Innlandsfisket på Finnmarkseiendommen er stoppet for utlendinger, men FeFo vet ikke om situasjonen vil påvirke sommersesongen. 

Korona-virussituasjonen gjør at alt innlandsfisket er stanset for utlendinger på Finnmarkseiendommen, men  personer bosatt i Finnmark kan fiske innlandsfisk gratis som før.

Vi vet fremdeles ikke om situasjonen vil påvirke sommersesongen. Hvis du har kjøpt et fiskekort for å fiske på Finnmarkseiendommen i løpet av sommeren, ber vi deg om å vise tålmodighet, og avvente med krav om refusjon inntil videre. Sommersesongen kan muligens avvikles som vanlig. 

Hvis du allerede har kjøpt fiskekort, kan du få refundert pengene. Vær vennlig å kontakte Egil Liberg på e-post: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den. eller telefon +47 78 95 50 00 .

Vi oppfordrer alle til å følge med i media, og rådene og retningslinjene som gis av myndighetene.

Vi vet fremdeles ikke om situasjonen vil påvirke sommersesongen. Hvis du har kjøpt et fiskekort for å fiske på Finnmarkseiendommen i løpet av sommeren, ber vi deg om å vise tålmodighet, og avvente med krav om refusjon inntil videre.

Sommersesongen kan muligens avvikles som vanlig. Om du ikke kommer, uavhengig av hvordan situasjonen utvikler seg, vil vi allikevel være behjelpelige med å refundere fiskekortet ditt, skriver FEFO i sin pressemelding. 

Det åpnes opp for et utvidet fritidsfiske på makrellstørje i 2020,  sier fiskeri- og sjømatminister Torbjørn Røe Isaksen til kystogfjord.no.

Resultater fra NM i isfiske 2020

Frode Nerberg med NM gull i isfiske 2020. Foto: Vegard Veberg.

Gjøvik og Toten SFK tok storeslem under lag-NM i isfiske på Rokosjøen. Frode Nerberg sikret seg individuelt gull. Her er alle resultatene. 

​​ ​Årets NM ble arrangert av Odal SFK, som måtte flytte arrangementet fra Storsjøen i Nord-Odal, grunnet isforholdene. Arrangementet ble flyttet til Rokosjøen på Løten.​

Lag-NM på lørdag

Veteranene på Gjøvik og Toten SFK landet mest abbor av alle på Rokosjøen på Løten, under årets lag-NM. Bronseplassen gikk til SFK Raufjøringen.​ Vinnerlaget som besto av Halfdan Sangnes, Kenneth Ottesen, Odd Henning Hansen, hadde bestemt å krysse store deler av Rokosjøen for å komme til noen gode abborområder i motsatt ende av utgangsområdet. – Vi hadde valgt ut et område hvor vi trodde vi kunne få være litt i fred, sier Halfdan Sangnes til Jakt & Fiske. Strategien betalte seg soleklart i form av 15.316 g abbor.​​​

Tre lag på pallen i klassen for treerlag under NM i isfiske for lag på Rokosjøen. Fra venstre, Aasmund Sæther, Magne Olav Sveen, Paal Runden, Odd Henning Hansen, Kenneth Ottosen, Halfdan Sangnes, Finn Erik Ledalen, Tom Erling Haugen og Dag Even Nygårdseter.​ Foto: Vegard Veberg. 

Individuelt NM søndag

Frode Nerberg tok individuelt gull i isfiske NM. Han bor på Løten og er medlem i Arbeidernes Jeger- og Fiskerforening i Oslo. Det er første gang han står på pallen i et norgesmesterskap i isfiske, men han er likevel ingen nybegynner.

– Jeg har drevet med konkurransefiske i omtrent tjue år, og sikret meg et fylkesmesterskap, forteller han til Jakt & Fiske. ​

Lisbeth Bjørnstad fra SFK Pimpel Sør tok NM gull i dameklassen for tredje år på rad. Vi gratulerer alle vinnere! 

Vinnere i dameklassen. Fra venstre Tonje Hauger, Lisbeth A. Bjørnstad og Birgit E. Kildalen. ​

Resultater

Herrer:

1. Frode Nerberg, AJFF Oslo, 3206 g.
2. Jørgen Holt, SFK Pimpel Sør, 2570 g.
3. Kenneth Jernberg, Odal SFK, 2548 g.

Damer

1. Lisbeth A. Bjørnstad, SFK Pimpel Sør, 1832 g.
2. Tonje Hauger, SFK Acerina, 1436 g.
3. Birgit E. Kildalen, Odal SFK, 1154 g.​

Gutter

1. Sondre Eikbråten, SFK Raufjøringen, 1624 g.
2. Eiliaz Eriksson, SFK Acerina, 1406 g.
3. Sigurd bringebøen, SFK Pimpel Sør, 1106 g.​

Jenter

1. Juliane A. Jørgensen, SFK Raufjøringen, 656 g.
2. Celine Bjørnstad, SFK Pimpel Sør, 454 g.
3. Ingrid Marlene Ruud, Odal SFK, 262 g.​

Veteran damer

1. Sonni Sangnes, Gjøvik og Toten SFK, 1082 g.
2. Torild Langerud, SFK Raufjøringen, 1078 g.
3. May Leikåsen, Hof Vestre JFF, 936 g.​​

Veteran herrer

1. Harald Hovde, Oslo Sportsfiskere, 2080 g.
2. Tom Erling Haugen, SFK Raufjøringen, 2064 g.
3. Steinar Olsen, Trysil SFK, 2032 g.​

Tremanns-lag

1. Gjøvik & Toten 1, 15316 g.
2. Gjøvik & Toten 2, 8418 g.
3. Raufjøringen 1, 8038 g. 

Todamers-lag

1. Pimpel Sør D1, 4760 g. 
2. Raufjøringen D1, 4590 g. 
3. Raufjøringen D2, 3048​ g.

Toer-lag junior

1. Pimpel Sør J1, 3982 g. 
2. Odal SFK J1, 2546 g. 
3. Trysil Spfk J1, 2146 g. 

Her er hele resultatlisten

Relatert innhold

​Dobbeltseier til Gjøvik og Toten Sports­fiske­klubb​​

Sikret gullet med mor­mysjka i et hav av lokke­meitere​​

Resultater fra NM i isfiske 2020

Publisert 03.03.2020 12:49

Oppdatert 04.03.2020 13:24

Frode Nerberg med NM gull i isfiske 2020. Foto: Vegard Veberg.

Gjøvik og Toten SFK tok storeslem under lag-NM i isfiske på Rokosjøen. Frode Nerberg sikret seg individuelt gull. Her er alle resultatene. 

​​ ​Årets NM ble arrangert av Odal SFK, som måtte flytte arrangementet fra Storsjøen i Nord-Odal, grunnet isforholdene. Arrangementet ble flyttet til Rokosjøen på Løten.​

Lag-NM på lørdag

Veteranene på Gjøvik og Toten SFK landet mest abbor av alle på Rokosjøen på Løten, under årets lag-NM. Bronseplassen gikk til SFK Raufjøringen.​ Vinnerlaget som besto av Halfdan Sangnes, Kenneth Ottesen, Odd Henning Hansen, hadde bestemt å krysse store deler av Rokosjøen for å komme til noen gode abborområder i motsatt ende av utgangsområdet. – Vi hadde valgt ut et område hvor vi trodde vi kunne få være litt i fred, sier Halfdan Sangnes til Jakt & Fiske. Strategien betalte seg soleklart i form av 15.316 g abbor.​​​

Tre lag på pallen i klassen for treerlag under NM i isfiske for lag på Rokosjøen. Fra venstre, Aasmund Sæther, Magne Olav Sveen, Paal Runden, Odd Henning Hansen, Kenneth Ottosen, Halfdan Sangnes, Finn Erik Ledalen, Tom Erling Haugen og Dag Even Nygårdseter.​ Foto: Vegard Veberg. 

Individuelt NM søndag

Frode Nerberg tok individuelt gull i isfiske NM. Han bor på Løten og er medlem i Arbeidernes Jeger- og Fiskerforening i Oslo. Det er første gang han står på pallen i et norgesmesterskap i isfiske, men han er likevel ingen nybegynner.

– Jeg har drevet med konkurransefiske i omtrent tjue år, og sikret meg et fylkesmesterskap, forteller han til Jakt & Fiske. ​

Lisbeth Bjørnstad fra SFK Pimpel Sør tok NM gull i dameklassen for tredje år på rad. Vi gratulerer alle vinnere! 

Vinnere i dameklassen. Fra venstre Tonje Hauger, Lisbeth A. Bjørnstad og Birgit E. Kildalen. ​

Resultater

Herrer:

1. Frode Nerberg, AJFF Oslo, 3206 g.
2. Jørgen Holt, SFK Pimpel Sør, 2570 g.
3. Kenneth Jernberg, Odal SFK, 2548 g.

Damer

1. Lisbeth A. Bjørnstad, SFK Pimpel Sør, 1832 g.
2. Tonje Hauger, SFK Acerina, 1436 g.
3. Birgit E. Kildalen, Odal SFK, 1154 g.​

Gutter

1. Sondre Eikbråten, SFK Raufjøringen, 1624 g.
2. Eiliaz Eriksson, SFK Acerina, 1406 g.
3. Sigurd bringebøen, SFK Pimpel Sør, 1106 g.​

Jenter

1. Juliane A. Jørgensen, SFK Raufjøringen, 656 g.
2. Celine Bjørnstad, SFK Pimpel Sør, 454 g.
3. Ingrid Marlene Ruud, Odal SFK, 262 g.​

Veteran damer

1. Sonni Sangnes, Gjøvik og Toten SFK, 1082 g.
2. Torild Langerud, SFK Raufjøringen, 1078 g.
3. May Leikåsen, Hof Vestre JFF, 936 g.​​

Veteran herrer

1. Harald Hovde, Oslo Sportsfiskere, 2080 g.
2. Tom Erling Haugen, SFK Raufjøringen, 2064 g.
3. Steinar Olsen, Trysil SFK, 2032 g.​

Tremanns-lag

1. Gjøvik & Toten 1, 15316 g.
2. Gjøvik & Toten 2, 8418 g.
3. Raufjøringen 1, 8038 g. 

Todamers-lag

1. Pimpel Sør D1, 4760 g. 
2. Raufjøringen D1, 4590 g. 
3. Raufjøringen D2, 3048​ g.

Toer-lag junior

1. Pimpel Sør J1, 3982 g. 
2. Odal SFK J1, 2546 g. 
3. Trysil Spfk J1, 2146 g. 

Her er hele resultatlisten

Relatert innhold

​Dobbeltseier til Gjøvik og Toten Sports­fiske­klubb​​

Sikret gullet med mor­mysjka i et hav av lokke­meitere​​

NMBU arrangerer dagsseminar om sportsfiske og fiskeforvaltning arrangeres torsdag den 5. mars 2020. Årets tema er "Helhetlig forvaltning av sjøørreten og dens leveområder". Aktuelle foredragsholdere inkluderer blant annet NVE, NMBU, Statens vegvesen, NJFF og Miljødirektoratet. 

av Cathrine Glosli

En ny rapport fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltning viser at det står dårlig til med sjøørreten. Det skaper utfordringer og behov for tiltak ettersom god tetthet av sjøørret trengs for å oppfylle målene Norge har satt seg i vannforvaltningen.

Etter å ha brukt over 200 millioner kroner på å redde den sagnomsuste Vosso-laksen, er det full strid om hva som er galt, skriver Dagens Næringsliv.

Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.  Følg meg

30 år og over 200 millioner i hovedsak offentlige kroner er brukt for å finne årsaken til at bestanden av den sagnomsuste storlaksen fra elven Vosso i Hordaland kollapset på 1980-og 90-tallet. Til tross for utallige forsøk, har det ikke vært mulig å gjenetablere en bærekraftig bestand. 

Hvem har skylden?

I et innlegg i DN legger Nils Inge Hitland i det oppdrettsfinansierte Vossolauget og Ole Kristian Skorve, talsperson for Voss Jegar- og Fiskarlag skylden på det BKK-eide Evanger kraftverk.

Beskyldningene blir tilbakevist av forskningsselskapet Norce. Det får Hitland og Skorve til å stille spørsmål ved habiliteten til Norce, fordi deler av forskningen blir finansiert av BKK.

Forskningsleder Bjørn Barlaup i Norce tar sterkt avstand fra beskyldningene. «I instituttsektoren er det vanlig praksis at ulik industri bidrar til å finansiere forskning og tiltak knyttet til sin miljøpåvirkning etter forurenser betaler-prinsippet). Som utøvende forskningsinstitusjon er det vår oppgave og plikt å gi best mulig faglige råd, uavhengig av hvem som finansierer undersøkelsene. Vi stiller oss derfor undrende til påstanden om at vi som seriøst forskningsinstitutt går på akkord med vår egen forskning for å tilrettelegge for et kraftselskap,» skriver han i en epost. 

Kraftverket henter vann gjennom en 34 kilometer lang tunnel fra Teigdalen og Eksingedalen; vann med både en annen vannkjemi og lavere temperatur enn i Vosso. Påstanden er at laksesmoltens dødelighet blir påvirket av dette. 

Dypt uenig

Ifølge Barlaup i Norce vil det til våre bli gjennomført ytterligere forskning, men sier at det så langt ikke er forhold som tilsier at kraftverksutløpet til Evanger-kraftverket påvirker smoltens overlevelse.

Vossolaksen

• Vossolaksen har i hundrevis av år vært en viktig ressurs for folk bosatt langs vassdraget og fjordene utenfor og i Hordaland. 
• Men utover på 1980-tallet sank fangstene til bunns. I 1992 var situasjonen så dramatisk at daværende Direktoratet for naturforvaltning stanset alt fiske og fredet Vossolaksen.
• Kollapsen i bestanden av Vossolaks falt sammen med både kraftig økning i oppdrett i fjordene og omfattende kraftutbygging samt betydelig fiske i sjøen med drivgarn og kilenøter, sur nedbør, senking av Vangsvatnet ved Voss og veibygging.

Mer 

Les også: Har brukt 200 mill. på å redde sagnomsust laks – gir opp

Professor Thrond Oddvar Haugen ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) er dypt uenig. Han har i et forskningsprosjekt delvis finansiert av oppdrettsnæringen (Vossolauget) dokumentert det han mener er særlig høy dødelighet nettopp i Evangervannet og har foreslått at kraftverket stenges i noen dager når villakssmolten drar til havs om våren.

– Jeg er ikke i tvil om at kraftverket spiller en rolle og er skuffet over at forslaget om å stenge kraftverket ikke er fulgt opp, sier han.

Vil ikke stenge

Sissel H. Mykletun er fagansvarlig for vassdragsmiljø i BKK Produksjon.

– Vi er opptatt av at vår påvirkning er så liten som mulig på våre omgivelser. Vossolaksen er viktig for oss, og tiltak som gjøres må være tuftet på kunnskap. Per nå er det ikke noe som tilsier at Evanger kraftverk er en vesentlig trussel for smoltutvandring, men vi ønsker å skaffe ytterligere kunnskap for å kartlegge påvirkning, sier hun.

Les også: Ny rapport: Åtte år siden det rømte så mange laks fra oppdrettsanleggene

– Forskerne fra NMBU har foreslått å stenge kraftverket under smoltutvandringen for å avklare om det er en viktig flaskehals?

– Å stenge kraftverket er ikke aktuelt med den kunnskapen som foreligger per i dag. Jeg støtter meg til forskningen som blir gjort. Først må kunnskapen på plass, og deretter må vi finne de rette tiltakene, sier hun. 

Interessen for å delta i fiske etter makrellstørje er stor.  

Fiskeridirektoratet har de siste ukene merket en sterk økning i henvendelser knyttet til fisket etter makrellstørje. Vi registrerer også at det er en del uriktige opplysninger i omløp og ser det hensiktsmessig å informere nærmere om reguleringen av fisket i 2020, melder direktoratet på sine nettsider.

Fiskeridirektoratet gjennomførte en høring av fisket etter makrellstørje under reguleringsmøtet i november 2019. Med bakgrunn i dette høringsmøtet sendte Fiskeridirektoratet 19. desember 2019 over sitt forslag til regulering av makrellstørje for 2020 til Nærings- og fiskeridepartementet.

Nærings- og fiskeridepartementet har sendt Norges fiskeplan – hvordan fisket etter makrellstørje skal reguleres i Norge i 2020 – til ICCAT (the International Commision for the Conservation of Atlantic Tunas). Fiskeplanen skal gjennomgås og godkjennes i ICCAT. Fiskeplanen er gjenstand for grundig drøftelse, og det er ikke gitt at Norge får godkjent fiskeplanen uten at det foretas endringer i den. Det er først etter at planen er godkjent at rammene for fisket i 2020 blir klarlagt, og Nærings- og fiskeridepartementet kan fastsette reguleringen av fisket etter makrellstørje i 2020.

Fiskeridirektoratet gjør for øvrig oppmerksom på at det i forbindelse med årsmøtet i ICCAT i 2020 skal forhandles om kvotene for 2021. Størrelsen på totalkvoten av makrellstørje neste år er med andre ord ikke fastsatt. Selv om bestanden av makrellstørje forhåpentligvis fortsatt er i bedring er det med andre ord ikke gitt at kvoten vil øke. Størrelsen på totalkvoten vil basere seg på råd fra forskere og forhandlinger mellom partene.

Om Fiskeridirektørens forslag til fiske

Fiskeridirektoratet kan ikke si noe om hvordan reguleringen for 2020 blir før denne fastsettes av Nærings- og fiskeridepartementet. Vi kan imidlertid si noe om hva Fiskeridirektørens forslag til regulering av fisket i 2020 innebærer.

I teksten nedenfor har vi samlet våre tilbakemeldinger på noen av de spørsmålene vi oftest mottar.

Når åpnes det for påmelding til fisket for 2020?

Etter at den norske fiskeplanen er godkjent av ICCAT og forskrift har blitt vedtatt av Nærings- og fiskeridepartementet.

Kan jeg sende påmelding allerede nå?

Nei. Det vil bli lagt ut eget skjema for påmelding for de gruppene som får mulighet til å delta i fisket etter makrellstørje i 2020.

Hvorfor anbefaler Fiskeridirektoratet at yrkesfiskere ikke kan fiske med stang i 2020, og vil det bli mulighet for dette på sikt?

Bestanden av makrellstørje har vært i svært dårlig forfatning. Når det åpnes for fiske etter størje er det viktig at vi er sikre på at vi har god oversikt over og kontroll med de gruppene som får delta i fisket. Fiskeridirektoratet mener derfor at vi må «skynde oss langsomt». På den måten blir det lettere å ivareta Norges interesser internasjonalt. ICCAT åpner for at yrkesfiskere kan fiske med stang. Om Norge kommer til å innføre dette er noe Nærings- og fiskeridepartementet beslutter. Fiskeridirektoratet mener at en rekke hensyn, herunder hensynet til kontroll, må være ivaretatt før et slikt fiske kan innføres. Fiskeridirektoratet mener derfor at det er for tidlig å innføre fiske med stang for yrkesfiskere pr. i dag.

Hvorfor kan Norge ikke regulere fisket slik de gjør i Canada og USA?

I Canada og USA har de det som kalles den vestlige bestanden av makrellstørje, mens vi her i Norge har den østlige bestanden. Disse to bestandene reguleres ulikt i ICCAT. Det er med andre ord ikke gitt at det som tillates etter ICCAT-regelverket for vestlig makrellstørje også er tillatt i ICCAT-regelverket for østlig makrellstørje.

Sett hen til Fiskeridirektoratets forslag: Må man delta på kurs for å få delta i merk- slipp- rekreasjonsfisket etter makrellstørje?

Nei. Fiskeridirektoratet synes det er positivt at det arbeides med å spre kunnskap om fisket etter makrellstørje. Spørsmål om frivillig kursing var oppe på reguleringsmøtet, men Fiskeridirektøren anbefalte ikke i sitt forslag til Nærings- og fiskeridepartementet at et slikt kurs skulle være et element i vurderingen av om en person er egnet eller ikke til å delta i merk- slipp og rekreasjonsfisket. Pr. i dag finnes det ingen kurs som automatisk kvalifiserer til deltakelse i merk- slipp og rekreasjonsfiske. Det er ikke mulig å si om de som ønsker å delta i merk- slipp og rekreasjonsfisket etter makrellstørje må gjennomføre et kurs eller ikke dersom et slikt fiske blir aktuelt i kommende år.

Hvor mange merk- slipp og rekreasjonsfiskelag får delta i fisket dersom det blir et slikt fiske i år?

Gitt at det blir et slikt fiske så må antall lag som får tillatelse vurderes ut fra hvor mange søkere som er kvalifisert. Fiskeridirektoratet viser til at det i fjor ble satt opp svært strenge krav for deltakelse i merk- og slippfisket etter makrellstørje. Ni lag kvalifiserte seg. Fiskeridirektoratet legger til grunn at disse kravene i utgangspunktet videreføres.

Er det satt av en skolekvote til fiske etter makrellstørje?

Fiskeridirektoratet har i sitt forslag ikke satt av et eget kvantum til en skolekvote for fiske etter makrellstørje.

Er det satt av kvantum til forskning på makrellstørje?

Fiskeridirektoratet har foreslått at det avsettes et kvantum på seks tonn makrellstørje til forskning på levendelagring, eventuelt til forskning på hvordan kvaliteten av makrellstørje best kan ivaretas. Fiskeridirektoratet vet pr. i dag ikke hva vilkårene for å bli tildelt forskningskvote på makrellstørje eventuelt vil bli. Direktoratet har blitt kontaktet av en rekke interessenter, både privatpersoner og institusjoner, og gitt generell informasjon om reguleringen av fisket etter makrellstørje, både nasjonalt og internasjonalt.

Hvordan blir den fremtidige reguleringen av makrellstørje?

Dette er noe vi ikke vet og derfor ikke kan uttale oss om pr. i dag. Makrellstørjefisket i Norge er under oppbygging, og Fiskeridirektoratet høster hvert år svært verdifulle erfaringer fra fisket som gjennomføres av de som har fått adgang til å delta i fisket. Hvis vi ser det er enkelte typer fiskeri som ikke fungerer så bra i våre farvann vil det være naturlig at Fiskeridirektoratet anbefaler for Nærings- og fiskeridepartementet at andre typer fiskeri utprøves.

Er det tillatt med charter-/turistfiske etter makrellstørje?

Fiskeridirektoratet har i sitt forslag til Nærings- og fiskeridepartementet ikke åpnet opp for at charter-/turistfiske etter makrellstørje skal tillates, skrier Kyst og Fjord i dag.

