Røye: 
0
Er du på jakt etter røye Oslomarka? Her er et prakteksemplar i gytedrakt fra Trehørningen i Nordmarka. Stig Werner, som tok dette bildet, forteller her mer om hvordan Fiskeguidens lesere kan lure røya på kroken i Oslomarka.
I Oslomarka er røya sammen med ørreten den mest ettertraktede fiskearten. Røya finnes i en rekke vann i Oslomarka. Problemet er at den er vanskelig å komme i kontakt med i store deler av året.
De nordligste fylkene i Norge har en røyebestand du kan komme i kontakt med nær sagt året rundt. Den har et mer ”ørretlignende” levesett. For oss fiskere i Oslomarka er det i perioden fra slutten av oktober til over nyttår vi enklest kommer i kontakt med denne arktiske dronning, som under sommeren har stått langt ute og dypt nede i vannet. Nå derimot er det gytetid, og et stort antall røyer konsentreres innenfor et lite område, på røyevarpene, og fangstene kan derfor bli meget gode.
Men høsten er uforutsigbar, og isen kan drøye med å legge sitt skjold over vanna, lenge etter at røya er i gang inne på varpene. Det kan være lange dager og uker å vente, men allerede i slutten av oktober, begynnelsen av november, er det mulig å fiske glødende røyer fra land, så lenge utstyr og metoder er tilpasset dette fisket.
Hele problemet ligger i et grunnleggende savn - is. Det å komme fysisk ut til varpene blir umulig. Da må du knappe inn avstanden med andre midler.
En annen utfordring er å presentere agnet så naturlig som mulig fra land. Røyeblinken er generelt røyefanger nummer en, i utgangspunktet beregnet for et fiske på isen, presentert lodderett over bunnen og fisket med små bevegelser.
Det er her hovedutfordringene ligger - og nå ut til varpet, og samtidig presentere agnet naturlig og fristende.
Det finnes ulike metoder og du bør inneha stor oppfinnsomhet, men greier du å utnytte disse er oddsene for fangst gode.
LANGSTANG OG BLINK
En sikker metode ved varp nær land er fiske med langstang og blink.
Teleskopstenger på opptil seks meter har god rekkevidde, og det finnes ulike modeller på markedet. En type er laget med snellefeste og stangringer og er beregnet for fiskesneller. En annen modell har kun et spor i tuppen av stanga der den tilmålte senelengden festes. Senelengden kan her være like lang som teleskopstangen i full utslått lengde. Ved anskaffelse av langstang bør du holde deg til de lette og mest følsomme variantene. Det å holde en stang seks meter ut over vannflaten timer i strekk krever sin arm. Nå er problemet med å nå ut til varpet eliminert. Da gjenstår det å fiske tilnærmelsesvis som på isen. Kast eller sleng blinken over varpet og la den synke. Hold stangtuppen 20 – 30 centimeter over vannflaten og beveg tuppen med små bevegelser og løft. Du kjenner tydelig om det er fisk bortpå. Hev stanga i en kontant bevegelse og løft den i håven eller på land.
LANGSTANG MED DUPP OG BLINK
Ikke alle steder ligger røyevarpet ved land. Da blir selv en seks meter lang stang for kort. Igjen må du erstatte den fraværende isen, men nå med en annen vri.
Metoden krever en teleskopstang med snelle. Gjør slik: Træ en Andersdupp eller Mesterdupp inn på sena og la den gli fritt, ingen stoppknuter eller slikt. Fest deretter røyeblinken og agn kroken. Kast ut i en lang, sveipende bevegelse over varpet. La haspelbøylen stå oppe, så sena renner gjennom duppen og blinken synker ned over varpet. Slå ned bøylen og løft stanga høyt, slik at sena står i direkte kontakt med duppen uten å berøre vannflaten. Sveiv så sakte innover med stram sene, legg inn små stopp av og til og pilk rolig med stangtuppen. Blinken vil nå befinne seg rett over bunn, og med direkte kontakt med blinken har du god følsomhet. Når duppen og blinken har passert varpet sveiver du sakte inn og foretar nytt kast. Ikke sjelden følger røya etter blinken, så vær oppmerksom.
LANGSTANG MED DUPP OG MORMYSHKA
Variasjoner av redskap og teknikk er stikkord under trege dager.
Røya er humørsyk, bittintervallene kan veksle fra minutt til minutt, men i dødperiodene er det kanskje annet agn eller redskap den i stede ville tatt.
En tilsvarende metode som langstang, dupp og blink, er å bytte ut blinken med en liten rød/oransje mormyshka. Når røya er i det vriene hjørnet kan blinken bli for stor og skremmende. Ved å bytte ut blinken med noe smått og godt har du kanskje oppskriften for fangst. Hele forskjellen ligger altså i det lette agnet, som igjen krever ekstra følsomhet i stangtupp og fingre. En rød eller oransje jigg kan også gjøre underverker, pilket langs bunn.
HASPELFISKE MED BLINK
Røyeblinken er tilvirket med henblikk på et fiske med små bevegelser, men med sin noe uvanlige utforming får den en gange i vannet som kan lokke den mest humørsyke røye på kroken. Her kan du bruke slukstanga og fiske blinken langs bunn som ved slukfiske. Den irriterende fargen og provoserende gangen til blinken, sammen med det naturlige agnet flagrende bak, vil ofte være fangstgivende.
Et tips er å feste en bustete flue i fortommen på blinken, den kan være tungen på vektskålen.
HASPELFISKE MED SLUK/SPINNER
Når slukstanga er med kan den benyttes til ulike sluker og spinnere, og ingenting bør være uprøvd. Varier fargekombinasjoner, der kombinasjoner i gull, kobber, rødt, oransje og blått er effektive, i tillegg til fasonger og tyngder. Prøv også en fortom med en bustete flue buktende etter.
Når røya hugger er det ikke nødvendigvis fordi den er sulten. Det er retten til å opprettholde sitt revir som gir seg utslag i en aggressiv opptreden, som instinktivt ender i angrep på faktorer den mener er en trussel. Det er dette instinktet du bør trigge til det ytterste. Derfor er det av stor betydning å være fleksibel, for å finne den sluken eller spinneren som vekker hugginstinktet.
TYNN IS
Høsten er lunefull. På røyevannet kan det ha lagt seg ei ishinne som slett ikke holder vekten av et menneske, uansett hvordan kroppstyngden fordeles. Fortsatt har du mulighet for fangst. Ta rett og slett og kast en stein av en viss størrelse ut over varpet. Det blir litt bråk og uro med en gang, men snart vil alt gå sin vante gang nede ved bunnen.
Ved de ovennevnte duppmetodene er det faktisk en fordel om du har en iskant duppen kan hvile inntil. På den måten kan du pilke agnet uten at duppen siger innover, og duppen hindrer seneslitasje fra iskanten.
STÅLIS
Stålis kalles den første isen som legger seg på vannet. Når den oppnår noen centimeter tykkelse er det isen med sterkest sammensetting av iskrystaller under vinteren, og holder derfor vesentlig bedre enn tilsvarende islag utover vinteren. Stålisen skal ikke være mange centimeter tykk før de første våger seg utpå. Mellom 8 og 10 centimeter bør den være, personlig foretrekker jeg 10 – 12 centimeter før jeg føler meg tilpass utpå isen. Obligatorisk er ispigger, og kanskje til og med et tau rundt livet, festet i et tre på land.
KIKKFISKE PÅ STÅLIS
Med is under føttene og en klar, blank isflate, har du nå muligheter for gode fangster. Nå er fiskestanga byttet ut med en pilkestikke og i enden av sena dingler en røyeblink eller en ilter rød/oransjefarget mormyshka agnet med maggot eller veamark. Dette er tiden hvor du kan kikkfiske, og dermed observere en mørk rygg med hvite finner som sakte kommer glidende inn og snapper agnet ditt. Et særdeles spennende fiske. Ha med liggeunderlag, skjerm for lys ved å forme hendene som en trakt mot hullet og du vil snart skimte bunnforhold, og kanskje de karakteristiske hvite finnene til ei huggvillig røye. Har du problemer med å skimte bunnkonturene kan det være en ide å ha med knust eggeskall som strøs i hullet, og dermed gir kontrast mot den mørkere bunnen.
For å lete opp røya på varpet, kan du på en blank isflate skjelne enkelte små luftbobler i stålisen. Disse avslører hunnrøyas gyteplass. Når røyedamene slipper rognkornene kommer det samtidig ut litt luft, denne luften stiger mot overflaten og blir små luftperler i stålisen. Om disse er ferske, er du rett over hunnrøya, ettersom hun som regel vokter på standplassen i mange dager.
Derimot er det ikke hunnrøya du bør fiske, men hannrøyene, som alltid er i nærheten for å kurtisere madamen. Om hunnrøya tar bør hun derfor settes ut igjen.
Forklaringen er at hun umiddelbart vil søke tilbake til standplassen, og dermed lokke hannrøyer til seg. Hannfiskene er ofte lette offer for en lokkende blink som kan oppfattes som en rival. En slik provoserende konkurrent kan medføre at den ene hannrøya etter den andre forsvinner opp gjennom samme hull.
Kort sagt: tar du hunnrøya får du bare den ene i hullet, sparer du henne kan du ta flere hannrøyer i samme hull.
Det er som regel et godt røyefiske på røyevarpene til over nyttår. Da vandrer den videre, men på senvinteren er den igjen mulig å komme i kontakt med. Prøv utenfor utstikkende odder og i viker.
