Fiskeguiden.no

Nyheter, reportasjer og 2500 norske fiskeplasser

Kategori:

Nå er det tid for action med Lyr og Makrell.
Lyr gir en skikkelig god fight og fluestanga og snella får kjørt seg. Kommer som en rakett fra bunnen og opp.
Makrellen også er morsom å få på flua. Den vibrerer helt vilt og tar nesten alt hva det måtte være.

Kategori:
Ikke en hvilken som helst mandagsmorgen for Thomas Kippenbroek Dahle i Årdalselva. Foto: Privat

Publisert: 20/5 2024 17:26

Thomas Kippenbroek Dahle var ikke seint ute da årets laksefiske ble åpnet i Årdalselva natt til mandag.

Etter 2–3 timers fiske nøkket det skikkelig til i fluestanga litt før klokka sju mandag morgen.
– Laksen målte 85 centimeter, noe som betyr en vekt på om lag seks kilo. Det var en hunnfisk og den ble satt ut igjen, forteller Kippenbroek Dahle.
– Er det vanlig praksis å sette fisken ut igjen?
– Det blir en del catch and release, ja. Men det hender det blir med noen røykelaks hjem, også.

Kategori:

Tekst og foto: Harald Larsen

Fisken var ca 50 meter ute nå og 20 meter backing til bare rant ut av snella, jeg måtte ta beina fatt og følge etter, deler av elva har mudderbunn så dette var god trening. Føltes nesten som en laks hadde tatt flua, ja slik føltes det, men det var en stoooor ørret, den måtte være stor med det utraset, spant det oppe i toppen min...

Kategori:

Tekst og Foto: Harald Larsen

Med kofferten full av fiskeutstyr og sommerfugler i magen, reiste Harald Larsen opp til Bardu elva i Troms for å prøve lykken. Som førstereis gutt til Bardu var spenningen stor om hva som ventet meg der oppe i Nord. Jeg hadde lest litt i fiskeblader om den idylliske elva med den flotte naturen med høye fjell rundt på alle kanter.

Kategori:
Foto: Joakim Chavez Seldal

– har funnet sitt paradis i Ryfylke

Harald Larsen, en 61 år gammel fluefisker med 40 års erfaring, som lever av å binde fluer. Han har funnet sitt paradis i Ryfylke, nærmere bestemt Døvik, hvor leiligheten hans er fylt med fiskeutstyr. Han har landet nesten 100 sjøørreter i år, de fleste blir satt tilbake i sjøen. Han deler sin lidenskap for fluefiske og viser frem sitt enorme utvalg av stenger, snører, og ikke minst fluer og fluebindingsmaterialer.

Larsen har reist rundt i årevis for å fiske, binde fluer og holde kastekurs. Han har også jobbet som selger for fiskeutstyrsprodusenter og skrevet om fluefiske i ulike magasiner. Fluefiske er hans livsstil, og han er stadig opptatt av å utvikle nye fluer og forbedre eksisterende mønstre.

Kategori:

laks og temperaturLAKS OG TEMPERATUR
I sjøen er laksen svært aktiv, konditionen er på topp og forbrenningen er god.
I elven er laksens kondisjon varierende, forbrenningen kan være lav, og sjansen for at laksen tar flua er mindre.
Faktorer som f.eks: Oksygen- Strøm- Temperatur- Energibruk og irritasjon er viktige for å finne ut om laksen har et høyt stoffskifte og derfor har en tendens til å fange fluer.
Selvfølgelig har en lakseteori sine begrensninger, og denne teorien kan ikke forutsi hvorfor laksen vil ta flua, men vil hjelpe fluefiskeren på vei til og forstå laksens vaner og atferd.

Kategori:

Vår Flue-ekspert Harald Larsen har svar på det meste. Send ham en e-post på Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den. hvis du har spørsmål om fluefiske eller fluebinding.

Kategori:

8.januar 2024

fiskeguiden.no har nå ingen faste journalister som oppdaterer innholdet på siden lenger. Grunnlegger og mangeårig innholdsleverandør Eivind Fossheim har pensjonert seg og Webio AS v/Ståle Jensen holder siden er tilgjengelig fremover. Dette for å sikre fortsatt tilgang til fiskeguidens søkbare arkiv med 2500 fiskeplasser og alt som ellers er å finne på sidene.

Hvis du har en annonse, artikkel eller annet du vil ha publisert hos oss, send det gjerne til Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den. så legger vi ut det som passer til vår profil.

Ståle Jensen, ny nettredaktør fiskeguiden.no

Kategori:

Frivillige har satt en stopper for millioninvasjon av uønsket pukkellaks

Frivillige brukte ferie og fritid på å stanse den ødeleggende invasjonen av pukkellaks i norske elver. Det har ført til at neste års invasjon er redusert med millioner av fisk, konkluderer en ny rapport.

De frivillige i fiskeforeninger og grunneierlag i Troms og Finnmark brukte ferier og fritid på å ta ut tusenvis av pukkellaksen som skulle inn å gyte i elvene.

FOTO: HANNE WILHELMS / HANNE WILHELMS

Sidsel VikJournalist

Publisert i går kl. 15:52 Oppdatert for 10 timer siden

Del på FacebookDel på TwitterDel på epost

De frivillige i fiskeforeninger og grunneierlag i Troms og Finnmark brukte tusenvis av arbeidstimer i elvene i fjor sommer på å fiske ut den uønskede pukkellaksen.

Fiskeforvalter Eirik Frøiland er imponert over innsatsen fra de frivillige.

– Dugnadsgjengene bygde feller i garasjen, kjempet mot flommen som truet ledegjerdene og bar tonn på tonn med fisk opp bratte bakker.

En fra oversikt Statsforvalteren i Troms og Finnmark viser at det ble fjernet100.000 av den uønskede pukkelaksen fra elvene sommeren 2021.

Fiskeforvalter Frøiland mener dugnaden som er gjort kommer til å få stor betydning for hvor stor invasjonen av pukkellaks blir neste år.

– Dette arbeidet kan redusere mengden pukkellaks med 1 til 2 millioner fisk i elvene neste år, fordi pukkellaksen som er tatt ut ikke har fått gyte.

Eirik Frøiland, fiskeforvalter hos statsforvalteren i Troms og Finnmark, sier frivillige har klart å redusere kraftig neste pukkellaksinvasjonen som kommer i 2023

FOTO: KNUT-SVERRE HORN / NRK

Dugnadsinnsats i 76 elver

Pukkellaks, stillehavslaks, russerlaks. Den svartelistede arten har mange navn. Den begynte å spre seg til nordnorske elver på 1960-tallet etter utsetting på Kolahalvøya i Russland.

NRK

Statsforvalteren i Troms og Finnmark har derfor fulgt økningen av pukkellaksen nøye, og var ikke overrasket over at det på våren 2021 ble meldt om store fangster langs kysten av Troms og Finnmark.

Men stor var overraskelsen da elver som før bare hadde hatt noen titalls individer i 2019, plutselig hadde hundrevis. 

Særlig i Øst-Finnmark opplevde man at pukkellaksen ble fullstendig dominerende, med mange tusen individer i relativt små elver.

I løpet av våren 2021 gav derfor Statsforvalteren i Troms og Finnmark tillatelser til å fiske ut pukkellaks i 76 elver. 

I Vestre Jakobselv ble det lagt ned tusenvis av dugnadstimer for å redde elva.

FOTO: HANNE WILHELMS / NRK

– Noen har brukt ordet sinnssykt om sesongen

Vestre Jakobselv i Vadsø kommune var en av elvene som ble hard rammet. I denne elva går det gjennomsnittlig opp 4000 atlanterhavslaks hvert år. Men sommeren 2021 ble det rapportert om over 15.000 pukkellaks i nedre del av elven.

Det fikk frivillige til å bruke tusenvis av dugnadstimer for å hindre pukkellaksen fra å svømme opp i elva og gyte.

Willy Pedersen, styreleder i Vestre Jakobselv jeger- og fiskeforening, sier pukkellaksinvasjonen var en skremmende erfaring.

– Noen har brukt ordet sinnssykt om sesongen. Det var nesten uvirkelig og skremmende å se hvor mye pukkellaks det var i elva. Men det har gjort inntrykk å se innsatsen som er lagt ned fra alle frivillige. 

00:39

Spill av

Pukkellaksen råtner og dør i elva

En stim på 300–400 døende pukkellaks i Vestre Jakobselv, Vadsø i 2021.

For stor jobb for dugnadsinnsats

Men til tross for stor dugnadsinnsats så er likevel ikke problemet løst. 

For pukkellaksen gyter annethvert år, og i 2023 kommer en ny stor pukkellaksinvasjon i elvene i Troms og Finnmark, sier fiskeforvalter Eirik Frøiland.

– Dersom vi skal lykkes med å kontrollere mengden pukkellaks til et nivå som ikke påvirker naturverdiene og sportsfisket i årene som kommer, trengs det bedre utstyr til å fang fisken.

MAKABERT: Den lever ennå – så vidt det er. Pukkellaksen dør etter én gangs gyting. Bilde fra Vestre Jakobselv i Vadsø august/september 2021.

FOTO: KNUT-SVERRE HORN / NRK

På statsbudsjettet er det satt av 15 millioner kroner som gjør det mulig å kjøpe inn bedre utstyr for å være bedre forberedt.

Men tilbakemeldingene fra fiskeforeningene er også at jobben med å få kontroll på pukkellaksen er for stor til å gjøres på dugnad. 

Frøiland sier de jobber med å skaffe driftsmidler for å lønne personell til den store innsatsen.

Willy Pedersen, styreleder i Vestre Jakobselv jeger- og fiskeforening, ønsker et godt samarbeid med myndighetene når de forbereder neste invasjon av pukkellaks.

Forbereder innsatsen mot pukkellaksen

Willy Pedersen i Vestre Jakobselv, sier de er i gang med å forberede innsatsen mot pukkellaksen.

– Hos oss har vi et eget utvalg som skal jobbe med hvor en fangstfelle kan plasseres i elva og hvordan den bør fungere.

Et godt samarbeid med statsforvalteren og miljødirektoratet, og tilstrekkelig med penger til å sette opp fangstfeller vil gjøre det mulig å få kontroll på pukkellaksen i elvene, mener Pedersen.

– Det beste er hvis bevilgningene er på plass til sommeren, og at vi da kan skaffe utstyr og få testet det i løpet av denne sesongen. Det vil være for seint å gjøre det i 2023 når neste store invasjon ventes inn i elvene.

Fiskeforvalter Eirik Frøiland håper også at utstyret som kjøpes og bygges, kan testes ut til sommeren. Da vil man være klar til neste pukkellaksinvasjon.

– Målet for den norske stat er å ha minst mulig pukkellaks i norske elver. Den er en fremmed art som ikke er ønsket i vår natur.

Frøiland sier mangel på kunnskap om pukkellaksen gjør forvaltningen av fisken vanskelig.

Nå samarbeider myndighetene med andre land som har erfaring med fangst av pukkellaks.

Men Frøiland tror ikke pukkellaksen kan utryddes fra norske elever. Til det er bestanden på russiske side for stor.

– Men vi har et håp om at vi kan kontrollere mengdene, så vi ikke skader naturmangfoldet i våre vassdrag, og er til minst mulig skade for sportsfiskeinteressen.

 

 

Oversvømmes av russisk inntrengerlaks: – Den største miljøkatastrofen norske elver står overfor

Publisert i går kl. 15:52 Oppdatert for 10 timer siden

Del på Facebook Del på Twitter Del på epost

 

Virusfunn på pukkellaks skaper smittebro mellom oppdretts- og villaks

 

Finland vil planlegge pukkellaks-fangsten nøye

Mer om: Pukkellaks

 

Trodde elva skulle raseres etter utbygginga – men fortsatt er Altaelva en av verdens beste 

Mer om: Villaks og laksefiske i Finnmark

Kategori:

Det er med stor glede vi inviterer alle villaksvenner til ny auksjon til inntekt for å bevare våre dyrebare bestander av vill laks og sjøørret.

Vi serverer mat, drikke og god stemning. Auksjonen vil overføres direkte på nettet og man kan delta både ved forhåndsbud eller ringe inn bud.

 

Kvelden starter kl 16.30 med et engasjerende foredrag av Kjetil Østli—medforfatter av boken «Den nye fisken». 

Både foredraget og boka handler om hva som skjedde da laksen ble gjort til husdyr og hvilke konsekvenser havbrukets vekst har hatt. 

 

Dørene åpner kl 16.00  -  auksjonen starter kl 18.00

Auksjonskatalog med fullt program er klar i midten av januar.

Reddvillaksen.no oppdateres fortløpende framover mot auksjonen.

 

https://www.fiskeguiden.no/7fdce42f-0ced-47cd-8da4-f24d6cc28e4f" alt="image.png" />

 

Sted: Høymagasinet på Akershus Festning

Villaksauksjonen flytter! Høymagasinet har flotte lokaler med særpreg og alt godt tilrettelagt for auksjonen. Plassert sentrumsnært i Myntgata 7. 

Om Høymagasinet  - klikk her

 

Påmelding

Sendes på e-post til: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

 

Forbehold om Covid-19 restriksjoner: 

Som arranger må vi ta forbehold om endringer i gjennomføring av auksjonen. 

 

https://www.fiskeguiden.no/df28b15b-17e6-42c7-acc8-8dbf0bbc68ca" alt="image.png" />

 

 


-- 
This message has been scanned for viruses and dangerous content by 
E.F.A. Project, and is believed to be clean.

Kategori:

  • Marianne Marthinsen
  • Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.Spaltist

I dag 09:15

Akkurat nå er det liv eller død for Oslofjorden, skriver Marianne Marthinsen. Foto: Stein Bjørge

Fiskeskrøner pleier å handle om storingen som glapp. Denne handler om den lille vi dessverre fikk.

På midten av 90-tallet en gang kom jeg flyttende til Oslo. Den gangen hadde jeg ingen følelse av å komme til en by ved en fjord. Sjøen var noe folk i Holmenkollåsen hadde utsikt til. Riktignok ble det etter hvert mulig å drikke overpriset øl blant finansfolk og turister på Aker brygge, men det fantes ikke egentlig noen adgang til vannet derfra. Det var ikke noe savn. Det fristet uansett ikke så mye 

 

https://www.aftenposten.no/meninger/kommentar/i/bGW9a3/verdens-tristeste-fiskehistorie

Kategori:

Den etterlengtede planen baserer seg på Miljødirektoratets utredning fra 2019, og var av den grunn en smule på overtid. Hele planen kan leses her.

Regjeringa sin handlingsplan viser de viktigste overordna prioriteringene og tiltakene for regjeringa innenfor dette feltet i årene som kommer. Det vil også bli utarbeidet vassdragsspesifikke tiltak for de bestandene som ikke nådde minstemålet i kvalitetsnormen. Denne vassdragsspesifikke delen av planen vil bli lagt fram som et eget tillegg når gjeldende vannforvaltningsplaner er oppdaterte.

Norske Lakseelver mener det er mye positivt i planen, men at den på en del sentrale områder kommer med litt for mange «vurderinger» framfor konkrete handlinger. Det etterspørres også kunnskapsinnhentinger på områder hvor man per i dag har god nok kunnskap til å handle. Dette gjelder spesielt på området merking av oppdrettslaks. Her har NL og NJFF i mange år påpekt at man kan ta i bruk CWT merking og klipping av fettfinne.

Når det gjelder lakselus, er det positivt at regjeringen nå vil utrede krav om nullutslipp av lakselus fra oppdrettsanlegg innen 2030. Det er en realistisk tidshorisont, selv om man gjerne skulle hatt nullutslipp i morgen – i hvert fall om sjøørret og villaks fikk bestemme.

Regjeringen skal også revidere lakselusregelverket, inkludert å vurdere behovet for å endre lusegrensene. Det er en liten seier for Norske Lakseelver og de andre organisasjonene i Villaksalliansen, som i 2020 påpekte at dagens lusegrenser ikke var bærekraftige. Vi ba da om at beslutningen om å beholde lusegrensen på 0,5 voksne hunnlus per fisk revurderes. Denne grensen ble satt i 2008 da antallet oppdrettslaks i havet var betydelig lavere enn i dag. Lusegrensen er ikke tilpasset til antallet oppdrettslaks, og smittepresset fra det store antallet lakselus utgjør et alvorlig velferdsmessig problem for villaks og sjøørret. Smittepresset mellom anlegg fører til hyppige behandlinger som utgjør et alvorlig velferdsproblem for oppdrettslaksen.» 