Fiskesymposiet har en lang tradisjon og er blitt arrangert hvert annet år i 40 år. Årets arrangement til Energi Norge As blir dermed det 22. i rekken og skjer på Scandic Havet Hotell i Bøde 1. og 2.april. Symposiet tar opp de mest dagsaktuelle tema innenfor forskning på, og anvendelse og forvaltning av, ny miljøkunnskap i vassdrag med fokus spesielt rettet mot fisk og energiproduksjon. Her er noen av de mest aktuelle tema som skal droftes

Fiskesymposiet  er en arena der fagekspertise og brukere møtes for gode faglige bidrag og diskusjoner, samt hyggelig sosialt samvær. Vil du delta på symposiet, kontakt  da straks: 23088900 / Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Dette får du høre mer om:

• Hva kan påvirke marine vandringer til sjøørret og sjørøye i Skjærstadfjorden?
• Forstyrrer utløpet av Evanger kraftverk smoltens vandring i Vosso?
• Hvorfor var miljødesign viktig og riktig for Agder Energi?
• Automatisk gjenkjenning av fisk – nye metoder for registrering
• Sikker toveis fiskevandring forbi Palmafossen Kraftverk

vannkraft. Dette er et viktig møtepunkt for alle som bidrar til bedre kunnskap og er interessert i og bruker resultatene innenfor et fagfelt der Norge ligger langt framme i verdenssammenheng.

Vinterstormer som raser langs Norskekysten og kulda som legger sit islokk over  våre elver og vann hjemme, får stadig flere norske sportsfiskere til å legge vinterferien sin til varme eksotiske områder der fisken fortsatt er bitevillig som en del av vårtt gode liv, Fiskeguidene Eivind Fossheim og Anna Marie Ianssen som for  20. gang har fisket i den marine nasjnalparken i øyriket utenfor Koh Chang, melder om brukbare fangster. - Du er så og si garantert fangst, sier hun, mens hun får hjelp av Planom Rodjanaphan  til å løsne kroken i den tannrike kjeften på den råsterke barakudaen. ( Foto: Eivind Fossheim)

• Laksefiskarane i Namsenvassdraget drog på land ein samla fangst på 8 900 laks, sjøaure, sjørøye, regnbogeaure og pukkellaks i 2019, noko som er ein auke på 18 prosent frå året før.

Surna ble beste lakselva i Møre og Romsdal i 2019

Sjøaure frå Litldalselva. (Foto: Jan Drøpping)

I 2019 vart det rapportert inn ein totalfangst av laks (avliva + utsett) frå elvane i Møre og Romsdal på omlag 24,3 tonn. Dette er ein liten oppgang på 0,8 tonn frå 2018, som var eit svakt år. Surna hadde størst fangst av laks i fylket med totalt 5,1 tonn. Eira og Driva kom deretter med 2,6 tonn. Overvakingsfisket i Rauma gav over 2 tonn og viser at elva er på veg opp igjen. Sjøaurefangsten i fylket var på historisk botnnivå med 2,7 tonn. Nåsvassdraget i Eide hadde størst sjøaurefangst med 548 kilo.

Over 348 tonn fisk vart aliva i norske elver i 2019. Det er ein auka på 12,6 prosent frå året før. Av atlantisk laks vart det avliva 291,3 tonn eller 7,4 prosent meir enn i 2018, fortel oversikta frå Statistisk Sentralbyrå som vart lagt fram i dag. 

Tilstrekkelig lønnsomhet har vært bøygen for å få til oppdrett av nye arter.

HAVBRUK

Ann Eileen D Nygård 

13. januar 2020 10:47

Oppdatert:14. januar 2020 11:13

En ny utredning fra Forskningsrådet viser at Norge har et svært godt utgangspunkt for å utvikle nye oppdrettsarter, men at det også finnes noen begrensninger. 

Du kan lese rapporten her. 

Mange forsøk 

 Det har vært flere forsøk på å oppdrette flere arter enn laks og ørret. En del av disse artene, som kveite, blåskjell og røye, oppdrettes nå i mindre skala. De siste årene har man også sett en voksende interesse for oppdrett av tang og tare, men for mange arter har det vært vanskelig å få tilstrekkelig lønnsomhet:

- Nye arter krever ny kunnskap i forvaltning og næring. Rapporten vi nå har fått kan hjelpe oss med å ta riktige grep, sier fiskeri- og sjømatminister Harald T. Nesvik i en pressemelding i forbindelse med den nye rapporten.