FORING OG AGN TIL RØYEFISKE
Ved røyefiske på isen er det ofte en fordel å fore stedet du har tenkt å fiske. Det vil si å servere en god håndfull luktende føde på bunn, som spres over et meget begrenset område. Dette kan lokke til seg røyer fra langt hold. Til dette formålet er oppskåret ost som avgir skikkelig lukt et godt alternativ. En ostebit kan også brukes på selve kroken. I sportsbutikken får du kjøpt osteavkok, såkalt kjuke, som er beregnet for røyefiske og avgir real stram lukt.
Oppmalte reker er også svært effektivt. De avgir sterk lukt og kan lokke den mest kresne røye. En renset rekebit på krokspissen er også et godt alternativ.
Disse to agntypene kan dermed brukes som lokkefor og til selve fisket.
Av agn som er mer beregnet for selve fisket er maggot, som er små fluelarver du kjøper i sportsbutikken, det vanligste agnet, og er nærmest et allround agn til alt isfiske. En boks maggot koster ca. 30 kroner og oppbevares kjølig.
Veamark er saftige og kjøttfulle skapninger som bokstavelig talt lever mellom barken og veden. Veamark er hvite larver av ulike trebukkbiller og et meget effektivt agn etter røya. Veamarken finner du ved å lete under barken på gamle tørrgraner og nedfallstrær. Veamarken bør oppbevares i en treboks gjennomboret med separate hull med lokk. Den er en skikkelig tøffing og går ikke av veien for å begi seg på en av sine slektinger.
Akkar er en blekkspruttype du får kjøpt i butikker det selges fersk fisk. Du får kjøpt en god håndfull for en billig penge, nok til hele vinteren. Frys ned porsjonsvis, så har du agn utover vinteren.
Fjærmygglarver, og da spesielt de røde, er godt kjent blant mange isfiskere. Både lukten og fargen har en lokkende effekt, selv på de store røyene. Ulempen er at de er svært skjøre og må håndteres forsiktig. Den festes ved å hektes så vidt ytterst i halen, og den må ikke punkteres. Fjærmygglarver fås kjøpt i de fleste sportsbutikker vinterstid, da den virkelig har sin misjon. Oppbevares kjølig.
Rotthalelarver er larven til ei blomsterflue og tas fram når fisket er tregt. Den ligner en gråaktig maggot med en lang og tynn hale. Rotthalelarver er seige og hardføre og blir nå stedvis solgt over disk, men er langt dyrere en maggot.
En eldre kar jeg en gang møtte dro flere pene røyer ved å fore hullet med knust muskatnøtt, og han hadde også biter av muskat på selve kroken. Kanskje noe å prøve om alt annet svikter?
RØYEVANN I OSLOMARKA
I Nordmarka finnes røye i Mylla, Gjerdingen, Fjellsjøen, Skarvvann, Buvann, Pershusvann, Aklangen, Katnosa, Store og Vesle Sandungen, Hakloa, Bjørnsjøen, Fortjern, Helgeren, Gåslungen, Øyungen, Elvann, Langvann, Nordvann og Trehørningen. I Elvann, Langvann, Trehørningen og Nordvann øst i Nordmarka finnes stor røye, opp mot og over kiloen, i de andre røyevanna er vanlig størrelse mellom 150 – 500 gram.
I Østmarka finnes røye i Mosjøen, Luttjern, Børtervann, Søndre Kytetjern, Lutvann og Nøklevann. I Mosjøen og Luttjern finnes nok de største individene, men de er ikke lette å komme i kontakt med. I Nøklevann og Lutvann finnes en liten bestand av bekkerøye, en slektning av røya. I Lillomarka finnes en liten røyebestand i Aurevann og i Steinbruvann.
Et tips angående røyefiske i Oslomarka, er å gå inn på OFA sine nettsider www.ofa.no og trykke ”knappen” kart. Der er røyevarpene på flere vann avmerket.
Fiske året rundt!
Alle over 16 år må ha fiskekort, som gir rett til ett redskap i alle fiskevann.
Oter,gjeddesaks og huggpilk er forbudt.
Du kan fiske hele året, bortsett fra elver og bekker og innenfor 100 meter på begge sider av os, der fisken er fredet i hele oktober.Det er tillatt å fiske fra båt, kano og bellyboat i Helgern.
Fiske etter kreps i alle vann, og fiske i laks- og sjøørretelvene, krever eget kort.
Informasjon
Oslomarka Fiskeadministrasjon
Sørkedalen 914
0759 Oslo
Tel: + 47 40 00 67 68
Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.
OFA
Fiskekort
Årskort kr. 340,- for senior, kr. 175,- for pensjonister og uføre, og kr. 395,- for familie/samboer pluss 1 barn under 18 år.
Trykk her for å få en oversikt over steder der du kan kjøpe fiskekort for OFA-området i Oslomarka