Forskning på aluminium og syre som alternativ kampmiddel mot lakseparasitten gyrodactylus salaris har topp prioritet hos den nåværende regjering, understreket statssekretær Helge Kongshaug i Landbruksdepartementet på den nasjonale konferansen om fisketurisme i laksevassdrag i Trondheim i dag

Skal vi utvikle og markedsføre fisket etter den ville norske laksen, må det finnes fisk i elvene. I tillegg til å få fjernet gyroen og de store mengder av lakselus, må man snarest mulig få redusert den utidige innblandingen av rømt laks i mange av elvene, ble det understreket på konferansen for elveeiere og reiselivsbedrifter.






Det ble ingen debatt om bruken av det kontroversielle stoffet rotenon i bekjempelsen av lakseparasitten gyrodactylus salaris, men det ble uttrykt skuffelse over de små bevilgninger som myndighetene avsetter til rotenonbehandlingen av de gyrosmittede elvene og til forskning på alternative bekjempningsmidler. Det går rett og slett altfor trått med å rense elvene, der de ligger som alvorlige smittebomber for andre friske vassdrag, ble det sagt.

Dårlig forretning!


Statssekretær Helge Kongshaug i Landbruksdepartementet understreket i sitt innlegg inntektstapet for de gyro-angrepne elvene er beregnet til 250 millioner kroner årlig. Derfor må vi forsere kampen mot lakseparasitten, noe regjeringen er fullt klar over, sa han.




Med et så gedigent inntekststap stilte Pål Klouman i Norsk Villaksbevaring seg underende til at man i år hadde satt av bare 16 millioner i tiltak mot lakseparasitten. Uten å være den store forretningsmann mente han at det måtte være lønnsomt å satse langt mer for å redusere dette tapet mye raskere.



Statssekretæren forsto godt Kloumans resonnement, men ville ikke røpe hva man har ført opp av penger mot gyroen i kommende statsbudsjett. Men i tillegg til bedre metoder for å bli kvitt lakselus, lovet han at forskningen omkring bruk av aluminium og syre som et alternativ kampmiddel mot gyroen, har høyeste prioritet hos den nåværende regjeringen.




Mer næringsvennlig bruk av utmarka!




Fra elveeiere ble det på konferansen påpekt at de strenge verne- og ferdningsbestemmelsene ofte skaper vanskeligheter for å styrke næringsgrunnlaget til mange bruk, og statssekretær Helge Kongshaug svarte at man nå gjennomgår lover og regler for å få på plass en mer tidsriktig og mer næringsvennlig bruk av i utmarka.



Kongshaug understreket det sterke behovet for nyskapning og kommersialisering for de 60 000 brukene her i landet, og da er fisketurisme en viktig nisje. 130 000 tyskere og nederlendere kommer til Norge hvert år og for dem er fiske og andre naturbaserte opplevelser den viktigste grunnen til at de kommer. Regjeringen er opptatt av å utvikle fisketurismen og bygdeutviklingsmidler og SND har prioritert et utmarksbasert reiseliv i sin nye handlingsplan, sa Kongshaug.

Forbud mot å slippe ut igjen laks kan slå negativt ut for fisketurismen!




I morgen er det ventet en sterk debatt om det nye forslaget til forbud mot fang- og slipp-prinsippet. Siden det for utenlandske sportsfiskere, og spesielt de pengesterke engelske og amerikanske gjestene, anser det for uakseptabelt å drepe stangfanget laks, kan en slik lov virke bremsende og negativt på utviklingen av laksefisketurismen i Norge.




Utenlandske sportsfiskere er forbauset over at mens norske myndigheter tillater at tonnevis av fisk dør i garn, er man opptatt av å nekte sportsfiskere å sette ut igjen egen fisk for å begrense uttaket og spare bestandene.




Laksefiskeskribenten Mikael Frødin fastlo at selve handlingen – det å kjøre og lande laksen, er den samme om man dreper den eller slipper den ut igjen. Og når handlingen er den samme, bør valget være greit, når fisken først er landet. Det må være mer etisk riktig, og bedre for laksen og laksebestanden, at den får friheten tilbake enn å bli kakka i hodet, sa han.




I den etiske debatten om fang og slipp-prisippet er det ingen som stiller spørsmålet om hvordan man akter å kontrollere at fiskere virkelig tar livet av fangsten sin. Etter Fiskeguidens mening er dette er dusteforbud. Tenk at du risikrerer å bli for å miste en fisk mens du tar den av kroken eller mister den i fjæresteinene!




Mer naturaktivitet!




Konsernsjef Marvin Wiseth i Sparebanken Midt-Norge understreket at han verken er laksefisker eller liker å spise laks. Likevel er han svært opptatt av lakseturismen. Det legges en stadig økende vekt på aktiv naturopplevelse og fisketurismen er en viktig del av denne trenden. Vi må styrke produktene og markedsføringen, sa han, og understreket hvilken gedigen gevinst det er å hente dersom vi gjør dette riktig. I Skottland er det elver der verdien av en stangfisket laks ligger på 10 000 kroner pr.kilo, mens kjøttverdien av en stangfanget Namsen-laks ligger på en tusenlapp. I Norge blir 55 prosent av laksen tatt i garn i sjøen, mens resten blir fanget i elvene. Ved å øke elvefisket til fordel for sjøfisket, vil man her kunne oppnå langt større inntekter, sa han.




Modighet,kreativitet og samarbeide.




Forskningsdirektør Norunn Myklebust i Norsk Institutt for Naturforskning konkluderte i sitt innlegg at ved å vise større modighet, kreativitet og samarbeide mellom landbruket og reiselivsnæringen vil kunne doble verdiskapningen ved turistbasert utmarksnæring med laksefiske som primærprodukt.



Hun henviste til det nye nasjonale pilotprosjektet i Nausta , der man over en 10 års periode vil utvikle en moderne lakseforvaltning og næringsutvikling. Visjonen er å skape en modell for turistfiske som er basert på kunnskaper, moderne forvaltning og finansiering.




Færre laksefiskere




Forskeren Øystein Aas ved Norsk Institutt for Naturforskning antar at det i dag er 120 000 – 150 000 som fisker laks i Norge. De fleste er nordmenn, men det finnes også mange svenske, danske og finske fiskere. Han viste til de store svingninger i interessen for laksefiske, og stilte seg spørsmålet hva som har skjedd siden toppåret 1989 , da vi hadde 290 000 laksefiskere i norske vassdrag. Og hvorfor har man ikke har sett tendenser til oppsving i interessen i de to-tre siste gode lakseårene?

( foto: Eivind Fossheim)