Daglig leder i Atlanterhavsparken, Tor Erik Standal, viser frem en kråkebolle til fiskeri- og sjømatminister Harald T. Nesvik.FOTO: NÆRINGS- OG FISKERIDEPARTEMENTET

 Nesvik har klokkertro på nye arter

- Norge er store på oppdrett av laks og ørret. Vi kan produsere mye mer mat fra havet enn vi gjør i dag, og i fremtiden tror jeg vi vil utnytte flere arter, sier Nesvik videre i pressemeldingen.

Rapporten vurderer 30 aktuelle oppdrettsarter for Norge, og drøfter strategier for hvordan satse på og legge til rette for oppdrett av andre arter enn laks og ørret i Norge. 

 - Jeg håper rapporten kan gi grobunn for en god debatt om strategier og tiltak for nye oppdrettsarter, sier Nesvik.

Ett av selskapene som har prøvd seg på en alternativ art er Polarfisk AS i Meløy kommune, tidligere omtalt på Tekfisk. De satser på oppdrett av stør, noe som de tror skal gi god butikk på sikt.

Noen av konklusjonene i rapporten: 

• Flere arter har nådd kommersiell fase (kveite, blåskjell, røye og rognkjeks). 
• Flere arter er under oppskalering til kommersiell skala (flekksteinbit, torsk og sukkertare).
• Det er opparbeidet en betydelig kunnskap om marine arter som gir Norge de beste forutsetninger for å lykkes. 
• Det er kommet ny teknologi (RAS-teknologi) og produkter (levendefôr til marin yngel) og annen kunnskap som er viktige forutsetninger for oppdrett av nye arter.
  • HI-rapport: Blåskjel og tare kan bli dei nye store oppdrettsartane
  • De første tropiske rekene er oppdrettet i Norge

Med ønske om å få flere jenter ut i marka for å prøve fiskelykken arrangerer OFA sin første fisketur for jenter med instruksjon i isfiske til Bogstadvannet 12. januar. 

For mange er fiskesesongen over når isen har lagt seg, men med litt veildning og riktig utstyr og teknikk kan isfiske bli en artig og matnyttig opplevelse også vinterstid.  Terskelen for å prøve fiskelykken er nok litt høy når gradestokken bikker under null  men ette ønsker altså Fiskejentene i OFA å gjøre noe med.

OFAs Fiskejenter i Marka-prosjekt er igang, og et første arrangement blir altså muligheten for å lære seg isfiske/pilking på Bogstadvannet like ved Røa, og nær bilvei/bussholdeplass. 

Erfarne veiledere stiller opp for å kurse de som er nyfikne som her vil lære alt tenger til en vellykket isfiskestert.

Det blir en morsom, sosial og lærerik søndag, og kanskje blir det fisk til middag også?

Arrangementer er åpent for alle, og vi har utstyr til låns for de som trenger det.

Meld deg på her:

https://www.facebook.com/events/443652869641033/

I det grønne skiftet skal Norge bidra til å løse verdens to store miljøproblemer: klimaendringene og tapet av natur. Alt vi ønsker er vann i elva, heter det i dagens kronikk i Nationen.

Det er allerede forbudt å fiske torsk i Oslofjorden innenfor grunnlinjen fra og med Telemark og til grensen mot Sverige. Dette forbudet gjelder hele året.

- Fra 1. januar 2020 er det fiskeforbud i områdene der torsken gyter, fra Lindesnes langs Skagerrak-kysten, i Oslofjorden og til grensen mot Sverige, skriver Fiskeridirektoratet i dagens presemelding. 

Det er alltid spennende å samles til festlig lag for å smake på årets rakefisk og på Fiskeguidens årlige samling presenterte vi denne gang fisk både av villfanga ørret fra Fillefjell som av oppdrettsfisk av regnbueørret i Valdres. Det ble en smakfull aften  og  svarte natta før vi hadde konklusjonen klar.  Det meste av fisken var velsmakende, men regnbueørreten  fra Hande gård fikk flest stemmer. Norsk rakefisk er festmat av høy klasse.