Fiskeguiden.no

Nyheter, reportasjer og 2500 norske fiskeplasser

Ørreten tar lemen i elver og vann både på Hardangervidda og i andre fjellområder

Som sportsfisker på mine turer inn i Kvenna på Hardagervidda har jeg et par ganger opplevd at svømmende lemen plutselig har forsvunnet på sine krysninger av elva og har to ganger fått ørret på kroken med lemen i magen. Derfor sperret jeg øynene da jeg i dag leste denne artikkelen til journalist Bård Amundsen i Forskning.no, skriver Eivind Fossheim i dagens utgave av nettmagasinet Fiskeguiden.no. Han gjengir derfor her også  den interessante artikkelen fra dagens Forskning.no.

En lemen svømmer på vannflaten. Så blir den borte. Hva hendte?

Journalist Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

  

Lemen som legger på svøm og forsvinner har vært et mysterium. Generasjoner av nordmenn har spekulert på dette.

Noen har selv vært øyevitne til at lemen plutselig bare blir borte ute på vannet.

– Jeg er ikke den første som beskriver dette.

– Men jeg har aldri sett noen andre skrive en vitenskapelig artikkel om fenomenet, sier naturforsker og professor emeritus Reidar Borgstrøm ved universitetet NMBU i Ås til Forskning.no. som bygger godt opp om erfaringene fra Fossheims fisketurer på Hardangervidda.

I fjor sommer dro en gruppe mastergradsstudenter ved Institutt for naturforvaltning på NMBU sammen med Borgstrøm til ei hytte ved Øvre Heimdalsvatn, ikke langt fra Gjende og veien over Valdresflya i Jotunheimen.

Her har studenter og forskere i flere år fulgt med på ørreten i det ikke særlig store fjellvannet. Et par ganger har de funnet rester i magesekken på fisken etter det de mener må være smågnagere som lemen og mus.

I fjor sommer gikk Ås-studentene og professoren mer systematisk til verks. Det ble til en forskningsartikkel i tidsskriftet Naturen.

22 prosent hadde spist lemen

Offisielt heter det seg at ørreten lever av insekter, små krepsdyr og småfisk.

Forskningen i vannet på Valdresflya i fjor sommer kan tyde på at ørreten har en mer allsidig diett enn dette – iallfall når det er mye lemen og mus.

Under fisket i Øvre Heimdalsvatn i slutten av august og begynnelsen av september i 2018, dro forskeren og studentene hans opp til sammen 27 ørret som målte mellom 36 og 48 centimeter.

Av disse hadde seks fisk (22 prosent) spist smågnagere. Alle seks hadde satt til livs hver sitt lemen. En av ørretene hadde i tillegg både en fjellmarkmus og en markmus i magesekken.

Denne ørreten på nesten 1,2 kilo hadde en lemen, en fjellmarkmus og en markmus i magesekken. (Foto fra forskningsartikkelen)Denne ørreten på nesten 1,2 kilo hadde en lemen, en fjellmarkmus og en markmus i magesekken. (Foto fra forskningsartikkelen)

Kan spise mye lemen

– Vi antar ut fra dette at smågnagere kan utgjøre et formidabelt tilskudd av næring fra land til ørretbestanden i Øvre Heimdalsvatn, de årene hvor det er mye smågnagere, sier Reidar Borgstrøm til forskning.no.

Ørretbestanden i Øvre Heimdalsvatn er lite beskattet. Den pensjonerte men fortsatt aktive forskeren anslår at en relativt stor del av ørreten i vannet er eldre enn ti år, noen helt oppe i tjue år. Mye av fisken i fjellvannet er på over 40 centimeter og noen få er over 50 centimeter.

I 2017 anslo forskeren at tallet på ørreter over 36 centimeter i Øvre Heimdalsvatn lå på omkring 1200.

– Det betyr at nærmere 300 store ørreter i vannet kan ha hatt et smågnagermåltid i starten av september 2018. Om ørretene spiste like mye smågnagere før på sommeren og fortsatte med det seinere på høsten, så blir det mange lemen.

– Og sånn som dette er det jo antakelig i alle vann på fjellet hvor det finnes store ørret, sier professoren, og legger til at folk også har funnet smågnagere i magen på store røyer.

Fakta om lemen

  • Lemen er en smågnager i hamsterfamilien. Den er mest vanlig i fjellet.
  • Lemen utgjør en viktig næringskilde for rovdyr, rovfugler og ugler.
  • Arten har svært høy reproduksjon. Et lemen kan få 3-5 kull med unger i løpet av en sommer, og 8-10 unger i hvert kull.
  • Det kan gå 3, 4 eller 5 år mellom hvert toppår for lemen. I lemenår kan man se hundrevis av dyr i fjellet. 
  • En betydelig del av verdens lemen lever i Norge.

Kilde: Naturarkivet.no

Vil finne svaret

Smågnagerbestanden i fjellet varierer veldig mye.

Hva som gir de store svigningene er ikke biologene enige om. Da forskning.no i 2015 spurte fire norske biologer om hvorfor vi får museår og lemenår, så pekte svarene deres i ulike retninger.

Men en ting som er sikkert er at når det er lemenår hvert tredje til femte år, så blir det mye mer mat til rovfugler, ugler, rev og røyskatt. Slik kan populasjonene av disse dyrene vokse kraftig. For deretter å gå ned igjen årene etter.

– Sommeren 2018 var det en god del lemen i fjellet og vi så lemen svømmende på Øvre Heimdalsvatn tidlig i juli. Når det ble september så vi fortsatt døde lemen som fløt på vannet. Det kan tyde på at lemen var tilgjengelig for store ørreter over lang tid denne sommeren.

Nå spør Ås-forskeren seg om fjellørretens konsum av smågnagere faktisk er så omfattende at det har betydning for bestanden av store ørreter og kanskje også store røyer. Blir det mer og større fisk etter lemenår, akkurat som det blir mer av andre predatorer?

Professor Borgstrøm mener det må la seg gjøre å finne ut av dette.

Han og kolleger vil nå drive årlige innsamlinger av store ørret fra Øvre Heimdalsvatn, for å se om bestanden svinger i takt med lemenår.

Kilde:

Reidar Borgstrøm: «Smågnagarar kan vera viktig aurenæring», tidsskriftet Naturen 2-2019. Tidsskriftet.

Kategori: