Fiskeguiden.no

Nyheter, reportasjer og 2500 norske fiskeplasser

Forskere fisker etter ferske fakta i norske innsjøer

– Fisken er roligere og svømmer mindre i stim om natten, sier Knut Andreas Eikland Bækkelie i Norsk institutt for naturforskning. Han har, sammen med flere forskere i NINA, brukt sommeren på å finne bittesmå fisk på 0,5 gram til store gjedder på flere kilo. I år har de undersøkt sju nye innsjøer.

De rykker ut når sola har gått ned. Under dekke av nattens mulm og mørke er de utstyrt med to båter, flere garn og ekkolodd. Målet er å fange flest mulig arter i en av Norges største innsjøer.

Foto: Knut Andreas Bækkelie

Foto: Knut Andreas Bækkelie

 

Vet lite om hva som skjuler seg under overflaten

De fleste i Norge har et forhold til noen av de store innsjøene våre, de spiller en viktig rolle i lokal og nasjonal identitet.

Gjende er en brepåvirket og ikonisk fjellsjø som inngikk i årets fiskeundersøkelser. Til høyre i bildet er Besseggen.Foto: Knut Andreas Bækkelie/NINA

Innsjøene brukes blant annet som reservoar for kraftproduksjon, som drikkevannskilde, og som grunnlag for fiske og friluftsliv. Likevel er naturmangfoldet under overflaten i mange tilfelle lite kjent.

I tidligere tider var fisket i de store innsjøene ofte svært viktig for lokal matforsyning og skapte inntekt for mange mennesker. I dag er det fritidsfiske, fiske til husbehov og i noen tilfeller, næringsfiske som fatter interesse.

Til tross for denne interessen er det mange av de store innsjøene våre som sjelden eller aldri er undersøkt. Derfor ble det i 2015 satt i gang to store program for å undersøke og overvåke de store innsjøene i Norge. Miljødirektoratet ga NINA og NIVA (Norsk institutt for vannforskning) oppdraget med å undersøke alle de økologiske elementene i innsjøene.    

Mange av artene i innsjøen er lite kjent, fordi de ikke har vært interessante å fiske. På bildet ei utvokst krøkle som vil sluke en av sine mindre artsfrender. Krøkla er næringsgrunnlaget for storørreten f.eks. i Mjøsa. De er ofte en viktig matkilde for større fisk. Foto: Knut Andreas Bækkelie/NINA

Fra én til 15000 fisk i trål-posen

Det har, tidvis, vært en utfordrende jobb.

– For å få en helhetlig oversikt måtte vi prøve ut metoder for å registrere og fange fisk av ulike størrelser, som lever på forskjellige områder og på ulike dyp i vannet, forteller Bækkelie.

De endte opp med fire metoder:

  • Garnfiske i strandsonen og på større dyp langs bunnen
  • Flytegarn
  • Trål
  • Ekkolodd

– Trålinga foregår ved at vi kjører to båter parallellt som trekker en trål mellom seg, sier Bækkelie.

Det betyr ikke nødvendigvis at de sitter igjen med kilosvis med fisk etter en runde.

– Det er ganske variabelt, og gjenspeiler hvor forskjellig tetthetene kan være. Alt fra én røye etter halvannens time tråling i Eikesdalsvatnet, til 20-40 fisk på timen i de mer produktive ørret og røyevannene, sier Bækkelie. I innsjøer med arter som sik og krøkle fanger trålen gjerne hundre eller tusenvis av fisk.

I tillegg til trålen setter de forskningsgarn på bunnen, fra strandsonen til omkring 50 m dyp. De har maskevidder fra 5-55mm. De har også gjort forsøk med elektrisk fiske med elfiskebåt i Mjøsa.

– Fordelen med elfiskebåten er at vi kan fange mange arter på kort tid, og at fisken fanges levende slik at vi kan sette dem ut igjen etter at de er registrert og målt, sier Bækkelie.

Ulempen er at elfiskebåten bare fanger fisk på grunt vann.

Det kan være helt ulike artssammensetninger i de ulike innsjøene. Her er det gjedde og sik fanget i trål i Krøderen Foto: Knut Andreas Bækkelie/NINA

Med garnfiske og elfiskebåt får forskerne en oversikt over fiskesamfunnets sammensetning av arter, og fordeling i artenes størrelses- og aldersgrupper langs bunnen i innsjøen. Tråling, eller eventuelt flytegarn i innsjøer som ikke kan tråles, gir slik informasjon om fisken i de åpne vannmassene.

Bruker ekkolodd for å finne ut mer

Forskerne bruker vitenskapelig ekkolodd for å beregne tettheten med fisk i innsjøen. Foto: Knut Andreas Bækkelie/NINA

– Med et vitenskapelig ekkolodd kjører vi linjer på kryss og tvers, ofte i et sikksakk-mønster, slik at vi dekker hele innsjøen. Ekkoloddet sender ut akustiske impulser som returnerer som ekko fra svømmeblæren til hver enkeltfisk og fra bunnen, forteller Bækkelie.

Ekkoene registreres og lagres på en datamaskin og blir analysert i løpet av vinteren. Sammen med trålfangstene, kan ekkostyrkefordelingen på ulike dyp fortelle noe om mengden og størrelsesfordelingen av fiskeartene i de åpne vannmassene i en innsjø.

Mjøsa og Øyeren stikker seg ut som de mest artsrike av de store innsjøene våre, med over 20 fiskearter, I den andre enden av skalaen finner vi Lundevatnet på Sørvestlandet, med bare to arter, ørret og røye. 

Overvåker 26 innsjøer over hele landet 

Når forskerne setter sine nye funn sammen med historiske data om for eksempel fiske, får de et grunnlag til å si noe om det unike artsmangfoldet i hver enkelt innsjø.

– Resultatene om fisk, sammen med data om vannkjemi og annet plante- og dyreliv, gir grunnlag for å vurdere hvordan den økologiske tilstanden er i innsjøene. 

– Dette vil også være et grunnlag for videre forskning, så vi kan se hvordan innsjøene endrer seg over tid. Det gir oss også kunnskap for bedre å forstå hvordan økosystemene i de store innsjøene fungerer.

Resultatene av arbeidet blir beskrevet i detaljerte fagrapporter. I tillegg blir det laget faktaark for hver enkelt innsjø.

Her er de første 12 faktaarkene:  

Undersøkelsene 2018 tok for seg følgende innsjøer, faktaark for disse sjøene blir klare i nær framtid: 

  • Mjøsa 
  • Krøderen 
  • Møsvatn 
  • Altevatnet 
  • Takvatnet 
  • Iesjavri  
  • Stuorajavri 

I  2019 er det gjort fiskeundersøkelser i disse innsjøene:  

  • Randsfjorden 
  • Tyrifjorden 
  • Nisser 
  • Norsjø 
  • Eikeren 
  • Gjende 
  • Tinnsjå

Kontakt:

Karl Øystein Gjelland

Kategori: