Publisert: 26.06.07

Det må være mer riktig å innføre catch and release enn å stenge lakseelvene for fiske. Med fiskestopp av villaksen, vil elvene dø, sa Fiskeguidens Eivind Fossheim i sitt foredrag på fagkonferansen under Norsk Laksefestival i Surnadal i helgen. Vegard Heggems bilde av sin gjest
som slapp ut igjen en 14 kilos laks i Orkla, forsterket opplevelsen, fastslo fiskeren.

Fredes elva, dør den!

Med det livslange presset som villaksen utsettes for, er de fleste enige om at fisket må reguleres, men vi må for all del unngå å frede laksen. Stenges elva, mister alle interessen for den. Elva dør, sa Fossheim.



For å berge villaksen , bør det snarest innføres catch and realese med ren nullfangst av villaks eller i beste fall med 1 laks pr. fisker pr. dag. Det har forvaltere i resten av verden gjort og det bør vi gjøre, mente han.



Med catch and release vil elva oppnå en høyere status som lokker til seg flere pengesterke engelske og andre utenlandske gjester, samtidig som det blir langt bedre plass til flere av våre egne norske sportsfiskere. Men det aller viktigste: Det blir mer laks å fiske på, spår Fossheim.

Mange utlendinger mener vi bedriver masseslakt av laks!

Som leder av Norsk Fiskesenter og nettavisa Fiskeguiden.no kunne han vise til eksempler på at mange utenlandske fluefiskere vegrer seg mot å fiske i Norge fordi inntrykket er at vi bedriver en brutal matauk- og masseslakt av villaks, samtidig som mesteparten av laksen og sjøørreten vår har kroppen full av lus . Med vår markedsføring av Norge som et rent land, blir vi lite troverdige, mente han.



Vår form for laksefiske er i dag altfor mye matauk med for lite vekt på fiskekunsten. Fordelingen av fangsten er dessuten blodig urettferdig. Mens noen av ren flaks drar opp og slår ihjel fem-seks laks i løpet av et par dager, kan andre fiske i flere år for å få noe på kroken.

Tilbakesetting av fisk forsterker opplevelsen.

Å sette tilbake laksen levende, forsterker naturopplevelsen, mener norske og utenlandske sportsfiskere med erfaring i fang og slipp-fiske. I Altaelva settes mye av fisken tilbake, og man har her klare forskningsresultater på at så å si all den tilbakesatt fisken overlever og gyter. Altaelva ligger på topp blant verdens fiskeplasser for atlantisk laks og har aldri vært mer attraktiv enn i dag.

Fiske er medisin for kropp og sinn

Sportsfiskere må være fornøyd når man har opplevd den spennende leiken med laksen, har landet den og fotografert og målt den. Det er selve fisket, naturopplevelsen og den sterke følelsesmessige kjøringen og landingen av laksen som er sportsfiske. Selvfølgelig mener mange at opplevelsen ikke er fullendt før fangsten er tilberedt og servert sammen med gode venner, men det må da være nok med en selvanget laks, mente Fossheim.



Han viste til at myndighetene legger altfor liten vekt på den helsemessige betydningen av fisket. Noen burde sette en kroneverdi på denne viktige siden. Laksefisket er en aktivitet full av forventninger, spenning, sterke følelser, naturopplevelser og sosialt samvær som gir medisin for kropp og sinn. For hver dag vi ståpr der ute i elva sammen med laksen, lever vi en dag lenger, hevdet Fossheim.

En skjebne verre enn døden!

Det er på tide at Direktoratet for naturforvaltning og Mattilsynet modererer sitt syn og sin motstand mot catch and release. De kan umulig mene at laksen, etter sin leik med sportsfiskeren, lider en skjebne vcerre enn døden ved å bli satt levende og skånsomt tilbake i elva. Her må det ligge andre motiver bak.



Skal DN og Mattilsynet hindre dyrplageri, bør de heller ta grep for å øke minstevannføringen i elver som hvert årfører til at tusenvis av fisk kveles av mangel på oksygen og satse mer på gyro-krigen og stramme opp
grådigheten hos oppdrettere som mister kontrollen med fisken sin og dyrker mer lakselus enn fisk. Fossheim kunne vise til at han i Bjørkedalselva dagen før hadde fått en sjøørret med over 200 lus på kroppen.

Ingen tenkte på konsekvensene for villaksen!

Tenk at professor Harald Skjervold o9g Trygve Gjedrem ikke med et ord nevnte konsekvensene for villaksen da de temmet oppdrettslaksen på Sunndalsøra. Ikke med ett ord nevnte de risikoen for rømninger og hva de kunne påføre vassdragene gentisk, sa Fossheim, og viste til at han også selv \"glemte\" å stille noe krtisk spørsmål om dette.