Publisert: 18.01.01

Mer enn 55 000 laks ble fisket opp fra Tana sist sommer. Det var 40 prosent mer enn året før, og tilsvarte stort sett den samme prosentvise fangstøkningen i svært mange andre norske lakselver i gullåret 2000

Av de 200 tonn laks som ble tatt i Tana, ble 119 tonn fisket fra norsk side. I tillegg kommer alt som ble tatt i sjøen og de tusenvis av laks som ble stående igjen på elva for å gyte.
For å understreke hvilken gullgruve Tanavassdraget er, og hvor enormt viktig det er å ta vare på disse ressursene, forteller Mr. Tana himself, vassdragsforvalter Kjell Moen, at det i tillegg til elvefangsten, ble tatt omtrent like mye Tana-laks i sjøen utenfor elvemunningen.



Drivgarn tok 15 tonn laks på seks døgn!



Hvilke kjempestimer av laks som årlig strømmer opp i elva i begynnelsen av juni, fremgår av fangsten til drivgarnsfiskerne. I løpet av bare seks junidøgn tok de over 15 tonn laks. Av totalfangsten i Tana, ble halvparten tatt på stang. Resten i stengsler, på drivgarn, kastenot og settegarn.



Dårlig rapportering også i Tana


Årsfangsten i Tana er beregnet ut fra fangstrapportene. Det er fortsatt stort svikt i tilbakemeldingen fra fiskerne. Av de 293 personer som løste fiskekort for bunden redskap i fjor, sendte bare 166 fangstrapport. Av de 6193 fiskedøgn som ble solgt til sportsfiskere på norsk side, kom det tilbakemelding for bare 2333 av døgnene, sier Moen.
Om det blir like godt fiske neste år?

Vassdragsforvalter Kjell Moen kan ikke love det. Dersom fjoråret var toppen, må vi vente en liten nedgang til sommeren, men neppe noe krakk i et så stort vassdrag som dette, mener han.




Finske sportsfiskere betaler mest


Det er de finske sportsfiskerne som betaler mesteparten av den norske forvaltningen av de enorme ressursene i Tana. De norske fiskekortinntekter utgjorde bare en halv million kroner. Uten de 2,4 millioner fra fiskekortsalg på finsk side, ville vi hatt altfor lite å rutte med, sier Kjell Moen.



Styrket satsing på villaksen


–Vi vil nå satse sterkere på villaksen generelt og Tana i særdeleshet, bedyrer avdelingsdirektør Yngve Svarte i Direktoratet for naturforvaltning.

Tana står i en internasjonal særstilling. Kanskje er dette verdens beste vassdrag med atlantisk laks.
Med Regjeringens bevilgning på 15 millioner kroner i øremerkede midler til forsterket forskningsinnsats og tiltak for villaksen, ser Svarte lysere på situasjonen.




Hva gjør Regjeringen?

Forskningsrådet arbeider med et eget forskningsprogram for villaksen. Overvåkingen av villaksen oppgraderes. Det vil bli satt inn ressurser for å redusere problemet med lakselus og rømt oppdrettsfisk.

Det skal satses på tiltak for å bli kvitt lakseparasitten gyrodactylus salaris og på å utvikle bekjempningsmetoder til rotenonbehandling.
Mest spennende blir det å se hva Regjeringen kommer frem til av tiltak for å verne om villaksen i kjølvannet av Rieber Mohn-utvalgets innstilling.



Kan villaks-forvaltningen bli overkjørt?

Avdelingsdirektør Yngve Svarte vil i dag ikke si noe om hvilke konsekvenser rekken av de nye oppdrettskonsesjonene vil få for lakselvene og villaksen.

Fiskeguiden regner med at forvalterne av villaksen allerede er på banen og deltar i de befaringer og drøftinger som nå pågår for å utpeke plassene for de nye oppdrettsanleggene som kommer.
Rogaland har rømt oppdrettsfisk allerede inntatt flere vassdrag, og nå står elvene i Sogn og Fjordane for tur.



Fiskeoppdretts-politikerne har startet kampen!

Villaksens forsvarere bør nå passe godt på at ikke nye anlegg blokkerer for vandringsruten til smolten fra de mange elvene i Sogn, Sunnfjord og Nordfjord. Politikere i Sogn og Fjordane har allerede gått ut i aviser og radio for å hindre at Regjeringen går inn for å frede fjordområder mot oppdrettsanlegg, slik Rieber Mohn-utvalget har foreslått.

Dette synes å bli en durabelig politisk kamp mellom de som kjemper for å sikre seg de nye oppdrettskonsesjonene og elveeierne og de andre av vill-laksens forsvarere, som i fjor opplevde hva egentlig villaksen betyr som ressurs i utkant-Norge.

---

75 laks pr. fiskedag!

Også i de mindre og mellomstore lakselvene gikk det opp enormt mye laks i fjor sommer. Nausta er ett glimrende eksempel. Her ble det tatt ialt 3000 laks, og fremdeles var elva proppfull av laks i fredningstiden utover høsten.

I Bondalselva ble det fisket i snitt 75 laks i den ene måneden elva var åpen. I Ørstaelva var snittfangsten 36 laks pr. fiskedag.

De tidligere så sure sørlandselvene ser ut til å ta seg opp igjen etter systematisk kalking, mens noen elver i Hordaland og Sogn og Fjordane sliter fremdeles med rømt oppdrettslaks og mye lakselus.

Lærdalselva og Rauma åpnes for fiske!

Gyrodactylus-elva Driva er blitt landets desidert beste sjøørretelv. Lærdalselva og Rauma åpnes for laks- og sjøørretfiske . Ellers blir det få endringer i fiskereglene til sommeren.

Selv om det var et kjempegodt fiske i fjor, velger forvalterne å beholde den samme forsiktige beskatningen kommende sesong. De er usikre på om herlighetene varer. Likevel venter de fleste en sterkere oppgang av mellomlaks og storlaks.



Rømlingene overtar stadig flere elver

De fleste forskere mener at det særdeles gode lakseinnsiget sist sommer kan forklares ved en forbedring i vanntemperaturen ute på laksens beiteplasser i havet og en bedre sikring av vandringsruten for smolten ut fra elvene.

Oppdretterne har gjort mye for å ta knekken på lakselus, men samtidig skjer det fortsatt mange rømninger fra oppdrettsanlegg . I noen elver på Sørvestlandet har rømt oppdrettsfisk overtatt vassdraget fullstendig.



Fortsatt fiskekort til 50 kroner døgnet

Det er få elveeiere og sportsfiskeforeninger som våger å øke prisene på fiskekort som følge av kjempefisket sist sommer. Så ustabile som mange vassdrag har vært de siste årene, har mange trofaste sportsfiskere forlatt sine gamle fiskeplasser til fordel for russiske og skotske elver. Det tar tid å gjenskape tilliten. Derfor velger de fleste å bruke fjorårs-prisene.
I mange gode smålaks- og sjøørretelver er det derfor fremdeles mulig å fiske for en femtilapp, selv om de fleste nå starter på 100 kroner døgnet.

Det som er viktigere for sportsfiskerne, er å være på plass ved elva til riktig tid, og for smålakselvene betyr det tett etter kraftige regnskyll.



Stadig flere søker Sørlandet


Med fjorårets fantastiske fiske skulle man tro at det til sommeren skal bli lett å selge fiskekort. Fiskeguiden tror ikke det . På tampen i fjor var det mye ledig fiske også i de mer kjente vassdrag. Fiskemulighetene er mange. Vi oppdager nye perler der fiskere slipper å gå i kø. Dessuten er det en tendens til at folk i Østlandsområdet setter kurs for de stadig mer ettertraktede elvene på Sørlandet.
Kalkingen gjør underverker. Laksen er kommet tilbake, takket være det gode samarbeidet mellom elveeiere og de lokale fiskeforeninger. Også for dansker og tyskere er raskere og billigere å søke Sørlandselvene enn å dra nordover.