Regjeringen signaliserer også at de vil revidere gjeldende praksis for å trekke tilbake biomasse ved langvarige eller alvorlige luseoverskridelser, samt fortsette å utvikle og forbedre trafikklyssystemet.

Her er en sammenstilling av de viktigste områdene i planen. Hele planen kan leses her.

Kategori:

Slik står det til med villaksen i 2021

Publisert: 23. november 2021
Tekst: Anne Olga Syverhuset

Situasjonen har ikke blitt bedre for villaksen, til tross for flere tiltak, skriver Vitenskapelig råd for lakseforvaltning. De publiserer i dag årets statusrapport for villaks i Norge.

Slik står det til med villaksen i 2021

Foto: Eva B. Thorstad / NINA.

Fortsatt er rømt oppdrettsaks, lakselus og infeksjoner knyttet til lakseoppdrett de største truslene mot villaks. Flere bestander har blitt rammet av lakselus de senere årene, og de hardt rammede områdene har blitt større. Verst er situasjonen i Midt-Norge og Vest-Norge. Det skriver Vitenskapelig råd for lakseforvaltning, som i dag har publisert årets statusrapport for villaks i Norge.

Les hele saken på nettsida til Vitenskapsrådet.

Rapport fra vitenskapelig råd for lakseforvaltning NR 16: Status for norske laksebestander i 2021

Kontaktpersoner i NINA:

Torbjørn Forseth (leder i Vitenskapelig råd for lakseforvaltning)

Eva Thorstad

Kategori:

Nyheter →

Ingen andre elver slår Gaula

I år ble det tatt 1.088 storlaks i Gaula. Dette er soleklar rekord blant norske elver.

Bilde

Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Sist oppdatert: 2 dager siden

Bilde

Arild Snekkenes tok denne storlaksen i Gaula i juni 2021. Den veide 20,9 kg. Privat foto.

Gaula er fortsatt storlaks-elva over alle. Den troner over Orkla, som hadde 133 færre storlaks. Når det gjelder totalfangst er tronen byttet om.

Namsen ligger på tredjeplass, både når det gjelder antall storlaks (740) og totalfangst (4.333). Totalfangsten i Orkla var 4.864, mot 4.509 i Gaula.

Et jevnt bra år

Norske Lakseelver la torsdag fram sin statistikk over årets fangster. Den viser at fangstene i Gaula ligger på samme nivå som i fjor. (Én prosent under). Gjennomsnittet for de siste ti åra ligger også der, mens en sammenligning gjennom de siste 20 åra viser en ganske stor tilbakegang (39 prosent).

Også i forhold til det beste året i tiårsperioden (2001) var fangstene i år små. Rekordåret 2001 gav hele 11.978 laks, mot 4.509 i år.

 

Bilde

Gaula er fortsatt storlakselva

Innsiget bekymrer

Norske Lakseelver er bekymret for innsiget av laks, og et meget svakt år når man ser alle elvene under ett. Færre enn 86.000 laks ble tatt opp fra norske elver i 2021. Dette er det dårligste resultatet i nyere tid. Det er særlig elver på Vestlandet og i Finnmark som trekker ned. For noen år siden var fangsttallet rundt 130.000 laks.

– Dette er en negativ utvikling som viser at vi må bruke hardere lut i kampen for å beskytte villaksen, sier generalsekretær Torfinn Evensen i Norske Lakseelver.

I noen deler av landet tørket fiskesesongen helt bort. Gaula var også stengt noen dager i juli og august.

 

Bilde

Har aldri målt lavere vannstand i Gaula

– Mange steder har det kommet mye laks opp i elvene etter at tørken ga seg, slik at det trolig er nok gytefisk, forklarer Evensen. Han berømmer lokal forvaltning i elvene for å ta nødvendige grep.

Lakselusa brer om seg

Den dramatiske reduksjonen i innsiget skyldes ifølge Norske Lakseelver lakselusa, først og fremst. Stadig større områder blir rammet. Også innblanding av gener fra rømt oppdrettslaks fører til sviktende overlevelse hos villaksen. Organisasjonen ønsker også økte bevilgninger til å bekjempe pukkellaksen og parasitten Gyrodactylus salaris.