elveeigarlag

Ola Bræin

6612 Grøa

Tel: + 47 71 69 61 94

Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Fylkesfiskeforvaltningen i Møre og Romsdal:

Leif Magnus Sættem, tel + 47 7125 88 58 / + 47 90 79 98 45.
Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.


Ove Eide, tel 71 25 88 58 / + 47 90 79 98 45

Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.


Drivaguiden.no

Mail


Kart over Romfo og Flatvad fis kevald

Fiskekort

Beskrivelse av vassdraget


Fiskevald i Driva


Fiskeguide for laks- og sjøørretfiske i Driva